Forkynneren 2:15
Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dåren, så går det også meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det hendte med dårer, slik vil det også hende med meg; hvorfor var jeg da så meget vis? Så sa jeg i mitt hjerte, også dette er tomhet.
Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dårer, slik går det også meg, og hvorfor har jeg da vært så mye mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Så sa jeg i hjertet: Som det går tåpen, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært klok? Da sa jeg i hjertet: Dette er også forgjeves.
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Og jeg sa i mitt hjerte: 'Som det går dåren, så vil det også gå meg. Hvorfor skulle jeg da være mer klok?' Og jeg sa i mitt hjerte, at også dette er tomhet.
Then I said in my heart, 'What happens to the fool will also happen to me. So why have I been so very wise?' And I concluded in my heart, 'This too is meaningless.'
Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
Da sagde jeg i mit Hjerte: Som det hændes Daaren, saa hændes det og mig, og hvorfor haver jeg, jeg da villet være viis mere (end Andre)? da sagde jeg i mit Hjerte: Saadant er og Forfængelighed.
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so it happeneth even to me; and why was I then more wise? Then I said in my heart, that this also is vanity.
Da sa jeg i mitt hjerte: Slik det skjer med dåren, slik skjer det også med meg. Hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjengelig.
So I said in my heart, "As it happens to the fool, so it happens even to me. And why was I then more wise?" Then I said in my heart, "This also is vanity."
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so it happeneth even to me; and why was I then more wise? Then I said in my heart, that this also is vanity.
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med dåren, vil det også skje med meg; og hvorfor var jeg da mer vis?» Så sa jeg i mitt hjerte at også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går med dåren, slik vil det også gå med meg; hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Så sa jeg til meg selv: Slik det skjer med den tåpelige, slik vil det skje med meg; så hvorfor har jeg vært overdreven vis? Så sa jeg til meg selv: Dette er også uten mening.
Then thought I in my mynde: Yf it happen vnto the foole as it doth vnto me, what nedeth me then to laboure eny more for wy?dome? So I confessed within my harte, that this also was but vanite.
Then I thought in mine heart, It befalleth vnto me, as it befalleth to ye foole. Why therefore doe I then labour to be more wise? And I sayd in mine heart, that this also is vanitie.
Then thought I in my mynde, yf it happen vnto the foole as it doth vnto me, what needeth me then to labour any more for wisdome? So I confessed within my heart that this also was but vanitie.
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so it happeneth even to me; and why was I then more wise? Then I said in my heart, that this also [is] vanity.
Then said I in my heart, "As it happens to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise?" Then said I in my heart that this also is vanity.
and I said in my heart, `As it happeneth with the fool, it happeneth also with me, and why am I then more wise?' And I spake in my heart, that also this `is' vanity:
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise? Then said I in my heart, that this also is vanity.
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise? Then said I in my heart, that this also is vanity.
Then said I in my heart: As it comes to the foolish man, so will it come to me; so why have I been wise overmuch? Then I said in my heart: This again is to no purpose.
Then I said in my heart, "As it happens to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise?" Then I said in my heart that this also is vanity.
So I thought to myself,“The fate of the fool will happen even to me! Then what did I gain by becoming so excessively wise?” So I lamented to myself,“The benefits of wisdom are ultimately meaningless!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg ble stor og rikere enn noen som hadde vært før meg i Jerusalem; likevel ble min visdom hos meg.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg over alt mitt strev. Det var min del av alt mitt strev.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som kommer etter kongen? Bare det som alt er gjort.
13Da så jeg at visdom har fortrinn framfor dårskap, som lyset har fortrinn framfor mørket.
14Den vise har øynene i hodet, men dåren vandrer i mørke. Men jeg visste også: Én og samme skjebne rammer dem alle.
16For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet også alt mitt strev som jeg har strevd under solen, fordi jeg må la det være igjen til et menneske som kommer etter meg.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
16Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg har gjort meg stor og økt i visdom mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har fått se mye visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
18For med stor visdom følger stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.
2Om latteren sa jeg: Den er tåpelig, og om gleden: Hva gagner den?
3Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede kroppen med vin, mens hjertet ledet meg med visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, til jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dagene de har å leve.
4Jeg gjorde store arbeider: jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vingårder.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
25Jeg vendte meg, jeg og mitt hjerte, til å kjenne, å utforske og å søke visdom og beregning, og til å lære å kjenne at ondskap er dårskap og dårskap vanvidd.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
13Dette også har jeg sett som visdom under solen, og det gjorde stort inntrykk på meg.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: Det finnes rettferdige som det går slik med som etter de ugudeliges gjerninger, og det finnes ugudelige som det går slik med som etter de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er tomhet.
7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
3Selv når en dåre går på veien, mangler han vett; han røper for alle at han er en dåre.
16Da jeg ga mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se den virksomhet som blir gjort på jorden – for verken dag eller natt får man søvn på øynene –
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.
9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.
10Jeg så også at de onde ble begravet, og de gikk inn og ut fra det hellige stedet; men i byen ble de glemt, der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.
4De vises hjerte er i sørgehus, men dårers hjerte i festhus.
23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil bli vis! Men den var langt borte fra meg.
15Alt dette har jeg sett i mine flyktige dager: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og det finnes en ugudelig som lever lenge i sin ondskap.
1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
6For som tornenes knitren under gryten, slik er dårens latter. Også dette er tomhet.