Jobs bok 3:20

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvorfor gir han lys til den som sliter, og liv til dem som er bittre i sjelen,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 7:15-16 : 15 så min sjel foretrekker kvelning, døden framfor min kropp. 16 Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.
  • Jer 20:18 : 18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se møye og sorg, og mine dager ender i skam?
  • Ordsp 31:6 : 6 Gi sterk drikk til den som går til grunne, og vin til dem som er bitre til sinns.
  • 1 Sam 1:10 : 10 I sjelens bitterhet ba hun til Herren og gråt sårt.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
  • Job 3:16 : 16 Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.
  • Job 6:9 : 9 At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!
  • Job 33:28 : 28 «Han har fridd min sjel fra å gå ned i graven, og mitt liv skal se lyset.»
  • Job 33:30 : 30 for å føre hans sjel tilbake fra graven, så han blir opplyst av livets lys.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    21til dem som lengter etter døden uten at den kommer, som graver etter den mer enn etter skjulte skatter,

    22de som jubler av fryd og gleder seg når de finner en grav?

    23Hvorfor gis det lys til en mann hvis vei er skjult, en som Gud har stengt inne på alle kanter?

  • 25En annen dør med bittert sinn, uten å ha smakt noe godt.

  • 17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som en strever med under solen i de dagene av sitt liv som Gud har gitt ham; for dette er hans del.

  • 28«Han har fridd min sjel fra å gå ned i graven, og mitt liv skal se lyset.»

  • 6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.

  • 30for å føre hans sjel tilbake fra graven, så han blir opplyst av livets lys.

  • 39Hvorfor skulle et levende menneske klage — en mann over sine synder?

  • 75%

    1Jeg er mannen som har sett nød under hans vredes stav.

    2Han førte meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys.

  • 19Liten og stor er der, og slaven er fri fra sin herre.

  • 3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.

  • 10De som satt i mørke og dødsskygge, fanger i elendighet og jernlenker,

  • 26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 19Hvor går veien dit lyset bor, og mørket – hvor er dets sted,

  • 72%

    20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

    21Før jeg går bort og ikke kommer tilbake, til landet med mørke og dødsskygge,

    22landet med tett mørke, som dypt mørke av dødsskygge, uten orden, hvor selv lyset er som mørke.

  • 72%

    19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, med en uopphørlig plage i knoklene.

    20så livet hans vemmes ved brød og sjelen hans ved den maten han begjærte.

  • 15Han mettet meg med bitterhet, lot meg drikke malurt til overmål.

  • 72%

    25Gråt jeg ikke over den som hadde en hard dag? Var ikke min sjel bedrøvet over den fattige?

    26Jeg ventet på godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men mørke kom.

  • 1Jeg er trett av livet. Jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 22Bare hans eget legeme kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.

  • 17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.

  • 12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.

  • 9La stjernene i dens morgengry slukne; la den vente på lys – men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens stråler.

  • 23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

  • 3Slik er måneder av tomhet tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.

  • 10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.

  • 3Er det godt for deg at du undertrykker, at du forakter dine henders arbeid, mens du lar de ondes råd få fremgang?

  • 11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 17Hvor ofte slukkes de ondes lampe, kommer ulykken over dem, og plager deles ut i hans vrede?

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.

  • 4La den dagen bli mørke. Må Gud i det høye ikke spørre etter den, og la lys ikke skinne over den.

  • 3Sorg er bedre enn latter; for ved et dystert ansikt blir hjertet bedre.

  • 71%

    16Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.

    17Der slutter de onde å rase, og der får de utmattede hvile.

  • 19Tenk på min nød og mitt omflakkende liv, på malurten og gallen.

  • 4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 20Alle de dager den ugudelige lever, vrir han seg i angst; få er de årene som er gitt den brutale.

  • 6Lyset blir mørkt i teltet hans, og lampen over ham slokner.

  • 22Hans sjel kommer nær til graven, og hans liv til dødens sendebud.

  • 22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?

  • 8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.