Visdom: hold kongens bud og erkjenn hans myndighet

1

Hvem er som den vise, og hvem forstår tolkningen av en sak? Et menneskes visdom får ansiktet hans til å lyse, og det strenge ansiktsuttrykket blir forandret.

2

Jeg sier: Hold kongens befaling, på grunn av eden du har sverget ved Gud.

3

Vær ikke hastig med å gå bort fra ham; stå ikke i en ond sak, for han gjør alt han vil.

4

Kongens ord har makt; hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»

Tid og dom er fastsatt; mennesket er maktesløst ved døden

5

Den som holder budet, slipper å oppleve noe ondt; den vises hjerte kjenner både tid og måte.

6

For for hver sak er det en tid og en måte, for menneskets ulykke ligger tungt over ham.

7

For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?

8

Ingen rår over vinden så han kan stanse vinden, ingen rår over dødsdagen. Ingen får permisjon i krigen, og ondskapen berger ikke den som lever i den.

Urett under solen: undertrykkelse, glemsel og forsinket dom

9

Alt dette så jeg, da jeg gav min oppmerksomhet til alt som skjer under solen: Det er en tid da et menneske har makt over et annet til skade for det.

10

Slik så jeg også at ugudelige ble begravet; de kom og gikk fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort slik, ble de glemt. Også dette er tomhet.

11

Fordi dommen over en ond gjerning ikke blir fullbyrdet raskt, er menneskenes hjerter fulle av lyst til å gjøre ondt.

Gudsfrykt lønner seg, men livets rettferd synes omvendt

12

Om også synderen gjør ondt hundre ganger og får leve lenge, så vet jeg likevel at det går godt med dem som frykter Gud, de som frykter ham.

13

Men det går ikke godt med den ugudelige, han får ikke forlenge sine dager som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.

14

Det finnes en tomhet på jorden: Det er rettferdige som det går slik med som de ugudeliges gjerning tilsier, og ugudelige som det går slik med som de rettferdiges gjerning tilsier. Jeg sa: Også dette er tomhet.

Glede anbefales, mens Guds verk forblir ufattelig

15

Da priste jeg gleden: For det finnes ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og være glad. Det får følge ham i hans strev alle de dager han lever, dem Gud gir ham under solen.

16

Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.

17

Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.