Jesaja 1:31
Den sterke blir som knusk og gjerningen hans som en gnist; de to skal brenne sammen, og ingen slokker.
Den sterke blir som knusk og gjerningen hans som en gnist; de to skal brenne sammen, og ingen slokker.
Den sterke blir som trevler, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen slokker dem.
Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.
Den sterke skal bli som stry, og hans verk som en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
Den sterke skal bli som tørrvill, og hans verk som en gnist; de skal brenne i ett, og ingen skal slokke dem.
Den sterke skal bli som tøy, og dens verk som en gnist, og begge skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
Og de sterke skal bli som tau, og den som lager det som en gnist, og de skal begge brenne sammen, og ingen skal kunne slokke dem.
Den sterke skal bli som en vevd tråd, og hans verk som en gnist, og de skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
Den sterke skal bli som tøy, og hans verk som gnist; både skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
Den sterke skal bli som spinnmateriale, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.
De sterke skal være som tovbiter, og den som antenner dem som en gnist – og begge vil brenne sammen, uten at noen kan slukke ilden.
Den sterke skal bli som spinnmateriale, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.
Den sterke skal bli til halm, og hans verk til en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal slokke.
The strong one will become tinder, and his work a spark; both will burn together, and no one will extinguish them.
Den sterke skal bli til strå, og hans gjerninger til en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen skal slokke.
Og den Stærke skal blive til Blaar, og hans Gjerning til en Gnist, og de skulle begge brænde tillige, og der skal Ingen være, som udslukker.
And the strong shall be as tow, and the maker of it as a spark, and they shall both burn together, and none shall quench them.
Den sterke skal bli som jute og hans gjerninger som en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal kunne slukke dem.
And the strong shall be as tow, and the maker of it as a spark, and they shall both burn together, and none shall quench them.
And the strong shall be as tow, and the maker of it as a spark, and they shall both burn together, and none shall quench them.
Den sterke skal være som tennmateriale, og hans gjerninger som en gnist. De skal begge brenne sammen, og ingen skal slukke dem.»
Den sterke skal bli som stry, og hans gjerning som en gnist, de skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem!
Og den sterke skal bli som tøv, og hans arbeid som en gnist; og de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.
Og den sterke vil bli som mat for ilden, og hans verk som en flamme; og de vil bli brent sammen, uten noen til å slukke ilden.
And as for the glory of these thinges, it shalbe turned to drie strawe, and he that made them to a sparke. And they shal both burne together, so that no man shalbe able to quench them.
And the strong shalbe as towe, and the maker thereof, as a sparke: and they shall both burne together, and none shall quench them.
And the very strong one of your idols shalbe as towe, and the maker of it as a sparke of fire and they shal both burne together, and no man quenche them.
And the strong shall be as tow, and the maker of it as a spark, and they shall both burn together, and none shall quench [them].
The strong will be like tinder, And his work like a spark. They will both burn together, And no one will quench them."
And the strong hath been for tow, And his work for a spark, And burned have both of them together, And there is none quenching!
And the strong shall be as tow, and his work as a spark; and they shall both burn together, and none shall quench them.
And the strong shall be as tow, and his work as a spark; and they shall both burn together, and none shall quench them.
And the strong will be as food for the fire, and his work as a flame; and they will be burned together, with no one to put out the fire.
The strong will be like tinder, and his work like a spark. They will both burn together, and no one will quench them."
The powerful will be like a thread of yarn, their deeds like a spark; both will burn together, and no one will put out the fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men knusende undergang for opprørere og syndere; de som forlater Herren, går til grunne.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
14Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
11Dere unnfanget halm og føder halmstrå; deres pust er en ild som skal fortære dere.
12Folkene blir som kalkbrenning, som avkappede torner som tennes og brenner i ild.
10For de er som en sammenfiltret tornhekk og som drukne av sitt drikkegilde; de blir fortært som knusktørr halm.
17han som førte ut vogner og hester, hær og mektige. De falt sammen og reiste seg ikke; de sloknet, ble slukket som en veke.
18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
19Den ene skar til høyre og var sulten, han åt til venstre og ble ikke mett; hver og en åt sin egen arms kjøtt.
14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.
18Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus som stubb. De skal sette dem i brann og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus, for Herren har talt.
4Se, den blir gitt til ilden som brensel; ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger den til noe arbeid?
5Se, da den var hel, ble den ikke brukt til arbeid; hvor mye mindre når ilden har fortært den og den er forkullet — skulle den da fortsatt kunne brukes til arbeid?
6Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
11Se, alle dere som tenner ild og utruster dere med gnister: Gå i lyset av ilden deres og av gnistene dere har tent! Fra min hånd kommer dette over dere: I pine skal dere legge dere.
20Sannelig, vår motstander er utslettet, og det som var igjen av dem, har ilden fortært.
5Ja, den ugudeliges lys slokner, og flammen fra ilden hans skinner ikke.
15Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den? Kan saga gjøre seg stor mot ham som svinger den? Som om kjeppen svingte den som løfter den, som om staven løftet ham som ikke er tre!
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, tæring blant hans fete, og under hans prakt skal det brenne som en ilds brann.
17Israels lys blir til en ild, hans Hellige til en flamme; den brenner og fortærer hans torner og tistler på én dag.
18Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
11Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.
18De blir som halm for vinden, som agner stormen fører bort.
10Den slukner ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp fra den for alltid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde, ingen går gjennom den til evig tid.
3Derfor skal de bli som en morgensky, som dugg som tidlig forsvinner, som agner som feies bort fra treskeplassen, som røyk fra ljoren.
14Den blir knust som når en pottemakers krukke slås i stykker, nådeløst knust; blant restene finnes ikke en skår til å hente ild fra arnen eller øse vann fra en sisterne.
30Han skal ikke vike fra mørket; en flamme tørker hans skudd, og han feies bort av pusten fra hans munn.
16Vern om stammen som din høyre hånd har plantet, om sønnen du har gjort sterk for deg.
3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.
26Fullt mørke er lagt opp for hans skjulte skatter; en ild som ingen har pustet opp, skal fortære ham; det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt dem.
24Derfor, slik ildens tunge fortærer halm og tørrgress synker sammen i flammen, skal roten deres bli som råte, og blomsten deres stige opp som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hogge i skogene, for våpnene skal de bruke som brensel. De skal røve dem som røvet dem og plyndre dem som plyndret dem, sier Herren GUD.
9Han lar herjing bryte løs mot den sterke; ødeleggelse kommer over festningen.
2Se, Herren har en sterk og mektig: som haglskur, en ødeleggende storm, som en mektig, flommende strøm av vann – han slår alt til jorden med kraft.
12Det er en ild som fortærer helt til avgrunn, og den ville utrydde all min avling.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.
5Med larm som av vogner hopper de over fjelltoppene, lik lyden av ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.
21Jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes der inne.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig, bland krydderblandingen, og la knoklene brenne opp.
14Da skal flukten svikte den raske, den sterke kan ikke styrke sin kraft, og krigeren redder ikke sitt liv.
9Hans klippe går til grunne av redsel, og hans stormenn blir skremt av banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har deres stubb slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner, og stormen fører dem bort som strå.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
21Klubben regnes som halm; han ler av larmen fra kastespydet.