Jesaja 37:27
Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
Deres innbyggere var maktløse, de ble forferdet og til skamme. De ble som markens gress, som grønt urter, som gress på tak og som korn som visner før det er vokst opp.
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
Deres innbyggere var derfor av liten kraft; de ble forferdet og til skamme, og ble som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, som korn som er svidd av før det vokser opp.
Derfor var innbyggerne deres maktesløse; de ble forferdet og forvirret, som gresset på marken, det grønne urtet, og som gresset på takene, som kornet som visner før det vokser.
De som bor i dem, er maktesløse, skrekkslagne og forvirret; de er som gress på markene, som grønn vegetasjon, gress på takene, fortørkede strå før de har vokst opp.
Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp.
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
«Derfor var deres innbyggere svake; de ble forbløffet og forvirret. De ble som markens gress, grønt ugress, som gress på hustak og som korn som rives bort før det rekker å spire.»
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
Deres innbyggere var maktesløse, forskrekket og skamfulle. De var som gress på marken, som grønt gress, som gress på taket, svidd før det vokser opp.
Their inhabitants, stripped of strength, were dismayed and put to shame. They were like grass in the field, tender green shoots, grass on the housetops, scorched before it grows up.
Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp.
Og de, som boede deri, bleve afmægtige, vare knuste og beskjæmmede; de bleve som Græs paa Marken og (som) de grønne Urter, (som) Hø paa Tagene og en (forbrændt) Ager, før (Kornet) staaer (i Ax).
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Deres innbyggere hadde liten makt, de var skremt og skamfølte; de var som gress på marken, grønt gress, gresset på hustakene, svidde før de spirer.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blighted before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.
Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forskrekket og forstyrret. De var som gress av marken, som øm gress og gress på hustakene, som korn før det vokser opp.
Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp.
Derfor hadde deres innbyggere ingen kraft, de ble redde og skamfulle; de var som markens gress, grønt gress, som gress på hustak, som brødskudd før de vokser.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
For their inhabitours shalbe like lame men, brought in feare & confounded. They shalbe like the grasse & grene herbes in the felde, like the hay vpo house toppes, that wythereth, afore it be growne vp.
Whose inhabitants haue small power, and are afrayd & confounded: they are like the grasse of the field & greene herbe, or grasse on the house tops, or corne blassed afore it be growen.
For their inhabitours shalbe like lame men brought in feare and confounded: they shalbe lyke grasse and greene hearbes in the fielde, lyke the hay vpon house toppes, that wythereth before it be growen vp.
Therefore their inhabitants [were] of small power, they were dismayed and confounded: they were [as] the grass of the field, and [as] the green herb, [as] the grass on the housetops, and [as corn] blasted before it be grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
And their inhabitants are feeble-handed, They were broken down, and are dried up. They have been the herb of the field, And the greenness of the tender grass, Grass of the roofs, And blasted corn, before it hath risen up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field `of grain' before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
This is why their townsmen had no power, they were broken and put to shame; they were like the grass of the field, or a green plant; like the grass on the house-tops, which a cold wind makes waste.
Therefore their inhabitants had little power. They were dismayed and confounded. They were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like a field before its crop has grown.
Their residents are powerless; they are terrified and ashamed. They are as short-lived as plants in the field or green vegetation. They are as short-lived as grass on the rooftops when it is scorched by the east wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
6De skal bli som gresset på taket, som visner før det skyter opp.
2For de blir snart slått ned som gresset, de visner som den grønne eng.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har deres stubb slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner, og stormen fører dem bort som strå.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
12Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.
11Bli til skamme, dere bønder; hyl, dere vinbønder, over hvete og bygg, for åkerens høst er gått tapt.
24De blir opphøyet en kort stund, så er de borte; de blir bøyd ned som alle andre og samles inn, og som aksens topp skjæres de av.
16For å gjøre landet deres til en ødemark, til evig hån; hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og riste på hodet.
17Dine fyrster er som gresshopper, dine offiserer som en horde av gresshopper som slår seg ned i murene på en kald dag. Når solen går opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av.
10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet gresshopper da etterveksten begynte å spire – etter kongeslåtten.
3Derfor skal de bli som en morgensky, som dugg som tidlig forsvinner, som agner som feies bort fra treskeplassen, som røyk fra ljoren.
18De blir som halm for vinden, som agner stormen fører bort.
6For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.
11Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.
24Derfor, slik ildens tunge fortærer halm og tørrgress synker sammen i flammen, skal roten deres bli som råte, og blomsten deres stige opp som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
12Folkene blir som kalkbrenning, som avkappede torner som tennes og brenner i ild.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
10For de er som en sammenfiltret tornhekk og som drukne av sitt drikkegilde; de blir fortært som knusktørr halm.
6Om morgenen spirer det og blomstrer, om kvelden visner det og tørker.
7Den uforstandige mann vet det ikke, og dåren forstår dette ikke.
16La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene; må frukten bølge som Libanon. Må de i byen spire fram som gresset på jorden.
9La dem bli som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.
36Dem som blir igjen av dere, vil jeg fylle med motløshet i fiendenes land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som for sverd og falle, uten at noen forfølger.
37De skal snuble, den ene over den andre, som om de flyktet for sverd, men ingen forfølger. Dere skal ikke kunne holde stand mot fiendene deres.
11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
9Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
25Når høyet er borte og det grønne viser seg, blir fjellenes vekster samlet.
19Men hagl skal slå ned når skogen faller, og byen blir lagt lav i dalen.
16Vern om stammen som din høyre hånd har plantet, om sønnen du har gjort sterk for deg.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
19Hvor brått blir de til ødeleggelse! De feies bort, de går under i redsel.
18Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.
4Den visnende blomsten, hans pryd og herlighet på toppen av den fruktbare dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren: Den som får øye på den, knapt har han den i hånden før han sluker den.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
6Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
23De hugger ned skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke gjennomsøkes. For de er mange, mer enn gresshopper, og de kan ikke telles.
5Hopen av dine fiender blir som fint støv, hopen av voldsmenn som agner som blåser bort. Og det skjer plutselig, i et øyeblikk.
4Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker hodet.
13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.