Jobs bok 30:28

Norsk lingvistic Aug 2025

Mørkkledt vandrer jeg omkring, uten sol; jeg står fram i forsamlingen og roper om hjelp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 42:9 : 9 Om dagen sender Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.
  • Sal 43:2 : 2 For du er min tilflukt, Gud. Hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg under fiendens undertrykkelse?
  • Sal 38:6 : 6 Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.
  • Job 19:7 : 7 Se, jeg roper: «Vold!», men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett.
  • Jes 53:3-4 : 3 Foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, vel kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi regnet ham ikke for noe. 4 Sannelig, det var våre sykdommer han bar, våre smerter tok han på seg. Men vi tenkte at han var rammet, slått av Gud og plaget.
  • Klag 3:1-3 : 1 Jeg er mannen som har sett nød under hans vredes stav. 2 Han førte meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys. 3 Gang på gang vender han sin hånd mot meg hele dagen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    25Gråt jeg ikke over den som hadde en hard dag? Var ikke min sjel bedrøvet over den fattige?

    26Jeg ventet på godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men mørke kom.

    27Mitt indre koker og finner ingen ro; nødens dager kommer imot meg.

  • 6Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.

  • 77%

    29Jeg er blitt en bror til sjakaler og en venn av strutser.

    30Huden min har svartnet på meg, og knoklene mine brenner av feber.

    31Min lyre er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens lyd.

  • 77%

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

    20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står der, og du ser bare på meg.

  • 75%

    14Som for en venn, som for en bror, vandret jeg omkring; som en som sørger over sin mor, gikk jeg bøyd i sørgedrakt.

    15Men da jeg snublet, jublet de og samlet seg; de samlet seg mot meg, slandrere som jeg ikke kjente. De rev og tidde ikke.

  • 75%

    15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.

    16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og mørke ligger over øyelokkene mine.

  • 8Herre, i din velvilje gjorde du fjellet mitt fast og sterkt; men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.

  • 11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 74%

    14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!

    15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 3For da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring dagen lang.

  • 17For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når min fot vakler, opphøyer de seg mot meg.

  • 73%

    3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?

    4Mine tårer er mitt brød dag og natt, for hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager griper meg.

  • 18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 17Jeg satt ikke i de lystiges lag og jublet. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.

  • 8For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.

  • 2Lytt, Gud, til min bønn, skjul deg ikke når jeg ber om nåde.

  • 1Av David. Til deg, Herren, roper jeg; min klippe, vær ikke taus mot meg! For blir du taus mot meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.

  • 24For mine sukk kommer før maten, og mine brøl strømmer som vann.

  • 7Se, jeg roper: «Vold!», men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett.

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

  • 20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

  • 72%

    1En læresalme av David. Da han var i hulen. En bønn.

    2Med min røst roper jeg til Herren, med min røst ber jeg Herren om nåde.

  • 7Når jeg gikk ut til byporten, satte jeg meg på min plass på torget.

  • 7Øyet mitt er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • 9Om dagen sender Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

  • 8Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.

  • 71%

    8Din vrede hviler tungt over meg; du har plaget meg med alle dine bølger. Sela.

    9Du har drevet mine kjente bort fra meg, du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er innestengt og kommer ikke ut.

  • 8Selv når jeg roper og skriker om hjelp, stenger han for min bønn.

  • 1Jeg er mannen som har sett nød under hans vredes stav.

  • 22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.

  • 10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge en gudløs står meg imot.

  • 2Min røst roper til Gud, jeg roper; min røst til Gud, og han lyttet til meg.

  • 1Jeg er trett av livet. Jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

  • 34fordi jeg var redd for den store folkemengden og klaners forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren?

  • 4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når står jeg opp?» Kvelden drar ut, jeg er mettet av uro til morgengry.