Forkynneren 8:7
For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?
For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?
For han vet ikke hva som skal komme; hvem kan fortelle ham når det skal skje?
For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
For han vet ikke hva som skal skje, og hvem kan fortelle ham når det skal være?
For ingen vet hva som kommer til å skje, og hvem kan forstå hva som vil skje?
For han vet ikke hva som skal komme; for hvem kan fortelle ham når det vil skje?
For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham når det vil skje?
For ingen vet hva som skal skje; hvem kan fortelle ham når det vil skje?
For ingen vet hva som vil skje, for hvem kan fortelle ham hva som skal skje?
For han vet ikke hva som vil skje, for hvem kan fortelle ham når det skal skje?
For han vet ikke hva som skal komme, og hvem kan da fortelle ham når det skal inntreffe?
For han vet ikke hva som vil skje, for hvem kan fortelle ham når det skal skje?
Ingen vet hva som vil skje, for hvem kan fortelle ham hva som vil skje?
Since no one knows what will happen, who can tell anyone what is to come?
For han vet ikke hva som skal skje, for hvem kan fortelle ham hvordan det vil bli?
Thi han veed ikke, hvad skee skal; thi hvo kan tilkjendegive ham, naar det skal skee?
For he knoweth not that which shall be: for who can tell him when it shall be?
For han vet ikke hva som skal skje; for hvem kan fortelle ham når det skal bli?
For he does not know what shall be; for who can tell him when it shall be?
For he knoweth not that which shall be: for who can tell him when it shall be?
For han vet ikke hva som vil skje; hvem kan si ham hvordan det skal bli?
For han vet ikke hva som vil skje; for når det skal skje, hvem kan fortelle ham det?
For han vet ikke hva som skal bli; for hvem kan fortelle ham hvordan det vil bli?
Ingen vet hva som skal skje, og hvem kan si til ham når det vil skje?
for he knoweth not that which shall be; for who can tell him how it shall be?
For he knoweth not that which shall be: for who can tell him when it shall be?
And why? a man knoweth not what is for to come, for who wyll tell him?
For he knoweth not that which shalbe: for who can tell him when it shalbe?
And why? a man knoweth not what is for to come: for who can tell hym when it shalbe?
For he knoweth not that which shall be: for who can tell him when it shall be?
For he doesn't know that which will be; for who can tell him how it will be?
For he knoweth not that which shall be, for when it shall be who declareth to him?
for he knoweth not that which shall be; for who can tell him how it shall be?
for he knoweth not that which shall be; for who can tell him how it shall be?
No one is certain what is to be, and who is able to say to him when it will be?
For he doesn't know that which will be; for who can tell him how it will be?
Surely no one knows the future, and no one can tell another person what will happen.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
8Ingen har makt over vinden til å holde vinden tilbake, og ingen har herredømme på dødsdagen. Det er ingen permisjon i krig, og ondskapen berger ikke den som øver den.
16Da jeg ga mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se den virksomhet som blir gjort på jorden – for verken dag eller natt får man søvn på øynene –
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
9For vi er jo fra i går og vet ingenting; som en skygge er våre dager på jorden.
11Jeg vendte meg og så under solen at ikke de raske vinner løpet, og ikke de sterke krigen. Heller ikke de vise har brød, heller ikke de kloke rikdom, heller ikke de kunnskapsrike velvilje. For tid og tilfeldighet rammer dem alle.
12For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i et ondt garn og som fugler som blir tatt i snaren, slik blir menneskenes barn fanget når ulykkestiden plutselig faller over dem.
14Dåren øser av mange ord. Mennesket vet ikke hva som vil skje; hvem kan fortelle ham hva som kommer etter ham?
5Like lite som du kjenner vindens vei og hvordan knoklene blir til i den gravides livmor, like lite kjenner du Guds gjerning, han som gjør alt.
13Mennesket kjenner ikke dens verdi, og den finnes ikke i de levendes land.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
14Dere vet ikke engang hva morgendagen bringer. Hva er livet deres? Dere er jo en tåke som viser seg en kort stund og så blir borte.
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
1Ros deg ikke av morgendagen, for du vet ikke hva dagen bringer.
1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.
3"Hvem er det som formørker din plan med uforstand?" Slik har jeg talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underfullt for meg, og som jeg ikke skjønte.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.
12Se, han river bort; hvem kan hindre ham? Hvem kan si til ham: Hva er det du gjør?
6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
16For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
14Jeg vet at alt det Gud gjør, står til evig tid. Det er ikke noe å legge til og ikke noe å trekke fra. Gud gjør det for at menneskene skal frykte ham.
10Om han farer fram, fengsler og kaller sammen, hvem kan da hindre ham?
11For han kjenner tomme folk; når han ser ondskap, skulle han ikke da legge merke til det?
24Det er Herren som styrer mannens steg; hvordan kan et menneske forstå sin vei?
9Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som ikke også er hos oss?
26Se, Gud er stor, vi kjenner ham ikke; tallet på hans år kan ingen utforske.
5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De får ikke mer lønn, for minnet om dem er glemt.
24Fjernt er det som har vært, og dypt, dypt – hvem kan finne det?
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.
1Er ikke mennesket til hard tjeneste på jorden, og er ikke hans dager som en dagarbeiders?
6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?
13Se Guds gjerning! Hvem kan rette opp det han har gjort krokete?
1Hvorfor blir tider ikke holdt tilbake hos Den Allmektige, og hvorfor får de som kjenner ham ikke se hans dom?
11Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
2Gi en del til sju, ja også til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over landet.
10Han vender ikke mer tilbake til huset sitt, og stedet hans kjenner ham ikke lenger.
5Når hans dager er fast bestemt, når tallet på hans måneder er hos deg, har du satt hans grenser; dem overskrider han ikke.
10Si ikke: Hvorfor var de første dagene bedre enn disse? For det spør du ikke om i visdom.
4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:
6Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker.
48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker så forgjeves?
22Men med sin kraft drar han de mektige bort; han reiser seg, og ingen er sikker på livet.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
1Hvem er som den vise, og hvem kjenner tolkningen av en sak? Menneskets visdom lyser opp ansiktet hans, og hardheten i ansiktet blir forandret.