Jesaja 50:11
Se, alle dere som tenner ild og utruster dere med gnister: Gå i lyset av ilden deres og av gnistene dere har tent! Fra min hånd kommer dette over dere: I pine skal dere legge dere.
Se, alle dere som tenner ild og utruster dere med gnister: Gå i lyset av ilden deres og av gnistene dere har tent! Fra min hånd kommer dette over dere: I pine skal dere legge dere.
Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd: Dere skal legge dere ned i pine.
Se, alle dere som tenner ild og væpner dere med gnister: Gå i lyset av ilden deres og av gnistene dere tente! Fra min hånd kommer dette over dere: I pine skal dere legge dere.
Se, alle dere som tenner ild og væpner dere med brannpiler: Gå inn i lyset av deres egen ild, blant pilene dere har tent! Fra min hånd skal dette komme over dere: I smerte skal dere ligge.
Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med flammer, gå inn i flammene dere har tent. Dette er hva dere får fra min hånd: dere vil oppleve det som en hard straff.
Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild, og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd; dere skal ligge ned i smerte.
Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i de gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd; dere skal legges ned i sorg.
Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister, gå da i lys av deres egen ild og gnistene dere har tent. Men dette får dere fra min hånd: dere skal ligge i smerte.
Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med gnister: vandre i lyset fra deres ild og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd: Dere skal ligge i lidelse.
Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med glør: gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har antent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: vandre i lyset fra deres ild og i gnistene dere har tent. Dette får dere av min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med glør: gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har antent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
Se, alle dere som tenner ild og beveger ildsluer, vandre i lys av deres ild og blant flammene dere har rystet løs! Dette skal dere få av min hånd: I pine skal dere ligge.
But look, all of you who light fires and equip yourselves with burning torches, walk in the light of your fire and in the torches you have set ablaze. This you will receive from my hand: you will lie down in torment.
Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med fakler, gå i lyset av deres ild og de faklene som dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd: dere skal legge dere ned i smerte.
See, I alle, som optænde en Ild, som omringe eder med Gnister, vandrer I (kun) i eders Ilds Lys og ved Gnister, som I have optændt; (dog) dette skal skee eder af min Haand: I skulle ligge i Smerte.
Behold, all ye that kindle a fire, that compass yourselves about with sparks: walk in the light of your fire, and in the sparks that ye have kindled. This shall ye have of mine hand; ye shall lie down in sorrow.
Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres egen ild og de gnistene dere har tent. Fra min hånd skal dere få dette: dere skal legge dere ned i sorg.
Behold, all you who kindle a fire, who encompass yourselves with sparks: walk in the light of your fire, and in the sparks that you have kindled. This you shall have of my hand; you shall lie down in sorrow.
Behold, all ye that kindle a fire, that compass yourselves about with sparks: walk in the light of your fire, and in the sparks that ye have kindled. This shall ye have of mine hand; ye shall lie down in sorrow.
Se, alle dere som tenner en ild, og slår dere om med ildbrander; gå i flammen av deres ild, og blant brannene som dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med gnister, vandre i lyset av deres ild og i de gnister dere har tent. Fra min hånd kommer dette til dere, i smerte skal dere legge dere ned!
Se, alle dere som tenner en ild, og som omgir dere med brennende fakler; gå i lyset av deres egen ild, og blant de fakler dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
Se, alle dere som tenner ild, og væpner dere med fakler: gå i flammen av deres ild, og blant fakler dere har belyst. Dette skal dere få fra min hånd, dere vil legge dere ned i sorg.
But take hede, ye haue all kyndled a fyre, and gyrded youre selues with the flame: Ye walke in the glistrige of youre owne fyre, and in the flame that ye haue kyndled. This cometh vnto you fro my honde, namely, yt ye shal slepe in sorowe.
Beholde, all you kindle a fire, and are compassed about with sparkes: walke in the light of your fire, and in the sparkes that ye haue kindled. This shall ye haue of mine hand: ye shall lye downe in sorowe.
But take heede, ye all kindle a fire, and stirre vp the coales: walke on in the glisteryng of your owne fire, and in the coales that ye haue kindled: This commeth vnto you from my hande namely that ye shall sleepe in sorowe.
Behold, all ye that kindle a fire, that compass [yourselves] about with sparks: walk in the light of your fire, and in the sparks [that] ye have kindled. This shall ye have of mine hand; ye shall lie down in sorrow.
Behold, all you who kindle a fire, who gird yourselves about with firebrands; walk you in the flame of your fire, and among the brands that you have kindled. This shall you have of my hand; you shall lie down in sorrow.
