For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.

Alt skjer likt for alle: Én og samme skjebne rammer den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer. Som det går den gode, går det synderen; den som sverger, som den som skyr eden.

Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.

For den som hører til alle de levende, er det håp; en levende hund er jo bedre enn en død løve.

For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.

Både deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er for lengst gått til grunne; de har aldri mer noen del i noe av det som skjer under solen.

Gå og spis brødet ditt med glede, og drikk vinen din med et godt hjerte; for Gud har alt tatt imot dine gjerninger.

La klærne dine alltid være hvite, og la det ikke mangle olje på hodet ditt.

Nyt livet med den kvinnen du elsker, alle dine tomme dager som han har gitt deg under solen, ja, alle dine tomme dager. For dette er din del i livet og i ditt strev som du strever med under solen.

Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.

Igjen vendte jeg meg og så under solen: Løpet er ikke for de raske, og kampen ikke for de sterke, heller ikke brød for de vise, heller ikke rikdom for de forstandige, heller ikke velvilje for de kunnskapsrike; for tid og tilfeldighet møter dem alle.

For også mennesket kjenner ikke sin tid: Som fiskene som fanges i et ondt garn, og som fuglene som blir grepet i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.

Også dette så jeg som visdom under solen, og det syntes meg stort:

Det var en liten by med få mennesker i, og mot den kom en stor konge; han omringet den og bygde store beleiringsverker mot den.

I byen fantes det en fattig, vis mann. Han berget byen med sin visdom, men ingen husket den fattige mannen.

Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke. Likevel blir den fattiges visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt.

Vises ord, som blir hørt i ro og mak, er bedre enn ropet fra en hersker blant dårer.

Visdom er bedre enn krigsvåpen, men én synder ødelegger mye godt.