Jobs bok 20:26
Fullt mørke er lagt opp for hans skjulte skatter; en ild som ingen har pustet opp, skal fortære ham; det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
Fullt mørke er lagt opp for hans skjulte skatter; en ild som ingen har pustet opp, skal fortære ham; det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
Alt mørke skal være gjemt i hans skjulte steder; en ild som ingen har blåst på, skal fortære ham; det skal gå ille for den som er igjen i hans telt.
Dypeste mørke er lagt på lur for hans skatter; en ild som ingen har blåst opp, skal fortære ham. Det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
Alt mørke er gjemt for hans skatter; en ild som ingen blåser på, fortærer ham. Det går ille med den som er igjen i hans telt.
Alt mørke er skjult for hans hemmelige skatter; en ild som ingen blåser på, skal forbruke ham; det onde skal ramme den som er igjen i hans telt.
Alt mørke skal skjule hans skjulte steder; en ild ikke opptent av menneskehender skal fortære ham; det skal gå ille med ham som er igjen i hans telt.
All mørket skal skjules i hans hemmeligheter; en ild som ikke er blåst opp, skal fortære ham; det skal gå dårlig med ham som blir igjen i hans telt.
All mørke skal gjemmes i hans skjulte ligg; en ild som ikke er blåst opp, skal fortære ham; det skal gå ille for den som er tilbake i hans telt.
All mørket er forbeholdt hans skatter; en ild som ikke er antent av menneske skal fortære ham; det vil gå galt med den etterlatte i hans telt.
Hele mørket skal være gjemt i hans hemmelige steder: en ild som ikke er blåst skal fortære ham; det skal gå dårlig for ham som er igjen i hans telt.
Mørket skal gemme seg i hans skjulesteder; en ild som ikke kan slukkes, skal fortære ham, og de som blir igjen i hans bolig, skal lide.
Hele mørket skal være gjemt i hans hemmelige steder: en ild som ikke er blåst skal fortære ham; det skal gå dårlig for ham som er igjen i hans telt.
Fuldstendig mørke er gjemt for hans skatter; en ild som ikke er pustet på vil fortære ham; den vil fortære igjen i hans telt.
Total darkness is hidden for his treasures; a fire not kindled by man will consume him and devour what remains in his tent.
Alt mørke er skjult i hans skatter; en ild som ingen har brukt, skal fortære ham, den skal ødelegge hva som er igjen i hans telt.
Al Mørkhed er skjult i hans skjulte (Liggendefæer), en Ild, som ikke er opblæst, skal fortære ham; det skal gaae den ilde, som er overbleven i hans Paulun.
All darkness shall be hid in his secret places: a fire not blown shall consume him; it shall go ill with him that is left in his tabernacle.
Alt mørke skal skjules på hans hemmelige steder: en ild som ikke blåses opp skal forbruke ham; det skal gå ille med ham som er igjen i hans telt.
Total darkness is reserved for his treasures; a fire not blown shall consume him; it shall go ill with the one who remains in his tent.
All darkness shall be hid in his secret places: a fire not blown shall consume him; it shall go ill with him that is left in his tabernacle.
Alt mørke er gjemt for hans skatter. En ild som ikke er pustet av mennesker skal fortære ham. Det skal fortære det som er igjen i hans telt.
All mørke er skjult for hans skatter, en ild som ikke er blåst fortærer ham, restene i hans telt blir ødelagt.
Alt mørke er lagret for hans skatter: En ild som ikke er blåst av mennesker skal fortære ham; Den skal fortære det som er igjen i hans telt.
All hans rikdom er lagret for mørket: en ild ikke laget av menneske sender ødeleggelse over ham, og over alt i hans telt.
All darkness is laid up for his treasures: A fire not blown [by man] shall devour him; It shall consume that which is left in his tent.
All darkness shall be hid in his secret places: a fire not blown shall consume him; it shall go ill with him that is left in his tabernacle.
There shal no darcknes be able to hyde him. An vnkyndled fyre shal consume him, and loke what remayneth in his house, it shall be destroyed.
All darkenes shalbe hid in his secret places: the fire that is not blowen, shall deuoure him, and that which remaineth in his tabernacle, shalbe destroyed.
All darknesse shalbe hid in their secrete places, an vnkindled fire shal consume him: and loke what remaineth in his house, it shalbe destroyed.
All darkness [shall be] hid in his secret places: a fire not blown shall consume him; it shall go ill with him that is left in his tabernacle.
All darkness is laid up for his treasures. An unfanned fire shall devour him. It shall consume that which is left in his tent.
All darkness is hid for his treasures, Consume him doth a fire not blown, Broken is the remnant in his tent.