Lo, all ye kindling a fire, girding on sparks, Walk ye in the light of your fire, And in the sparks ye have caused to burn, From my hand hath this been to you, In grief ye lie down!
Behold, all ye that kindle a fire, that gird yourselves about with firebrands; walk ye in the flame of your fire, and among the brands that ye have kindled. This shall ye have of my hand; ye shall lie down in sorrow.
Behold, all ye that kindle a fire, that gird yourselves about with firebrands; walk ye in the flame of your fire, and among the brands that ye have kindled. This shall ye have of my hand; ye shall lie down in sorrow.
See, all you who make a fire, arming yourselves with burning branches: go in the flame of your fire, and among the branches you have put a light to. This will you have from my hand, you will make your bed in sorrow.
Behold, all you who kindle a fire, who adorn yourselves with torches around yourselves; walk in the flame of your fire, and among the brands that you have kindled. You shall have this of my hand; you shall lie down in sorrow.
Look, all of you who start a fire and who equip yourselves with flaming arrows, walk in the light of the fire you started and among the flaming arrows you ignited! This is what you will receive from me: you will lie down in a place of pain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst, han som vandrer i mørke og ikke har lys? Han skal stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
14Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
11Dere unnfanget halm og føder halmstrå; deres pust er en ild som skal fortære dere.
12Folkene blir som kalkbrenning, som avkappede torner som tennes og brenner i ild.
13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, kjenn min makt.
14Syndere i Sion er redde, skjelven har grepet de gudløse: Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige flammer?
5Ja, den ugudeliges lys slokner, og flammen fra ilden hans skinner ikke.
6Lyset blir mørkt i teltet hans, og lampen over ham slokner.
18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
19Den ene skar til høyre og var sulten, han åt til venstre og ble ikke mett; hver og en åt sin egen arms kjøtt.
14Jeg lar fienden føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; den skal brenne mot dere.
31Den sterke blir som knusk og gjerningen hans som en gnist; de to skal brenne sammen, og ingen slokker.
25Derfor øste han ut over ham sin brennende vrede og krigens makt. Den flammende ild brant rundt ham, men han skjønte det ikke; den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
16Gi Herren, deres Gud, ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringens fjell. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og setter det til stummende mørke.
13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.
14Jeg vil straffe dere etter frukten av gjerningene deres, sier Herren. Jeg tenner en ild i skogen hennes, og den skal fortære alt rundt henne.
18Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt dem.
26Fullt mørke er lagt opp for hans skjulte skatter; en ild som ingen har pustet opp, skal fortære ham; det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
19Ingen tar det til hjertet, det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Halvparten brente jeg i ilden, jeg bakte brød på glørne, stekte kjøtt og åt. Skulle jeg av resten gjøre en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?
20Han ernærer seg av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg holder i høyre hånd?
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, tæring blant hans fete, og under hans prakt skal det brenne som en ilds brann.
17Israels lys blir til en ild, hans Hellige til en flamme; den brenner og fortærer hans torner og tistler på én dag.
4Og av dem skal du igjen ta noen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden; fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har talt dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild og dette folket til ved; den skal fortære dem.
21Jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes der inne.
22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes der inne. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.
20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, dypeste mørke, uten lysskjær.
13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
20Sannelig, vår motstander er utslettet, og det som var igjen av dem, har ilden fortært.
4Du skal måtte gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For en ild har dere tent i min vrede; den skal brenne til evig tid.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud at folkene strever for ilden, og folkeslagene sliter seg ut forgjeves?
8De blir forferdet; kramper og smerter griper dem, de vrir seg som en kvinne i barnsnød. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres flammer.
5Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys!
22Deretter stirrer han ned mot jorden, og se: nød og mørke, angstfylt skumring. Han blir drevet inn i tett mørke.
11Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.
14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.
15Det blir til brensel for mennesket: Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner ild og baker brød. Også en gud lager han av det og tilber; han lager et gudebilde og bøyer seg for det.
16Halvparten brenner han i ilden; på den andre halvparten tilbereder han kjøtt, steker det og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha! Jeg er blitt varm, jeg ser ilden.
27Men hvis dere ikke hører på meg og holder sabbatsdagen hellig og lar være å bære en byrde og komme inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da tenner jeg ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slukkes.
14Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og hyle av knust ånd.
12På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stille på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»
23Jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, de som sa til din sjel: «Bøy deg ned, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din til jord og som en gate for dem som gikk forbi.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
7Jeg setter ansiktet mitt mot dem. De har sluppet unna ilden, men ilden skal fortære dem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren når jeg setter ansiktet mitt mot dem.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.