Forkynneren 3:21

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 12:7 : 7 Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • Luk 16:22-23 : 22 Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravet. 23 Da han slo opp øynene i dødsriket, der han var i pine, fikk han se Abraham langt borte og Lasarus ved hans side.
  • Joh 14:3 : 3 Og når jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at der jeg er, skal også dere være.
  • Apg 1:25 : 25 til å ta del i denne tjenesten og apostelgjerningen, som Judas forlot for å gå til sitt eget sted.
  • 2 Kor 5:1 : 1 Vi vet at om det jordiske huset vårt, teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, en bolig ikke gjort med hender, evig i himmelen.
  • 2 Kor 5:8 : 8 Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
  • Fil 1:23 : 23 Jeg er dratt mot begge deler: jeg har lyst til å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er langt, langt bedre,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.

    19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.

    20Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

  • 22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?

  • 79%

    10Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.

    11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?

    12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?

  • 77%

    7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

    8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.

  • 74%

    19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.

    20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.

    21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.

    22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?

  • 74%

    10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.

    11Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.

    12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.

  • 7For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?

  • 3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?

  • 73%

    14Hvis han vendte sin oppmerksomhet mot mennesket, hvis han tok sin ånd og sin pust tilbake til seg,

    15da ville alt som lever omkomme på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.

  • 17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.

  • 10Men mannen dør og blir maktesløs; mennesket utånder – hvor er han?

  • 3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.

  • 11For hvem blant menneskene vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som er i Gud, uten Guds Ånd.

  • 4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:

  • 14Jeg vet at alt det Gud gjør, står til evig tid. Det er ikke noe å legge til og ikke noe å trekke fra. Gud gjør det for at menneskene skal frykte ham.

  • 8Sannelig, det er ånd i mennesket, og Den Allmektiges pust gir dem forstand.

  • 16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.

  • 5Like lite som du kjenner vindens vei og hvordan knoklene blir til i den gravides livmor, like lite kjenner du Guds gjerning, han som gjør alt.

  • 6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?

  • 5Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.

  • 1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.

  • 17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,

  • 10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.

  • 70%

    24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.

    25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?

    26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.

  • 3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?

  • 22Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?

  • 12I sitt indre mener de at husene deres skal stå til evig tid, boligene fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.

  • 13Mennesket kjenner ikke dens verdi, og den finnes ikke i de levendes land.

  • 3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.

  • 24Det er Herren som styrer mannens steg; hvordan kan et menneske forstå sin vei?

  • 27Herrens lampe er menneskets ånd; den ransaker alle rom i det indre.

  • 11Han lærer oss mer enn jordens dyr og gjør oss klokere enn himmelens fugler.

  • 14Det er en tomhet som skjer på jorden: Det finnes rettferdige som det går slik med som etter de ugudeliges gjerninger, og det finnes ugudelige som det går slik med som etter de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er tomhet.

  • 8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?

  • 13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.