All darkness is laid up for his treasures: A fire not blown `by man' shall devour him; It shall consume that which is left in his tent.
All darkness is laid up for his treasures: A fire not blown [by man] shall devour him; It shall consume that which is left in his tent.
All his wealth is stored up for the dark: a fire not made by man sends destruction on him, and on everything in his tent.
All darkness is laid up for his treasures. An unfanned fire shall devour him. It shall consume that which is left in his tent.
Total darkness waits to receive his treasures; a fire which has not been kindled will consume him and devour what is left in his tent.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Ja, den ugudeliges lys slokner, og flammen fra ilden hans skinner ikke.
6Lyset blir mørkt i teltet hans, og lampen over ham slokner.
7Hans kraftige skritt blir hemmet, og hans egen plan kaster ham over ende.
27Himmelen avslører hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.
28Avlingen i hans hus blir ført bort, den skylles bort på hans vredes dag.
28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
29Han blir ikke rik, hans rikdom blir ikke stående, og hans eiendom brer seg ikke over landet.
30Han skal ikke vike fra mørket; en flamme tørker hans skudd, og han feies bort av pusten fra hans munn.
12Hans styrke tæres av sult, og ulykken står klar ved hans side.
13Deler av huden hans blir fortært; lemmene hans fortæres av dødens førstefødte.
14Han rykkes bort fra sitt telt, der han hadde sin trygghet, og føres til skrekkenes konge.
15I teltet hans tar noe som ikke tilhører ham, bolig; det strøs svovel over bostedet hans.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
18De driver ham fra lys til mørke og støter ham bort fra verden.
19Han har verken sønn eller etterkommere i sitt folk, og ingen overlevende i sine bosteder.
20De som kommer etter, blir forferdet over hans dag, og de som gikk foran, gripes av skrekk.
20For han kjente ikke ro i sitt indre; av det han begjærte, lar han ingenting slippe unna.
21Det finnes ingen rest etter det han åt; derfor skal hans velstand ikke bli stående.
22Når hans overflod er på sitt fulle, kommer trengsel over ham; alle som strever, legger hånd på ham.
23Når magen hans skal fylles, sender Gud sin brennende vrede inn i ham; han lar den regne over ham mens han spiser.
24Han flykter fra jernvåpen, men en bronsebue skal gjennomstinge ham.
25Han drar den ut, og den kommer ut av ryggen; den glitrende odden går ut fra gallen hans; redsler kommer over ham.
11Han red på en kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
20Sannelig, vår motstander er utslettet, og det som var igjen av dem, har ilden fortært.
5La mørke og dødsskygge ta den. La en sky slå seg ned over den; måtte dagens formørkelser skremme den.
20Redslene når ham igjen som vannmassene; om natten stjeler stormen ham bort.
22Han kaster seg over ham uten å spare; fra hans hånd flykter han i vill flukt.
22Det finnes ikke mørke og ikke dødsskygge hvor ugjerningsmenn kan skjule seg.
8Men med en flom som farer fram gjør han ende på stedet hennes; sine fiender jager han inn i mørket.
20for den onde har ingen framtid; de ondes lampe skal slokne.
18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
21Klubben regnes som halm; han ler av larmen fra kastespydet.
12Han gjorde mørket til skjul omkring seg, et telt av mørke vann, tunge skyer.
13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
8Som en drøm flyr han bort, og man finner ham ikke; han jages bort som et syn om natten.
12Det er en ild som fortærer helt til avgrunn, og den ville utrydde all min avling.
20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, dypeste mørke, uten lysskjær.
3Ild går foran ham og brenner opp hans motstandere på alle kanter.
4For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.
11Eller du ser ikke for mørke, og vannmasser dekker deg.
20Hans egne øyne skal se hans undergang, av Den veldiges harme skal han drikke.
24Nød og trengsel skremmer ham; de overmanner ham som en konge som er klar til angrep.
6Dødsriket ligger nakent for ham, og avgrunnen har intet dekke.
11Knoklene hans er fulle av ungdomskraft, men sammen med ham skal den legge seg i støvet.
20Skal det fortelles ham at jeg vil tale? Skulle et menneske ønske å bli oppslukt?
22Han avdekker dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.
11Se, alle dere som tenner ild og utruster dere med gnister: Gå i lyset av ilden deres og av gnistene dere har tent! Fra min hånd kommer dette over dere: I pine skal dere legge dere.
22Han tror ikke at han slipper ut av mørket, og sverdet ligger på lur for ham.
6Han lar glør regne over de lovløse, ild og svovel; en brennende vind blir den del de får i begeret.