Forkynneren 9:5

Norsk lingvistic Aug 2025

For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De får ikke mer lønn, for minnet om dem er glemt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 14:21 : 21 Hans sønner blir hedret, men han vet det ikke; de blir ringe, og han merker det ikke.
  • Jes 26:14 : 14 Døde lever ikke, dødningene reiser seg ikke; derfor har du hjemsøkt og utryddet dem og utslettet alt minne om dem.
  • Fork 8:10 : 10 Jeg så også at de onde ble begravet, og de gikk inn og ut fra det hellige stedet; men i byen ble de glemt, der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.
  • Sal 6:5 : 5 Vend om, Herre, berg mitt liv! Frels meg for din miskunns skyld.
  • Fork 2:16 : 16 For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!
  • Fork 1:11 : 11 Ingen minnes de første slekter, og heller ikke de siste som kommer, skal bli husket av dem som kommer etter.
  • Hebr 9:27 : 27 Og slik det er bestemt for mennesker å dø én gang, og deretter dom,
  • Jes 63:16 : 16 For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
  • Job 7:8-9 : 8 Den som ser meg, skal ikke se meg mer; fester du dine øyne på meg, er jeg borte. 9 Som en sky svinner og blir borte, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen. 10 Han vender ikke mer tilbake til huset sitt, og stedet hans kjenner ham ikke lenger.
  • Fork 7:2 : 2 Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for der er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.
  • Sal 88:10-12 : 10 Øyet mitt tæres av nød; jeg roper til deg, HERRE, hele dagen, jeg strekker hendene ut mot deg. 11 Vil du gjøre under for de døde? Kan de dødes skygger reise seg og prise deg? Sela. 12 Blir din miskunn fortalt i graven, din trofasthet i Avgrunnen?
  • Sal 109:15 : 15 La dem alltid være for Herrens ansikt; la ham utslette minnet om dem fra jorden.
  • Job 30:23 : 23 For jeg vet at du fører meg til døden, til det huset som er fastsatt for alle levende.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Både deres kjærlighet og deres hat og deres misunnelse er for lengst borte; aldri mer får de noen del i alt som skjer under solen.

  • 79%

    3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.

    4For den som lever, har håp; en levende hund er bedre enn en død løve.

  • 77%

    16For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!

    17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.

  • 77%

    2Jeg priste de døde som alt er døde, framfor de levende som ennå lever.

    3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.

  • 5Vend om, Herre, berg mitt liv! Frels meg for din miskunns skyld.

  • 17De døde priser ikke Herren, heller ikke noen av dem som går ned i dødsrikets stillhet.

  • 11Ingen minnes de første slekter, og heller ikke de siste som kommer, skal bli husket av dem som kommer etter.

  • 10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.

  • 10Jeg så også at de onde ble begravet, og de gikk inn og ut fra det hellige stedet; men i byen ble de glemt, der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.

  • 74%

    9Som en sky svinner og blir borte, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.

    10Han vender ikke mer tilbake til huset sitt, og stedet hans kjenner ham ikke lenger.

  • 14Døde lever ikke, dødningene reiser seg ikke; derfor har du hjemsøkt og utryddet dem og utslettet alt minne om dem.

  • 12Slik legger et menneske seg og står ikke opp. Før himmelen forgår, våkner de ikke, og de blir ikke vekket opp fra sin søvn.

  • 18Men han vet ikke at de døde er der, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.

  • 73%

    19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.

    20Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

    21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?

    22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?

  • 73%

    5Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.

    6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?

  • 5Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er blitt en mann uten kraft.

  • 16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?

  • 72%

    7For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?

    8Ingen har makt over vinden til å holde vinden tilbake, og ingen har herredømme på dødsdagen. Det er ingen permisjon i krig, og ondskapen berger ikke den som øver den.

  • 12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?

  • 71%

    9for kostbar er prisen for hans liv; den må oppgis for alltid,

    10så han skulle kunne leve evig og ikke se graven.

  • 12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.

  • 1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.

  • 2Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for der er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.

  • 13Mennesket kjenner ikke dens verdi, og den finnes ikke i de levendes land.

  • 9For vi er jo fra i går og vet ingenting; som en skygge er våre dager på jorden.

  • 48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker så forgjeves?

  • 21til dem som lengter etter døden uten at den kommer, som graver etter den mer enn etter skjulte skatter,

  • 19Han velsigner seg selv i sitt liv, og folk priser deg når du gjør det godt for deg selv.

  • 10Men mannen dør og blir maktesløs; mennesket utånder – hvor er han?

  • 9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.

  • 21Blir ikke teltsnoren deres rykket opp? De dør – uten visdom.

  • 13Vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om dem som har sovnet inn, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har håp.

  • 17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.

  • 16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke mer.

  • 18For dødsriket priser deg ikke, døden lovsynger deg ikke; de som går ned i graven, håper ikke på din trofasthet.

  • 4Når hans ånd forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen går planene hans til grunne.

  • 17Vær ikke redd når en mann blir rik, når rikdommen i huset hans øker.

  • 8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.