Esekiel 38:19
I min nidkjærhet, i min brennende harme, har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende harme, har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet og i min brennende vrede har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I min nidkjærhet, i min brennende harme taler jeg. Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet, i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli en stor skjelving i Israels land.
For i min misunnelse og i ilden av min vrede har jeg talt, Sannelig, den dagen skal det skje en stor rystelse i Israels land;
I min sjalusis glød og i min vredes ild har jeg talt: På den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
I Min nidkjærhet og Min brennende harme har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land,
For i min misunnelige glød og mitt raseri har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i landet Israel;
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land,
I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
In my zeal and fiery wrath I declare: On that day, there will be a great earthquake in the land of Israel.
I min nidkjærhet, i min veldig vrede, taler jeg: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
Thi jeg haver talet (dette) i min Nidkjærhed, i min Grumheds Ild, at paa den samme Dag skal (visseligen) være en stor Bævelse i Israels Land.
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For i min nidkjærhet og i mitt vredes flamme har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli en stor skjelving i Israels land,
Og i min iver, i min brennende vrede, har jeg talt: På den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For i min nidkjærhet og med mitt vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.
For i min vreds ild har jeg sagt: Sannelig, den dagen vil det være en stor rystelse i Israels land;
For in my gelousy and hote displeasure I haue deuysed, that there shalbe a greate trouble in the londe of Israel at that tyme.
For in mine indignation and in the fire of my wrath haue I spoken it: surely at that time there shalbe a great shaking in the land of Israel,
For in my ielousie and fire of my wrath haue I spoken it, surely at that time ther shalbe a great shaking in the lande of Israel.
For in my jealousy [and] in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
And in My zeal, in the fire of My wrath, I have spoken: Is there not in that day a great rushing on the land of Israel?
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
For in the fire of my wrath I have said, Truly, in that day there will be a great shaking in the land of Israel;
For in my jealousy and in the fire of my wrath have I spoken, Surely in that day there shall be a great shaking in the land of Israel;
In my zeal, in the fire of my fury, I declare that on that day there will be a great earthquake in the land of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet. I de siste dager skal det skje: Jeg fører deg mot mitt land for at folkene skal kjenne meg når jeg viser meg hellig på deg for deres øyne, Gog.
17Så sier Herren Gud: Er du ikke han som jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager, år etter år, profeterte at jeg skulle føre deg mot dem?
18På den dagen, den dagen når Gog kommer mot Israels land, sier Herren Gud, da skal min harme stige opp i min vrede.
20Da skal sjøens fisk, himmelens fugler, markens dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, bergskrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
21Jeg kaller sverdet mot ham over alle mine fjell, sier Herren Gud. Hver manns sverd skal vendes mot hans bror.
22Jeg holder dom med ham med pest og blod. Jeg lar styrtregn og store haglsteiner, ild og svovel, hagle over ham og over hans hærer og over de mange folk som er med ham.
23Jeg vil gjøre meg stor, vise meg hellig og gjøre meg kjent for mange folks øyne. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted i Herren, Allhærs Guds, vrede, på hans brennende vredes dag.
5Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som tok landet mitt til eiendom med hjertets glede og dyp forakt for å gjøre dets utmarker til rov.
6Derfor skal du profetere om Israels jord og si til fjellene og haugene, til bekkdragene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og min vrede har jeg talt, fordi dere har båret folkenes spott.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, en borg for Israels barn.
5Ute på den åpne marken skal du falle, for jeg har talt, sier Herren GUD.
6Jeg sender ild over Magog og over dem som bor trygt i kystlandene. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
8Vent derfor på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som vitne. For min dom er å samle folk og føre sammen riker, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede; for i min nidkjærhets ild skal hele jorden fortæres.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
13Da skal min vrede få sin ende; jeg lar min harme legge seg over dem og blir tilfredsstilt. Og de skal kjenne at jeg er Herren; jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme over dem.
8Se, det kommer og blir oppfylt, sier Herren GUD. Det er den dagen jeg har talt om.
14Derfor, profetér, menneske, og si til Gog: Så sier Herren Gud: Skal du ikke vite det på den dagen når mitt folk Israel bor trygt?
14Jeg legger min hevn på Edom ved mitt folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
6For så sier Herren over hærskarene: Enda en gang, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært. For han gjør ende, ja, en brå og fullstendig tilintetgjørelse av alle som bor på jorden.
13Derfor, så sier Herren Gud: I min harme lar jeg en stormvind bryte løs, i min vrede kommer et styrtregn, og i raseri haglsteiner til å ødelegge.
8Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.
21Jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes der inne.
22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes der inne. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.
23Herrens ord kom til meg, og det lød:
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, svulmer og synker som elven i Egypt.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
2Jeg vender deg om og lokker deg, jeg fører deg opp fra det ytterste nord og bringer deg mot Israels fjell.
6Fra Herren, Allhærs Gud, blir du hjemsøkt med torden og jordskjelv og veldig drønn, med storm og uvær og flammen av en fortærende ild.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ruin; stoltheten over dets styrke skal opphøre. Israels fjell skal ligge øde, så ingen går der.
22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
2Så sier Herren over hærskarene: Jeg brenner av sterk iver for Sion; med stor harme er jeg nidkjær for henne.
30Herren lar sin majestetiske røst bli hørt og lar sin utstrakte arm bli sett i brennende vrede og med en flamme av fortærende ild, i storm, skybrudd og haglsteiner.
1Blås i horn på Sion, gi alarm på mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, ja, den er nær.
11derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg etter din vrede og etter din nidkjærhet, som du viste i ditt hat mot dem. Og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg.
5Jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og i stor vrede.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og gledet deg i hjertet med all din hån mot Israels land,
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der, må sørge. Hele landet hever seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
8Etter mange dager skal du bli mønstret. I de siste år skal du komme til et land som er gjenreist etter sverdet, samlet fra mange folk, til Israels fjell som lenge lå øde. Det er ført ut fra folkene, og de bor trygt, alle sammen.
13Den dagen skal det komme stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hver sin næstes hånd, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
8Og jeg gjør landet til en ødemark fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
9Jeg fyller mange folks hjerter med uro når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land som du ikke kjenner.
15For se, Herren kommer i ild, hans vogner som en virvelstorm, for å la sin vrede komme i harme og sin refselse i flammende ild.
14Jeg setter ild på muren i Rabba; den skal fortære palassene der, under krigsrop på kampens dag, i storm på uværets dag.
17Rop og klag, menneskesønn! For det er over mitt folk; det rammer alle Israels fyrster. De er overgitt til sverdets redsel sammen med mitt folk. Derfor, slå deg på låret!
21Jeg setter min herlighet blant folkene. Alle folkene skal se den dommen jeg har fullbyrdet, og min hånd som jeg har lagt på dem.