Habakkuk 3:16

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg hørte det, og mitt indre skjalv; ved lyden dirret leppene mine. Det kom råte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto. Jeg vil vente stille på nødens dag, når han drar opp mot folket for å angripe oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Jeg hørte det, og mitt indre skalv. Mine lepper dirret ved røsten. Råttenhet trengte inn i mine bein, og jeg skalv der jeg stod. Men jeg skal finne ro på nødens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da jeg hørte det, skalv min mage; mine lepper skalv ved lyden. Råttenhet kom inn i mine ben, og jeg skalv i meg selv, så jeg kan hvile på trengselens dag. Når han stiger opp mot folket, vil han invadere dem med sine styrker.

  • Norsk King James

    Da jeg hørte dette, skalv kroppen min; leppene mine dirret ved stemmen; en dyp frykt fylte meg, og jeg skalv innvendig, for jeg kunne ikke finne ro på trengselens dag: når han kommer til folket, vil han overmanne dem med sin hær.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jeg hørte det, og mitt indre skalv, mine lepper dirret av lyden. Råten kom i mine bein, og det rystet meg der jeg sto. Jeg vil vente i ro på nødens dag, når han kommer opp mot folkene som angriper oss.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jeg hørte det, og mitt indre skalv, ved lyden bevet mine lepper. Forråtnelse kom inn i mine ben, og under meg skalv jeg. Men jeg skal hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket som angriper oss.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da jeg hørte dette, skalv min kjerne; mine lepper dirret ved lyden – råte fylte mine ben, og jeg skalv innerst i meg, for å finne ro på trengselens dag; når han nærmer seg folket, vil han overfalle dem med sine hærer.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    I heard, and my heart pounded; my lips quivered at the sound. Decay crept into my bones, and I trembled where I stood. Yet I will wait patiently for the day of calamity to come upon the nation invading us.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Jeg hørte det, og min Bug foruroligedes, mine Læber bævede for Lyden, der kom Raaddenhed i mine Been, og jeg foruroligedes paa mit Sted, paa det jeg maa hvile paa Nødens Dag, naar han drager op imod Folket, han, som skal føre Krigsmagt over det.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.

  • KJV 1769 norsk

    Da jeg hørte det, skalv magen min; leppene mine beveget seg ved stemmen; råte kom inn i beina mine, og jeg skalv i meg selv, så jeg kunne hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine hærer.

  • KJV1611 – Modern English

    When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice; decay entered my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble. When he comes up to the people, he will invade them with his troops.

  • King James Version 1611 (Original)

    When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jeg hørte, og kroppen min skalv. Leppene mine bævet ved stemmen. Råttenskap kom inn i mine ben, og jeg skjelver der jeg står, for jeg må vente stille på trengselens dag, for folkets angrep som kommer mot oss.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Jeg har hørt, og magen rister, Ved lyden skjelver leppene mine, råte kommer inn i knoklene mine, Og på plassen min skjelver jeg, Så jeg kan ha ro på nødens dag, Ved folkets komme opp, han overvinner det.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da jeg hørte det, skalv mitt indre, og leppene dirret ved lyden; mine knokler ble svake, og mine skritt ble usikre under meg: jeg uttrykte sorgens lyd på trengselens dag, når hans styrker kom opp mot folket i bands.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    I heard, and my body trembled, My lips quivered at the voice; Rottenness entereth into my bones, and I tremble in my place; Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people that invadeth us.

  • King James Version with Strong's Numbers

    When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.

  • Coverdale Bible (1535)

    Whe I heare this, my body is vexed, my lippes tremble at ye voyce therof, my bones corruppe, I am afrayed where I stonde. O that I might rest in the daye of trouble, that I might go vp vnto oure people, which are alredy prepared.

  • Geneva Bible (1560)

    When I heard, my bellie trembled: my lippes shooke at the voyce: rottennesse entred into my bones, and I trembled in my selfe, that I might rest in the day of trouble: for whe he commeth vp vnto the people, he shall destroy them.

  • Bishops' Bible (1568)

    When I hearde, my belly trembled, my lippes shoke at the voice, rottennesse entred into my bones, & I trembled in my selfe, that I might rest in the day of trouble: for when he commeth vp vnto the people, he shall destroy them.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.

  • Webster's Bible (1833)

    I heard, and my body trembled. My lips quivered at the voice. Rottenness enters into my bones, and I tremble in my place, Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people who invade us.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    I have heard, and my belly trembleth, At the noise have my lips quivered, Rottenness doth come into my bones, And in my place I do tremble, That I rest for a day of distress, At the coming up of the people, he overcometh it.

  • American Standard Version (1901)

    I heard, and my body trembled, My lips quivered at the voice; Rottenness entereth into my bones, and I tremble in my place; Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people that invadeth us.

  • American Standard Version (1901)

    I heard, and my body trembled, My lips quivered at the voice; Rottenness entereth into my bones, and I tremble in my place; Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people that invadeth us.

  • Bible in Basic English (1941)

    Hearing it, my inner parts were moved, and my lips were shaking at the sound; my bones became feeble, and my steps were uncertain under me: I gave sounds of grief in the day of trouble, when his forces came up against the people in bands.

