Salmenes bok 109:23

Norsk lingvistic Aug 2025

Som en skygge når den strekker seg, svinner jeg bort; jeg blir ristet av som en gresshoppe.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 10:19 : 19 Da lot Herren en veldig sterk vestavind komme; den tok gresshoppene og drev dem ut i Sivsjøen. Ikke én gresshoppe ble igjen i hele Egypt.
  • 1 Krøn 29:15 : 15 For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.
  • Job 14:2 : 2 Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.
  • Sal 102:10-11 : 10 For jeg spiser aske som brød og blander min drikk med gråt. 11 Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
  • Sal 144:4 : 4 Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.
  • Fork 6:12 : 12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
  • Fork 8:13 : 13 Men godt skal det ikke gå den onde; han skal ikke forlenge dagene sine, som skyggen, fordi han ikke frykter for Guds ansikt.
  • Jak 4:14 : 14 Dere vet ikke engang hva morgendagen bringer. Hva er livet deres? Dere er jo en tåke som viser seg en kort stund og så blir borte.
  • 2 Mos 10:13 : 13 Da rakte Moses staven sin ut over Egypt, og Herren lot en østenvind blåse over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde østenvinden ført gresshoppene med seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 76%

    24Knærne mine vakler av faste, og min kropp er avmagret og uten fett.

    25Jeg er blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.

  • 22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.

  • 73%

    3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg, svar meg!

    4For dagene mine svinner som røyk, knoklene mine brenner som ild.

    5Mitt hjerte er svidd og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

    6Av mine sukk kleber knoklene til huden.

    7Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er blitt som en ugle blant ruinene.

  • 10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 12Min bolig er tatt ned og flyttet bort fra meg som en hyrdes telt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg løs fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 6Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 72%

    15Redsler vender seg mot meg; min verdighet jages bort som av vinden, og min redning er forsvunnet som en sky.

    16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager griper meg.

  • 72%

    9Han har revet av meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.

    10Han river meg ned på alle kanter, så jeg må gå; han rykker opp mitt håp som et tre.

  • 7Øyet mitt er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 72%

    14De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.

    15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 71%

    25Mine dager er raskere enn en løper, de flykter bort uten å se noe godt.

    26De farer forbi som papyrusskip, som en ørn som stuper ned på byttet.

  • 71%

    9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på åpent sted.

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

    11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

    12For alle mine fiender er jeg til spott, for naboene enda mer, en redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter unna.

  • 71%

    3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.

    4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • Job 7:4-6
    3 vers
    71%

    4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når står jeg opp?» Kvelden drar ut, jeg er mettet av uro til morgengry.

    5Min kropp er dekket av larver og støvklumper; huden min sprukner og er vemmelig.

    6Mine dager er raskere enn veverskyttelen og tar slutt uten håp.

  • 18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

  • 14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!

  • 28Han tæres bort som av råte, som et klesplagg som møllen har spist.

  • 2Men jeg – nesten hadde føttene mine glidd ut; det var som om skrittene mine var i ferd med å skli.

  • 4For min sjel er mettet med ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.

  • 28Mørkkledt vandrer jeg omkring, uten sol; jeg står fram i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 10Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.

  • 6Til deg ropte de og ble berget; de stolte på deg og ble ikke til skamme.

  • 13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

  • 23når folkene samles, både folkeslag og riker, for å tjene Herren.

  • 15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!

  • 10Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.

  • 17For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når min fot vakler, opphøyer de seg mot meg.

  • 2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.

  • 21Hans kropp tæres bort, så den ikke synes, og knoklene hans, som ikke var synlige, stikker fram.

  • 8Se, langt bort ville jeg flykte, jeg ville overnatte i ørkenen. Sela.