Forkynneren 6:11
Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
For det er mange ord som øker tomheten. Hva gagn har mennesket av det?
For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
For der det er mange ord, er det også mye forgjengelighet; hva har mennesket mer av det?
For det er mange ord som øker forgjengeligheten. Hva mer har mennesket av det?
Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
For det er mange ord som øker tomhet; hva nytte gir det mennesket?
The more words, the more meaningless—and what advantage does that bring to anyone?
For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
Thi hvor der ere mange Ting, der foraarsage de megen Forfængelighed; hvad haver et Menneske mere (deraf)?
Seeing there be many things that increase vanity, what is man the better?
Da det er mange ting som øker forgjengeligheten, hva gagner det mennesket?
Since there are many things that increase vanity, what advantage does man have?
Seeing there be many things that increase vanity, what is man the better?
For det finnes mange ord som skaper meningsløshet. Hva gagner det mennesket?
For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
Det er ord i mengde som øker det meningsløse, men hva gagner de mennesket?
A vayne thinge is it to cast out many wordes, but what hath a man els?
(7:1) Svrely there be many things that increase vanitie: and what auaileth it man?
Many thinges there be that encrease vanitie, and what hath a man els?
¶ Seeing there be many things that increase vanity, what [is] man the better?
For there are many words that create vanity. What does that profit man?
For there are many things multiplying vanity; what advantage `is' to man?
Seeing there are many things that increase vanity, what is man the better?
Seeing there are many things that increase vanity, what is man the better?
There are words without number for increasing what is to no purpose, but what is man profited by them?
For there are many words that create vanity. What does that profit man?
The more one argues with words, the less he accomplishes. How does that benefit him?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, så mange som dagene i hans år blir, men han ikke får mettet seg med det gode og heller ikke får gravferd, da sier jeg: Det dødfødte er bedre enn ham.
4For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som kommer etter kongen? Bare det som alt er gjort.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
8Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
16For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: Det finnes rettferdige som det går slik med som etter de ugudeliges gjerninger, og det finnes ugudelige som det går slik med som etter de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er tomhet.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
15Alt dette har jeg sett i mine flyktige dager: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og det finnes en ugudelig som lever lenge i sin ondskap.
6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
10Jeg så også at de onde ble begravet, og de gikk inn og ut fra det hellige stedet; men i byen ble de glemt, der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.