Forkynneren 6:5
Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe; det har mer ro enn den andre.
Det har verken sett solen eller kjent til noe; det får mer ro enn han.
Heller ikke har det sett solen eller kjent noe. Det har mer ro enn den andre.
Selv om et slikt menneske aldri har sett solen eller kjent noe godt, er det i en vanskeligere tilstand enn dette mennesket.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe, men har mer hvile enn den andre.
Dessuten har han ikke sett solen og vet ingenting; en som er tidlig født, finner mer hvile enn han.
Det har verken sett solen eller kjent den; dette har mer ro enn han.
Selv solen så det ikke og kjente det ikke. Det har en ro mer enn han.
Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
Dessuten har han verken sett solen eller fått innsikt i noe; dette gir ham mer hvile enn den andre.
Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
Selv solens lys har han ikke sett eller kjent, men han har større hvile enn den andre.
Though it has never seen the sun or known anything, it has more rest than that man.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noen ting; likevel har det ro, mer enn han.
Det seer end ikke Solen, kjender den ei heller; dette haver større Rolighed end han.
Moreover he hath not seen the sun, nor known any thing: this hath more rest than the other.
Han har heller ikke sett solen eller kjent noe: dette har mer hvile enn den andre.
Moreover, it has not seen the sun nor known anything: this has more rest than the other.
Moreover he hath not seen the sun, nor known any thing: this hath more rest than the other.
Dessuten har den verken sett solen eller kjent den. Denne har fred heller enn den andre.
og heller ikke har han sett solen eller kjent den; mer hvile har denne enn den andre.
dessuten har den verken sett solen eller kjent den; denne har hvile fremfor den andre:
Ja, det så ikke solen, og det fikk ingen kunnskap; det er bedre med dette enn med det andre.
Morouer, he seyth not the Sonne, and knoweth of no rest nether here ner there:
Also he hath not seene ye sunne, nor knowen it: therefore this hath more rest then the other.
Moreouer he seeth not the sunne, and knoweth not of it: and yet hath he more rest then the other.
Moreover he hath not seen the sun, nor known [any thing]: this hath more rest than the other.
Moreover it has not seen the sun nor known it. This has rest rather than the other.
Even the sun he hath not seen nor known, more rest hath this than that.
moreover it hath not seen the sun nor known it; this hath rest rather than the other:
moreover it hath not seen the sun nor known it; this hath rest rather than the other:
Yes, it saw not the sun, and it had no knowledge; it is better with this than with the other.
Moreover it has not seen the sun nor known it. This has rest rather than the other.
though it never saw the light of day nor knew anything, yet it has more rest than that man–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, så mange som dagene i hans år blir, men han ikke får mettet seg med det gode og heller ikke får gravferd, da sier jeg: Det dødfødte er bedre enn ham.
4For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.
2Jeg priste de døde som alt er døde, framfor de levende som ennå lever.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
14Som han kom ut av sin mors liv, naken, skal han gå bort igjen som han kom; han tar ikke med seg noe av sitt strev som han kan bære i hånden.
15Også dette er en vond og smertefull ulykke: Slik som han kom, slik går han. Hva gagn har han da av at han har strevd for vinden?
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som en strever med under solen i de dagene av sitt liv som Gud har gitt ham; for dette er hans del.
5Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.
16Da jeg ga mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se den virksomhet som blir gjort på jorden – for verken dag eller natt får man søvn på øynene –
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De får ikke mer lønn, for minnet om dem er glemt.
6Både deres kjærlighet og deres hat og deres misunnelse er for lengst borte; aldri mer får de noen del i alt som skjer under solen.
7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
8Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
19Han velsigner seg selv i sitt liv, og folk priser deg når du gjør det godt for deg selv.
7Lyset er mildt; det er godt for øynene å se solen.
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.
9Som en sky svinner og blir borte, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.
10Han vender ikke mer tilbake til huset sitt, og stedet hans kjenner ham ikke lenger.
6Vend blikket bort fra ham, så han får hvile, til han kan glede seg over sin dag som en dagarbeider.
12Slik legger et menneske seg og står ikke opp. Før himmelen forgår, våkner de ikke, og de blir ikke vekket opp fra sin søvn.
9Det øyet som så ham, ser ham ikke mer, og hans sted skuer ham ikke lenger.
19Rik legger han seg, men blir ikke samlet; han åpner øynene, og så er han borte.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
10Jeg så også at de onde ble begravet, og de gikk inn og ut fra det hellige stedet; men i byen ble de glemt, der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
12Jeg har sett en vond og smertefull ulykke under solen: rikdom som holdes tilbake til skade for sin eier.
16For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
17Der slutter de onde å rase, og der får de utmattede hvile.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?
9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
6Lyset blir mørkt i teltet hans, og lampen over ham slokner.
29Han blir ikke rik, hans rikdom blir ikke stående, og hans eiendom brer seg ikke over landet.