Nahum 3:17
Dine fyrster er som gresshopper, dine offiserer som en horde av gresshopper som slår seg ned i murene på en kald dag. Når solen går opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av.
Dine fyrster er som gresshopper, dine offiserer som en horde av gresshopper som slår seg ned i murene på en kald dag. Når solen går opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av.
Dine kronebærere er som gresshopper, og dine hærførere som store gresshoppesvermer som slår leir i hekkene på en kald dag; men når solen stiger opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av.
Dine fyrster er som gresshopper, dine embetsmenn som en sverm av gresshopper som sitter på murene en kald dag; når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de er blitt av.
Dine kronede er som gresshopper, og dine høvdinger som svermer av gresshopper som slår seg ned i gjerdene på en kald dag. Når solen står opp, flyr de bort, og man vet ikke hvor de er.
Dine ledere er som gresshopper; dine offiserer er som en sverm gresshopper som sitter på gjerder i kulden; solen stiger, og de flyr bort; deres sted er ukjent.
Dine fyrster er som gresshopper, og dine kommandører som store sirisser, som leirer seg i gjerder på en kald dag, men når solen stiger opp, flykter de, og deres sted er ukjent.
Dine ledere er som gresshopper, og dine fyrster som de store gresshoppene, som leirer blant buskene på kalde dager, men når solen stiger, flykter de bort, og deres plass er ukjent.
Dine fyrster er som gresshopper, dine hærførere som store gresshopper som sitter på murene når kulden kommer, men når solen står opp, flyr de bort, og det kjennes ikke hvor de var.
Dine fyrster er som gresshopper, dine kommandanter som en sværm av gresshopper som slår seg ned på murene på en kald dag; når solen stiger, flyr de bort, og ingen vet hvor de er.
Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som de store gresshoppene, som camper i hekkene på en kald dag, men når solen stiger opp flyr de bort, og deres sted er ukjent.
Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som store gresshopper, som leirer seg i hekkene på kalde dager; men når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de har tatt tilflukt.
Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som de store gresshoppene, som camper i hekkene på en kald dag, men når solen stiger opp flyr de bort, og deres sted er ukjent.
Dine fyrster er som gresshopper, dine lensherrer som støtteknepper som legger seg i stormuren på en kjølig dag; når solen stiger, flyr de unna, og ingen vet hvor de er.
Your crowned guards are like locusts, and your officials are like swarms of locusts camping in the walls on a cold day. When the sun rises, they flee away, and no one knows where they are.
Dine fyrster er som gresshopper, dine embetsmenn som svermende gresshopper som sitter på gjerdene i kulen av en kald dag. Når solen står opp, flyr de bort, og hvor de er, vet ingen.
Dine Kronede (ere mange) som Græshopper, og dine Høvedsmænd som meget store Græshopper, de, som leire sig hos Gjærderne i kolde Dage, (men naar) Solen gaaer op, flyve de bort, at det kjendes ikke, hvor Ens Sted af dem var.
Thy crowned are as the locusts, and thy captains as the great grasshoppers, which camp in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Dine kroneprydede er som gresshoppene, og dine høvdinger som store gresshopper, som camper i hegnene på den kalde dagen, men når solen står opp, flykter de bort, og stedet de var er ikke kjent.
Your crowned are as the locusts, and your captains as the great grasshoppers, which camp in the hedges in the cold day, but when the sun arises they flee away, and their place is not known where they are.
Thy crowned are as the locusts, and thy captains as the great grasshoppers, which camp in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Dine vakter er som gresshopper, og dine embetsmenn som sværmer med gresshopper, som setter seg på veggene en kald dag, men når solen viser seg, flyr de bort, og deres sted er ukjent.
Dine kronebærere er som gresshopper, dine fyrster som flokker av gresshopper, som en leirfull dag flakser bort når solen står opp, deres sted er ikke kjent.
Dine fyrster er som gresshopper, og dine stormenn som svermer av gresshopper som leirer seg i hekker på en kald dag, men når solen står opp, flykter de bort, og stedet der de var er ikke kjent.
Dine kronede er som gresshoppene, og dine skrivere som skyene av insekter som gjemmer seg i murene på en kald dag, men når solen står opp, flykter de, og er ikke lenger å se på sitt sted.
Thy lordes are as the greshoppers, & thy captaynes as the multitude of greshoppers: which whe they be colde, remayne in ye hedges: but when the Sonne is vp, they fle awaye, and no ma can tell where they are become.
Thy princes are as the grashoppers, and thy captaines as the great grashoppers which remaine in the hedges in the colde day: but when the sunne ariseth, they flee away and their place is not knowen where they are.
Thy princes are as grashoppers, and thy rulers as great locustes, they swarme in hedges in cold weather, the sunne ariseth and they flee, and the place where they were is not knowen.
Thy crowned [are] as the locusts, and thy captains as the great grasshoppers, which camp in the hedges in the cold day, [but] when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they [are].
Your guards are like the locusts, and your officials like the swarms of locusts, which settle on the walls on a cold day, but when the sun appears, they flee away, and their place is not known where they are.
Thy crowned ones `are' as a locust, And thy princes as great grasshoppers, That encamp in hedges in a day of cold, The sun hath risen, and it doth flee away, And not known is its place where they are.
Thy princes are as the locusts, and thy marshals as the swarms of grasshoppers, which encamp in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Thy princes are as the locusts, and thy marshals as the swarms of grasshoppers, which encamp in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Your crowned ones are like the locusts, and your scribes like the clouds of insects which take cover in the walls on a cold day, but when the sun comes up they go in flight, and are seen no longer in their place.
