Klagesangene 3:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg er mannen som har sett nød under hans vredes stav.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 88:7 : 7 Du har satt meg i den dype gropen, i mørket, i dypene.
  • Sal 88:15-16 : 15 Hvorfor, HERRE, støter du meg bort og skjuler ditt ansikt for meg? 16 Jeg er elendig og døende fra ungdommen av; jeg har båret dine redsler, jeg er rådløs.
  • Job 19:21 : 21 Ha barmhjertighet med meg, ha barmhjertighet med meg, dere mine venner! For Guds hånd har rammet meg.
  • Sal 71:20 : 20 Du som lot meg se mange og onde trengsler, du vil igjen gi meg livet; fra jordens dyp vil du igjen føre meg opp.
  • Jes 53:3 : 3 Foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, vel kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
  • Jer 15:17-18 : 17 Jeg satt ikke i de lystiges lag og jublet. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme. 18 Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, det nekter å leges? Skal du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann en ikke kan stole på?
  • Jer 20:14-18 : 14 Forbannet være den dagen jeg ble født! Dagen da min mor fødte meg, må den ikke være velsignet. 15 Forbannet være den mannen som brakte min far budskapet: «Det er født deg en sønn, en gutt!» og gjorde ham svært glad. 16 Må den mannen bli som de byene som Herren ødela uten å angre. Må han høre skrik om morgenen og alarmrop ved middagstid, 17 fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv var svanger til evig tid. 18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se møye og sorg, og mine dager ender i skam?
  • Jer 38:6 : 6 Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongesønnen, som var i vaktgården. De senket Jeremia ned med tau. I cisternen var det ikke vann, bare søle, og Jeremia sank ned i sølen.
  • Klag 1:12-14 : 12 Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede. 13 Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen. 14 Åket av mine overtredelser ble bundet ved hans hånd; de er flettet sammen, de steg opp på min nakke. Han lot min kraft svikte; Herren ga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg imot.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2Han førte meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys.

    3Gang på gang vender han sin hånd mot meg hele dagen.

    4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.

    5Han bygde en voll mot meg og omringet meg med galle og møye.

    6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.

    7Han har murt meg inne så jeg ikke kommer ut; han gjorde mine lenker tunge.

  • 14Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen ble jeg refset.

  • 76%

    12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.

    13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

    14Åket av mine overtredelser ble bundet ved hans hånd; de er flettet sammen, de steg opp på min nakke. Han lot min kraft svikte; Herren ga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg imot.

  • 19Ve meg for mitt brudd! Uhelbredelig er mitt sår. Men jeg sa: Ja, dette er min plage, og jeg må bære den.

  • 10Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.

  • 19Tenk på min nød og mitt omflakkende liv, på malurten og gallen.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 2Også i dag er min klage bitter; min hånd er tung over mine sukk.

  • 10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.

  • 39Hvorfor skulle et levende menneske klage — en mann over sine synder?

  • 3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.

  • 6Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.

  • 9HERRENS harme må jeg bære, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og skaffer meg rett. Han fører meg ut i lyset; jeg skal se hans rettferd.

  • 3Plogmenn pløyde på ryggen min og dro dype furer.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 20Jeg har syndet. Hva kan jeg gjøre for deg, menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til målskive for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

  • 17Se, salig er den som Gud viser til rette; den Allmektiges tukt må du ikke forakte.

  • 73%

    20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

    21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.

  • 15Er jeg skyldig, ve meg! Er jeg uskyldig, tør jeg likevel ikke løfte hodet; jeg er mettet av skam – se min nød!

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 73%

    6Han har gjort meg til et ordtak blant folkene; jeg er blitt en som de spytter i ansiktet.

    7Øyet mitt er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 6Til deg ropte de og ble berget; de stolte på deg og ble ikke til skamme.

  • 3Slik er måneder av tomhet tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.

  • 35"De slo meg, men jeg ble ikke skadet; de banket meg, jeg merket det ikke. Når våkner jeg? – Jeg vil oppsøke det igjen."

  • 20Hvorfor gir han lys til den som sliter, og liv til dem som er bittre i sjelen,

  • 9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.

  • 7Du har satt meg i den dype gropen, i mørket, i dypene.

  • 18Hardt har Herren tuktet meg, men han overga meg ikke til døden.

  • 15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.

  • 7Jeg hater dem som holder seg til tomme guder, men jeg stoler på Herren.

  • 8Han har stengt min vei, så jeg ikke kommer forbi; over mine stier legger han mørke.

  • 1En sang ved festreisene. De har ofte angrepet meg fra jeg var ung – så får Israel si –

  • 71Det var godt for meg å bli ydmyket, så jeg lærte dine forskrifter.

  • 4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 15Han mettet meg med bitterhet, lot meg drikke malurt til overmål.

  • 19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, med en uopphørlig plage i knoklene.

  • 3da hans lampe skinte over hodet mitt, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket.

  • 31For til Gud sies det: «Jeg har båret min skyld; jeg vil ikke gjøre mer ondt.»

  • 67Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.

  • 21Ha barmhjertighet med meg, ha barmhjertighet med meg, dere mine venner! For Guds hånd har rammet meg.

  • 1En salme av David. Til påminnelse.