Jobs bok 3:20
Hvorfor gir han lys til den som sliter, og liv til dem som er bittre i sjelen,
Hvorfor gir han lys til den som sliter, og liv til dem som er bittre i sjelen,
Hvorfor gis lys til den som er i elendighet, og liv til dem som er bitre i sjelen,
Hvorfor gir han lys til den som strever, og liv til dem som er bitre i sjelen,
Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til dem som har bitterhet i sjelen,
Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den mismodige sjel?
Hvorfor gis lys til den som er i elendighet, og liv til den som har bitter sjel,
Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til den som er bitter til sinns;
Hvorfor gir han lys til den elendige og liv til de som er dypt bedrøvet i sjelen?
Hvorfor får de som har det vondt, lys, og liv blir gitt til de som har en bitter sjel?
Hvorfor får den ulykkelige lys, og livet den som er bitter i sjelen;
Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den som har en bitter sjel;
Hvorfor får den ulykkelige lys, og livet den som er bitter i sjelen;
Hvorfor gir Gud lys til dem som har det tungt, og liv til dem som er bitre i sin sjel,
Why is light given to those in misery, and life to the bitter in soul?
Hvorfor er lys gitt den som arbeider hardt, og liv til den med bitter sjel?
Hvorfor giver han en Ussel Lyset, og dem Livet, som ere beskeligen bedrøvede i Sjælen?
Wherefore is light given to him that is in misery, and life unto the bitter in soul;
Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den som er bitter i sjelen?
Why is light given to him who is in misery, and life to the bitter in soul;
Wherefore is light given to him that is in misery, and life unto the bitter in soul;
"Hvorfor gis lys til den som er i elendighet, liv til den som er bitter i sjelen,
Hvorfor gir Han lys til den elendige, og liv til den bitre sjel?
Hvorfor gis lys til han som er i lidelse, og liv til den bitre sjel,
Hvorfor gir han lys til den som er i nød, og liv til den bitre i sjelen?
Wherfore is the light geuen, to him that is in mysery? and life vnto them, that haue heuy hertes?
Wherefore is the light giuen to him that is in miserie? and life vnto them that haue heauie hearts?
Wherefore is the light geuen to hym that is in miserie? & lyfe vnto them that haue heauy heartes?
¶ Wherefore is light given to him that is in misery, and life unto the bitter [in] soul;
"Why is light given to him who is in misery, Life to the bitter in soul,
Why giveth He to the miserable light, and life to the bitter soul?
Wherefore is light given to him that is in misery, And life unto the bitter in soul;
Wherefore is light given to him that is in misery, And life unto the bitter in soul;
Why does he give light to him who is in trouble, and life to the bitter in soul;
"Why is light given to him who is in misery, life to the bitter in soul,
Longing for Death“Why does God give light to one who is in misery, and life to those whose soul is bitter,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21til dem som lengter etter døden uten at den kommer, som graver etter den mer enn etter skjulte skatter,
22de som jubler av fryd og gleder seg når de finner en grav?
23Hvorfor gis det lys til en mann hvis vei er skjult, en som Gud har stengt inne på alle kanter?
25En annen dør med bittert sinn, uten å ha smakt noe godt.
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som en strever med under solen i de dagene av sitt liv som Gud har gitt ham; for dette er hans del.
28«Han har fridd min sjel fra å gå ned i graven, og mitt liv skal se lyset.»
6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.
30for å føre hans sjel tilbake fra graven, så han blir opplyst av livets lys.
39Hvorfor skulle et levende menneske klage — en mann over sine synder?
1Jeg er mannen som har sett nød under hans vredes stav.
2Han førte meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys.
19Liten og stor er der, og slaven er fri fra sin herre.
3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.
10De som satt i mørke og dødsskygge, fanger i elendighet og jernlenker,
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
19Hvor går veien dit lyset bor, og mørket – hvor er dets sted,
20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.
21Før jeg går bort og ikke kommer tilbake, til landet med mørke og dødsskygge,
22landet med tett mørke, som dypt mørke av dødsskygge, uten orden, hvor selv lyset er som mørke.
19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, med en uopphørlig plage i knoklene.
20så livet hans vemmes ved brød og sjelen hans ved den maten han begjærte.
15Han mettet meg med bitterhet, lot meg drikke malurt til overmål.
25Gråt jeg ikke over den som hadde en hard dag? Var ikke min sjel bedrøvet over den fattige?
26Jeg ventet på godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men mørke kom.
1Jeg er trett av livet. Jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.
22Bare hans eget legeme kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
9La stjernene i dens morgengry slukne; la den vente på lys – men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens stråler.
23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.
3Slik er måneder av tomhet tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
3Er det godt for deg at du undertrykker, at du forakter dine henders arbeid, mens du lar de ondes råd få fremgang?
11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
17Hvor ofte slukkes de ondes lampe, kommer ulykken over dem, og plager deles ut i hans vrede?
15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
4La den dagen bli mørke. Må Gud i det høye ikke spørre etter den, og la lys ikke skinne over den.
3Sorg er bedre enn latter; for ved et dystert ansikt blir hjertet bedre.
16Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.
17Der slutter de onde å rase, og der får de utmattede hvile.
19Tenk på min nød og mitt omflakkende liv, på malurten og gallen.
4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?
20Alle de dager den ugudelige lever, vrir han seg i angst; få er de årene som er gitt den brutale.
6Lyset blir mørkt i teltet hans, og lampen over ham slokner.
22Hans sjel kommer nær til graven, og hans liv til dødens sendebud.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.