Your guards are like the locusts, and your officials like the swarms of locusts, which settle on the walls on a cold day, but when the sun appears, they flee away, and their place is not known where they are.
Your courtiers are like locusts, your officials are like a swarm of locusts! They encamp in the walls on a cold day, yet when the sun rises, they fly away; and no one knows where they are.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
16Du har gjort kjøpmennene dine flere enn himmelens stjerner; gresshoppen plyndrer og flyr sin vei.
18Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
3Ved larmens røst flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslagene spredt.
4Byttet deres blir samlet inn som når gresshopper samler, som når en sverm kaster seg over det.
27Gresshoppene har ingen konge, likevel drar de alle ut i ordnede flokker.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
42Alle trærne dine og frukten av jorden din skal insekter ta i eie.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet gresshopper da etterveksten begynte å spire – etter kongeslåtten.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
14Herren over hærskarene har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med folk som en gresshoppesverm, og de skal rope seiersrop over deg.
5Hopen av dine fiender blir som fint støv, hopen av voldsmenn som agner som blåser bort. Og det skjer plutselig, i et øyeblikk.
23De hugger ned skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke gjennomsøkes. For de er mange, mer enn gresshopper, og de kan ikke telles.
17Herren skal la dager komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen i Assyria.
18Den dagen skal Herren plystre på fluen ved endene av Nilens kanaler i Egypt og på bien i Assyria.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i dalbunnene og i fjellkløftene, i alle tornekratt og på alle beitemarker.
3Alle høvdingene dine flyktet sammen; uten bue ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange, de flyktet langt bort.
14Gresshoppene kom opp over hele Egypt og slo seg ned i hele landet; de var svært mange. Før dem hadde det aldri vært slike gresshopper, og etter dem skal det heller ikke komme slike.
12Hennes stormenn—det er ingen der som kan kalles til kongedømme; alle hennes fyrster blir til intet.
7Gresshoppene så ut som hester gjort i stand til krig; på hodene deres var det som kroner av gull, og ansiktene deres var som menneskeansikter.
5Med larm som av vogner hopper de over fjelltoppene, lik lyden av ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.
46Han gav deres avling til gresshoppene, frukten av deres slit til skadedyret.
15Kongen deres skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
5Om tyver kom til deg, om nattens ransmenn (å, hvor er du blitt ødelagt!), ville de ikke stjele det de trenger? Om drueplukkere kom til deg, ville de ikke la etterplukk bli igjen?
6De skal bli som gresset på taket, som visner før det skyter opp.
22Alle dine gjetere blir blåst bort av vinden, og dine elskere går i fangenskap. Da skal du bli til skamme og ydmyket for all din ondskap.
25Jeg vil gi dere godt igjen for de årene da gresshoppen åt, gnageren, slikkeren og skjæreren – min store hær som jeg sendte mot dere.
17Det skal fortære høsten og brødet ditt; sønnene og døtrene dine skal de fortære, småfeet og storfeet ditt skal de fortære, vinstokken og fikentreet ditt skal de fortære. Festningsbyene dine som du stoler på, skal de legge i grus med sverd.
3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.
4Det som gnageren lot bli igjen, har svermeren spist; det som svermeren lot bli igjen, har larven spist; det som larven lot bli igjen, har ødeleggeren spist.
38Mye sæd skal du føre ut på marken, men lite skal du samle inn, for gresshoppen skal fortære det.
5De skal dekke landets overflate, så en ikke kan se jorden. De skal ete resten av det som slapp unna haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere på marken.
7Vil ikke plutselig dine kreditorer reise seg, og de som skremmer deg våkne? Da skal du bli et bytte for dem.
25Dine menn skal falle for sverd, dine krigshelter i striden.
34Han sa, og det kom gresshopper og larver uten tall.
3Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.
4Den visnende blomsten, hans pryd og herlighet på toppen av den fruktbare dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren: Den som får øye på den, knapt har han den i hånden før han sluker den.
27Reis banner i landet, blås i horn blant folkene! Hellig folk mot henne! La riker som Ararat, Minni og Asjkenas høre. Sett en feltherre over henne, før hester opp som bustete gresshopper.
8Hestene hans er raskere enn leoparder, mer glupske enn ulver om kvelden. Rytterhæren hans farer fram, rytterne kommer langveisfra; de flyr som ørnen når den stuper for å ete.
3Derfor skal de bli som en morgensky, som dugg som tidlig forsvinner, som agner som feies bort fra treskeplassen, som røyk fra ljoren.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
9Hans klippe går til grunne av redsel, og hans stormenn blir skremt av banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
18Si til kongen og til dronningmoren: Bøy dere ned og sett dere, for kronen, deres herlighetskrans, er falt fra hodene deres.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
23Som en skygge når den strekker seg, svinner jeg bort; jeg blir ristet av som en gresshoppe.
35Tilflukt er borte for hyrdene, og redning for de mektige i flokken.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er ulver om kvelden, de lar ingenting bli igjen til morgenen.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over Egypt mot gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og ete all veksten i landet, alt det haglet har latt stå.
12Alle dine festningsverk er som fikentrær med tidlig frukt: Blir de ristet, faller de i munnen på den som spiser.
19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; i fjellene jaget de oss, i ørkenen lå de på lur for oss.