Forkynneren 6:4
For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.
For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.
For det kommer inn i tomhet og går bort i mørke, og navnet blir dekket av mørke.
For det kommer som tomhet og går bort i mørke, og i mørket blir navnet dets skjult.
For i tomhet kom det og i mørke går det bort, og med mørke dekkes dets navn.
For det ender i meningsløsheten og forsvinner i mørket; hans navn vil bli skjult der.
For det kommer inn i tomhet og går bort i mørke, og dets navn blir dekket av mørket.
For han kommer inn med meningsløshet og forlater i mørket; hans navn skal forbli skjult i mørket.
For det kommer til verden i forgjengelighet og går bort i mørket, og dets navn forblir skjult i mørket.
For barnet kommer med forgjengelighet og går bort i mørke, og dets navn blir dekket av mørket.
For den kommer i tomhet og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
For han kommer til verden i tomhet og forlater den i mørke, og hans navn skal dekjes av mørket.
For den kommer i tomhet og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
For han kom forgjeves og går bort i mørket, og hans navn blir skjult av mørket.
For it comes in vain and departs in darkness, and its name is covered in darkness.
For det kommer i tomhet og går bort i mørket, og mørket skjuler dets navn.
Thi det kommer med Forfængelighed og farer i Mørket, og dets Navn bliver skjult i Mørket.
For he cometh in with vanity, and departeth in darkness, and his name shall be covered with darkness.
For han kommer til verden forgjeves og forsvinner i mørke, og hans navn blir dekket av mørke.
For it comes in vanity and departs in darkness, and its name is covered with darkness.
For he cometh in with vanity, and departeth in darkness, and his name shall be covered with darkness.
for det kommer i meningsløshet, og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
For i forgjengelighet kom han, og i mørke går han, og i mørke skjules hans navn,
for den kommer i meningsløshet og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke;
I vind kom det og til mørket vil det gå, og med mørket vil navnet bli skjult.
For he cometh to naught, & goeth his waye in to darcknes, and his name is forgotten.
For he commeth into vanitie and goeth into darkenesse: and his name shall be couered with darkenesse.
For he commeth to naught, & spendeth his tyme in darknesse, and his name is forgotten.
For he cometh in with vanity, and departeth in darkness, and his name shall be covered with darkness.
for it comes in vanity, and departs in darkness, and its name is covered with darkness.
For in vanity he came in, and in darkness he goeth, and in darkness his name is covered,
for it cometh in vanity, and departeth in darkness, and the name thereof is covered with darkness;
for it cometh in vanity, and departeth in darkness, and the name thereof is covered with darkness;
In wind it came and to the dark it will go, and with the dark will its name be covered.
for it comes in vanity, and departs in darkness, and its name is covered with darkness.
Though the stillborn child came into the world for no reason and departed into darkness, though its name is shrouded in darkness,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?
14Som han kom ut av sin mors liv, naken, skal han gå bort igjen som han kom; han tar ikke med seg noe av sitt strev som han kan bære i hånden.
15Også dette er en vond og smertefull ulykke: Slik som han kom, slik går han. Hva gagn har han da av at han har strevd for vinden?
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som en strever med under solen i de dagene av sitt liv som Gud har gitt ham; for dette er hans del.
17Minne om ham blir borte fra jorden, og han har ikke lenger noe navn ute på gaten.
18De driver ham fra lys til mørke og støter ham bort fra verden.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, så mange som dagene i hans år blir, men han ikke får mettet seg med det gode og heller ikke får gravferd, da sier jeg: Det dødfødte er bedre enn ham.
5Ja, den ugudeliges lys slokner, og flammen fra ilden hans skinner ikke.
6Lyset blir mørkt i teltet hans, og lampen over ham slokner.
4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.
10Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
1Mennesket, født av kvinne, lever få dager og er fullt av uro.
2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.
19Han velsigner seg selv i sitt liv, og folk priser deg når du gjør det godt for deg selv.
29Han blir ikke rik, hans rikdom blir ikke stående, og hans eiendom brer seg ikke over landet.
30Han skal ikke vike fra mørket; en flamme tørker hans skudd, og han feies bort av pusten fra hans munn.
6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
10Jeg så også at de onde ble begravet, og de gikk inn og ut fra det hellige stedet; men i byen ble de glemt, der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.
4La den dagen bli mørke. Må Gud i det høye ikke spørre etter den, og la lys ikke skinne over den.
5La mørke og dødsskygge ta den. La en sky slå seg ned over den; måtte dagens formørkelser skremme den.
6Den natten – la det dype mørket ta den. La den ikke regnes blant årets dager, la den ikke komme med i månedenes tall.
26Fullt mørke er lagt opp for hans skjulte skatter; en ild som ingen har pustet opp, skal fortære ham; det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
9Som en sky svinner og blir borte, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.
10Han vender ikke mer tilbake til huset sitt, og stedet hans kjenner ham ikke lenger.
7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
8Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
5Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.
17Vær ikke redd når en mann blir rik, når rikdommen i huset hans øker.
9La stjernene i dens morgengry slukne; la den vente på lys – men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens stråler.
23Han streifer omkring etter brød: «Hvor er det?» Han vet at mørkets dag er rett for hånden.
22Han avdekker dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
21Før jeg går bort og ikke kommer tilbake, til landet med mørke og dødsskygge,
22landet med tett mørke, som dypt mørke av dødsskygge, uten orden, hvor selv lyset er som mørke.
8Som en drøm flyr han bort, og man finner ham ikke; han jages bort som et syn om natten.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.