Forkynneren 3:21
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og om dyrets ånd går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og dyrenes ånd synker ned til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd går nedover til jorden?
Hvem vet hva menneskets ånd gjør som går oppover, og hva dyrets ånd gjør som går ned til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover i jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd stiger nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd som stiger oppover, og dyrets ånd som går nedover til jorden?
Hvem kan forstå menneskets ånd som stiger opp, og dyrenes ånd som går ned til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd som stiger oppover, og dyrets ånd som går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og om dyrets ånd stiger nedover til jorden?
Who knows if the spirit of man rises upward and if the spirit of the animal goes down to the earth?
Hvem vet om menneskets ånd går oppover og dyrets ånd går nedover til jorden?
Hvo fornemmer, at Menneskens Børns Aand, den farer høit op, og Dyrs Aand, at den farer ned under Jorden?
Who knoweth the spirit of man that goeth upward, and the spirit of the beast that goeth downward to the earth?
Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og dyrets ånd går ned til jorden?
Who knows the spirit of man that goes upward, and the spirit of the beast that goes downward to the earth?
Who knoweth the spirit of man that goeth upward, and the spirit of the beast that goeth downward to the earth?
Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd nedstiger til jorden?
Hvem vet om menneskenes barns ånd går oppover, og om dyrets ånd går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og dyrets ånd om den går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd stiger opp til himmelen, eller om dyrets ånd går ned i jorden?
Who knoweth the sprete of man yt goeth vpwarde, and the breth of the beest yt goeth downe in to the earth?
Who knoweth whether the spirit of man ascend vpward, and the spirit of the beast descend downeward to the earth?
Who knoweth the spirite of man that goeth vpwarde, & the breath of the beast that goeth downe to the earth?
Who knoweth the spirit of man that goeth upward, and the spirit of the beast that goeth downward to the earth?
Who knows the spirit of man, whether it goes upward, and the spirit of the animal, whether it goes downward to the earth?"
Who knoweth the spirit of the sons of man that is going up on high, and the spirit of the beast that is going down below to the earth?
Who knoweth the spirit of man, whether it goeth upward, and the spirit of the beast, whether it goeth downward to the earth?
Who knoweth the spirit of man, whether it goeth upward, and the spirit of the beast, whether it goeth downward to the earth?
Who is certain that the spirit of the sons of men goes up to heaven, or that the spirit of the beasts goes down to the earth?
Who knows the spirit of man, whether it goes upward, and the spirit of the animal, whether it goes downward to the earth?"
Who really knows if the human spirit ascends upward, and the animal’s spirit descends into the earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
20Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
10Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
11Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
14Hvis han vendte sin oppmerksomhet mot mennesket, hvis han tok sin ånd og sin pust tilbake til seg,
15da ville alt som lever omkomme på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
10Men mannen dør og blir maktesløs; mennesket utånder – hvor er han?
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.
11For hvem blant menneskene vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som er i Gud, uten Guds Ånd.
4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:
14Jeg vet at alt det Gud gjør, står til evig tid. Det er ikke noe å legge til og ikke noe å trekke fra. Gud gjør det for at menneskene skal frykte ham.
8Sannelig, det er ånd i mennesket, og Den Allmektiges pust gir dem forstand.
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
5Like lite som du kjenner vindens vei og hvordan knoklene blir til i den gravides livmor, like lite kjenner du Guds gjerning, han som gjør alt.
6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?
5Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.
1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?
22Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?
12I sitt indre mener de at husene deres skal stå til evig tid, boligene fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.
13Mennesket kjenner ikke dens verdi, og den finnes ikke i de levendes land.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
24Det er Herren som styrer mannens steg; hvordan kan et menneske forstå sin vei?
27Herrens lampe er menneskets ånd; den ransaker alle rom i det indre.
11Han lærer oss mer enn jordens dyr og gjør oss klokere enn himmelens fugler.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: Det finnes rettferdige som det går slik med som etter de ugudeliges gjerninger, og det finnes ugudelige som det går slik med som etter de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er tomhet.
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.