  • World English Bible (2000)

    I heard, and my body trembled. My lips quivered at the voice. Rottenness enters into my bones, and I tremble in my place, because I must wait quietly for the day of trouble, for the coming up of the people who invade us.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Habakkuk Declares His Confidence I listened and my stomach churned; the sound made my lips quiver. My frame went limp, as if my bones were decaying, and I shook as I tried to walk. I long for the day of distress to come upon the people who attack us.

Henviste vers

  • Dan 10:8 : 8 Så ble jeg alene og så dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg; glansen i mitt utseende ble forvandlet og bleknet, og jeg hadde ikke lenger styrke.
  • Hab 3:2 : 2 Herren, jeg har hørt ryktet om deg, jeg ble grepet av frykt. Herren, hold ditt verk i live i årenes løp, gjør det kjent i årenes løp. I vrede, husk å vise barmhjertighet.
  • Hab 1:5-9 : 5 Se blant folkene, se, og bli slått av undring! For jeg gjør en gjerning i deres dager – dere vil ikke tro det når det blir fortalt. 6 For se, jeg reiser opp kaldeerne, det grusomme og hissige folket, som drar vidt omkring på jorden for å ta i eie boliger som ikke er deres. 7 Fryktinngytende og forferdelig er han; fra ham selv går hans rett og hans storhet ut. 8 Hestene hans er raskere enn leoparder, mer glupske enn ulver om kvelden. Rytterhæren hans farer fram, rytterne kommer langveisfra; de flyr som ørnen når den stuper for å ete. 9 Alle kommer for å gjøre vold; ansiktene deres er vendt framover. De samler fanger som sand. 10 Han spotter konger, og fyrster er en spøk for ham. Han ler av hver festning; han hoper opp jord og tar den. 11 Så farer han videre som vinden og drar fram; han blir skyldig – hans egen kraft er hans gud.
  • Jer 15:10-11 : 10 Ve meg, mor, at du fødte meg – en mann til strid og trette for hele landet! Jeg har ikke lånt ut, og de har ikke lånt til meg, men alle sammen forbanner meg. 11 Herren sa: Sannelig, jeg vil styrke deg til det gode; sannelig, jeg lar fienden bønnfalle deg i ulykkens tid og i trengselens tid.
  • Jer 23:9 : 9 Om profetene: Mitt hjerte er knust i meg, alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en som vinen har overmannet, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.
  • Jer 25:9-9 : 9 se, jeg sender bud og henter alle slektene i nord, sier Herren, og Nebukadnesar, kongen i Babel, min tjener. Jeg fører dem mot dette landet og dets innbyggere og mot alle disse folkene rundt omkring. Jeg vier dem til bann og gjør dem til ødemark og til skrekk og til spott, til evige ruiner. 10 Jeg gjør slutt hos dem på lyden av jubel og lyden av glede, på brudgommens og brudens røst, på lyden av kvernen og lyset fra lampen. 11 Hele dette landet skal bli til ødemark og til skrekk, og disse folkene skal tjene kongen i Babel i sytti år.
  • Jer 45:3-5 : 3 Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mitt sukk, og hvile fant jeg ikke. 4 Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – ja, hele landet. 5 Og du, vil du søke store ting for deg selv? Søk dem ikke! For se, jeg fører ulykke over alle mennesker, sier Herren. Men jeg vil gi deg livet ditt som bytte overalt hvor du går.
  • Esek 3:14 : 14 Ånden løftet meg og tok meg med seg. Jeg gikk bitter og vred i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
  • Esek 9:4-6 : 4 Og Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle avskyelighetene som blir gjort i den.» 5 Og til de andre sa han i mine ører: «Gå gjennom byen etter ham og slå! La ikke øynene deres skåne, og vis ingen medlidenhet.» 6 «Gamle og unge, jomfruer, barn og kvinner skal dere drepe til utslettelse. Men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved min helligdom.» Og de begynte med de eldste mennene som sto foran huset.
  • Dan 8:27 : 27 Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
  • 5 Mos 28:49-52 : 49 Herren skal føre over deg et folk langt borte, fra jordens ende, slik ørnen flyr raskt – et folk hvis språk du ikke forstår. 50 Et folk med hardt ansikt, som ikke viser respekt for den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 Det skal ete frukten av buskapen din og frukten av jorden din til du er utryddet; det skal ikke la deg bli igjen korn, ny vin og olje, avkom av storfeet ditt og lam av småfeet ditt, til det har ødelagt deg. 52 Det skal beleire deg i alle dine byer, til dine høye og befestede murer som du stoler på, faller i hele ditt land; og det skal beleire deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud har gitt deg.
  • 2 Kong 24:1-2 : 1 I hans dager rykket Nebukadnesar, kongen i Babylon, fram, og Jojakim ble hans vasall i tre år. Så vendte han om og gjorde opprør mot ham. 2 Da sendte Herren mot ham flokker av kaldeere og flokker av arameere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, etter Herrens ord som han hadde talt gjennom sine tjenere profetene.
  • Sal 91:15 : 15 Han kaller på meg, og jeg svarer ham; jeg er med ham i nød, jeg frir ham ut og gir ham ære.
  • Sal 94:12-13 : 12 Salig er den du tukter, Herre, og som du lærer av din lov. 13 For å gi ham ro på ulykkesdager, inntil det graves en grav for den onde.
  • Sal 119:120 : 120 Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine dommer.
  • Jes 26:20-21 : 20 Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dine dører bak deg! Skjul deg en liten stund, til vreden går over. 21 For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres skyld. Jorden skal avdekke sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.
  • 2 Tess 1:6-9 : 6 For det er jo rett hos Gud å gjengjelde med trengsel dem som plager dere, 7 og å gi dere som blir plaget, lettelse sammen med oss, når Herren Jesus åpenbares fra himmelen med sine mektige engler, 8 i flammende ild, idet han fullbyrder straff over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke lyder evangeliet om vår Herre Jesus Kristus. 9 De skal lide straff: evig fortapelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans makts herlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    14kom frykt over meg og skjelving, og alle mine knokler skalv.

