Forkynneren 2:23
For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av smerte, og hans moye er sorg. Selv om natten får hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.
For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
For alle hans dager er sorg, og hans arbeid er bekymring; også om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
Alle hans dager er fulle av smerte, og hans arbeid er full av sorg; hans hjerte hviler ikke en gang om natten. Også dette er forgjeves.
For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
For alle hans dager er bare sorg og hans arbeid er irritasjon; selv om natten finner ikke hjertet ro. Også dette er tomhet.
All their days are full of sorrow, and their work is filled with grief; even at night their mind does not rest. This too is meaningless.
For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
Thi alle hans Dage ere (idel) Smerte, og hans Møie er Græmmelse, ogsaa om Natten haver hans Hjerte ikke Rolighed; dette samme er ogsaa Forfængelighed.
For all his days are sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For alle hans dager er sorg, og hans arbeid gir hans hjerte uro; enda om natten finner han ikke hvile. Også dette er forgjengelig.
For all his days are sorrowful, and his work is burdensome; even at night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all his days are sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er bekymring; ja, til og med om natten hviler ikke hans hjerte. Dette er også forgjeves.
Alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er fullt av strev. Selv om natten finner ikke hjertet hans hvile. Dette er også forgjeves.
but heuynesse, sorowe & disquyetnes all ye dayes of his life? In so moch that his herte can not rest in the night. Is not this also a vayne thinge?
For all his dayes are sorowes, and his trauaile griefe: his heart also taketh not rest in the night: which also is vanitie.
But heauinesse, sorowe, and disquietnesse all the dayes of his life? Insomuch that his heart can not rest in the nyght: This is also a vayne thyng.
For all his days [are] sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For all his days are sorrows, and his travail is grief; yes, even in the night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all his days are sorrows, and his travail sadness; even at night his heart hath not lain down; this also `is' vanity.
For all his days are `but' sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.
For all his days are [but] sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.
All his days are sorrow, and his work is full of grief. Even in the night his heart has no rest. This again is to no purpose.
For all his days are sorrows, and his travail is grief; yes, even in the night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all day long his work produces pain and frustration, and even at night his mind cannot relax! This also is futile!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet også alt mitt strev som jeg har strevd under solen, fordi jeg må la det være igjen til et menneske som kommer etter meg.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som en strever med under solen i de dagene av sitt liv som Gud har gitt ham; for dette er hans del.
18Og enhver som Gud har gitt rikdom og eiendeler og gitt ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg over alt mitt strev. Det var min del av alt mitt strev.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
8Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: Det finnes rettferdige som det går slik med som etter de ugudeliges gjerninger, og det finnes ugudelige som det går slik med som etter de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er tomhet.
15Og jeg priste gleden; for mennesket har ikke noe godt under solen uten å spise og drikke og være glad. Dette følger ham i hans strev alle hans levedager, som Gud har gitt ham under solen.
16Da jeg ga mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se den virksomhet som blir gjort på jorden – for verken dag eller natt får man søvn på øynene –
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
2Forgjeves er det for dere som står tidlig opp og går sent til ro, dere som spiser brødet dere har slitt for. Det samme gir han sin venn mens han sover.
9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
5Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
22Bare hans eget legeme kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.
9Nyt livet med kvinnen du elsker alle de tomme dagene som er deg gitt under solen, alle dine tomme dager. For dette er din lønn i livet for det strevet du har under solen.
3Slik er måneder av tomhet tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
23Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid til kvelden.
9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.