    15En ånd strøk forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.

  • 19Mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Veggene i hjertet mitt skjelver, hjertet hamrer i meg; jeg kan ikke tie. For lyden av horn har min sjel hørt, krigsalarmen.

  • 76%

    3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.

    4Hjertet mitt virrer, skrekk slår meg. Skumringen som var min lyst, er blitt til redsel for meg.

  • 1Ja, ved dette skjelver hjertet mitt og vil rive seg løs fra sitt sted.

  • 75%

    24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.

    25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå! For fienden har sverd, det er terror på alle kanter.

  • 75%

    24For mine sukk kommer før maten, og mine brøl strømmer som vann.

    25For det jeg fryktet, har kommet over meg; det jeg gruet for, har rammet meg.

    26Jeg fikk ikke ro, ikke fred, jeg fikk ingen hvile; så kom uro.

  • 75%

    4For fiendens røst og for de ugudeliges undertrykkelse—de velter ondskap over meg, i vrede hater de meg.

    5Mitt hjerte vrir seg i meg, dødens redsler har falt over meg.

  • 17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,

  • 6Når jeg minnes det, blir jeg forferdet, og en skjelving griper kroppen min.

  • 74%

    20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

    21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.

  • 3For da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring dagen lang.

  • 5For så sier Herren: Vi har hørt et rop av skjelving, frykt og ikke fred.

  • 21for å gå inn i klippenes huler og bergkløftenes sprekker for Herrens redsel og hans herlige velde, når han reiser seg for å skremme jorden.

  • 27Mitt indre koker og finner ingen ro; nødens dager kommer imot meg.

  • 15Da ble Edoms høvdinger forferdet; skjelv grep Moabs mektige; alle som bor i Kanaan, smeltet bort.

  • 73%

    15Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!

    16Fra Dan høres snøftingen av hans hester; ved lyden av vrinskingen fra hans sterke hingster skjelver hele landet. De kommer og fortærer landet og alt som fyller det, byen og dem som bor der.

  • 13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

  • 7Under nød så jeg Kusjans telt, teltene i Midjans land skalv.

  • 73%

    2Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å fortære mitt kjøtt – mine fiender og motstandere – da snublet og falt de.

    3Om en hær slår leir mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte. Om krig reiser seg mot meg, da er jeg likevel trygg.

  • 7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal mot helligdommene og profeter mot Israels land.

  • 10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.

  • 10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»

  • 6For et folk har rykket inn i landet mitt, mektig og uten tall; tennene dets er som en løves, det har hjørnetenner som en løvinne.

  • 3Hele dagen jager mine fiender meg; mange kjemper mot meg i overmot.

  • 3Ved larmens røst flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslagene spredt.

  • 72%

    15Derfor skremmes jeg for hans ansikt; når jeg grunner på det, frykter jeg for ham.

    16Gud har gjort hjertet mitt svakt; Den Allmektige har forferdet meg.

  • 19Herren, min styrke og min borg, min tilflukt på nødens dag! Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: «Sannelig, løgn er det våre fedre har arvet—tomhet som ikke gagner.»

  • 71%

    10Foran dem skjelver jorden, himmelen rister. Sol og måne blir mørke, stjernene mister sin glans.

    11Herren lar sin røst lyde foran sin hær. For hans leir er meget stor, den som fullbyrder hans ord, er mektig. Ja, Herrens dag er stor og svært skremmende – hvem kan holde den ut?

  • 14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.

  • 7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.

  • 16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, en borg for Israels barn.

  • 6Folkene skjelver for dem, alle ansikter blekner.

  • 20Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dine dører bak deg! Skjul deg en liten stund, til vreden går over.

  • 19I min nidkjærhet, i min brennende harme, har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.

  • 15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.

  • 5Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.

  • 23For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde.

  • 10Mengden av hestene hans skal dekke deg med støvet sitt; ved larmen av rytter, hjul og stridsvogn skal murene dine skjelve når han går inn gjennom portene dine, som en går inn i en by som er brutt igjennom.

  • 15Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.