Jesaja 34:10
Den slukner ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp fra den for alltid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde, ingen går gjennom den til evig tid.
Den slukner ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp fra den for alltid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde, ingen går gjennom den til evig tid.
Det skal ikke slukkes, verken natt eller dag; røyken derfra stiger opp for alltid. Fra slekt til slekt skal det ligge øde; ingen skal gå gjennom det til evig tid.
Den slukkes ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp til evig tid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen går gjennom den, for evig og alltid.
Det skal ikke slukkes verken natt eller dag. Røyken skal stige opp for alltid. Fra slekt til slekt skal det ligge øde. Ingen skal dra gjennom det i all evighet.
Natt og dag skal det ikke slukkes; røyk skal stige opp for alltid. Generasjon etter generasjon skal det ligge øde, uten at noe går igjennom det.
Det skal ikke slukkes natt eller dag; røyken derfra skal stige opp for alltid: fra slekt til slekt skal det ligge i ruiner; ingen skal passere gjennom det for evig og alltid.
Det skal ikke slukkes natt eller dag; røyken derfra skal stige opp for alltid: fra generasjon til generasjon skal det forbli øde; ingen skal passere gjennom det for alltid.
Det skal ikke slukkes dag eller natt, røyken derfra skal stige evig; fra slekt til slekt skal det ligge øde, ingen skal noensinne gå gjennom det.
Verken natt eller dag skal den slukke; røyken stiger opp for alltid. Fra slekt til slekt skal det ligge øde, ingen skal noen gang krysse det.
Den skal ikke slokne natt eller dag; dens røyk skal stige opp for alltid: fra slektsledd til slektsledd skal den ligge øde; ingen skal passere gjennom den for alltid.
Den skal ikke slukkes verken natt eller dag; røyken dens skal stige opp for evig. Fra slekt til slekt skal den ligge øde, og ingen skal ferdes gjennom den for alltid.
Den skal ikke slokne natt eller dag; dens røyk skal stige opp for alltid: fra slektsledd til slektsledd skal den ligge øde; ingen skal passere gjennom den for alltid.
Verken natt eller dag skal det slokne, røyken skal stige opp evig og alltid. Fra generasjon til generasjon skal det ligge øde, ingen skal gå gjennom der for alltid.
It will not be quenched night or day; its smoke will rise forever. From generation to generation, it will lie desolate; no one will ever pass through it again.
Natt og dag skal det ikke slokkes, i evighet skal røyken stige opp. Fra generasjon til generasjon skal det ligge i grus, ingen skal noensinne passere gjennom det.
Det skal ikke slukkes Dag eller Nat, Røgen deraf skal opgaae evindeligen; den skal være øde fra Slægt til Slægt, fra Evighed til Evighed skal Ingen gaae igjennem den.
It shall not be quenched night nor day; the smoke thereof shall go up for ever: from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it for ever and ever.
Det skal ikke slukkes verken natt eller dag; røyken der skal stige opp for alltid; fra slekt til slekt skal det ligge øde; ingen skal passere gjennom det for evig og alltid.
It shall not be quenched night nor day; its smoke shall ascend forever: from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it forever and ever.
It shall not be quenched night nor day; the smoke thereof shall go up for ever: from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it for ever and ever.
Den skal ikke slukkes natt eller dag; dens røyk skal stige opp for alltid; fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen skal passere gjennom den for evig og alltid.
Om natten og om dagen slukkes den ikke, Til evig tid stiger røyken hennes opp, Fra generasjon til generasjon er hun øde, For evig og alltid, ingen passerer gjennom henne.
Det skal ikke slukkes verken natt eller dag; røken derfra skal stige opp for alltid; fra generasjon til generasjon skal det ligge øde; ingen skal noensinne passere gjennom det.
Det vil ikke slukkes dag eller natt; røyken vil stige opp for alltid: det vil være øde fra generasjon til generasjon; ingen vil gå gjennom det noensinne.
It shall not be quenched night nor day; the smoke thereof shall go up for ever; from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it for ever and ever.
It shall not be quenched night nor day; the smoke thereof shall go up for ever: from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it for ever and ever.
so that it shal not be quenched daye ner night: But smoke euermore, & so forth to lie waist. And no man shal go thorow thy londe for euer:
It shal not be quenched night nor day: the smoke thereof shall goe vp euermore: it shall be desolate from generation to generation: none shall passe through it for euer.
So that it shall not be quenched day nor nyght, but smoke euermore, and so foorth lye waste: and no man shall go through it for euer.
It shall not be quenched night nor day; the smoke thereof shall go up for ever: from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it for ever and ever.
It shall not be quenched night nor day; the smoke of it shall go up for ever; from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it forever and ever.
By night and by day she is not quenched, To the age go up doth her smoke, From generation to generation she is waste, For ever and ever, none is passing into her.
It shall not be quenched night nor day; the smoke thereof shall go up for ever; from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it for ever and ever.
It shall not be quenched night nor day; the smoke thereof shall go up for ever; from generation to generation it shall lie waste; none shall pass through it for ever and ever.
It will not be put out day or night; its smoke will go up for ever: it will be waste from generation to generation; no one will go through it for ever.
It won't be quenched night nor day. Its smoke will go up forever. From generation to generation, it will lie waste. No one will pass through it forever and ever.
Night and day it will burn; its smoke will ascend continually. Generation after generation it will be a wasteland and no one will ever pass through it again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Bekkene der blir til bek, og jorden til svovel; landet blir til brennende bek.
20Den skal aldri mer være bebodd, den skal ikke bli bosatt fra slekt til slekt. Der slår ingen araber opp telt, og gjetere lar ikke sine flokker hvile der.
11Røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De får ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.
18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
39Derfor skal ørkendyr bo der sammen med sjakaler, og strutser skal bo der. Aldri mer skal den være bebodd, og fra slekt til slekt skal ingen bo der.
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der.
13Dette er offeret som Aron og sønnene hans skal bære fram for Herren den dagen han blir salvet: en tiendedel av en efa fint mel som et stadig grødeoffer, halvparten om morgenen og halvparten om kvelden.
11Pelikan og pinnsvin skal ta den i eie, ugle og ravn skal bo der. Han spenner over den tomhetens målesnor og ødeleggelsens lodd.
44der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
14Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
46der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
24De skal gå ut og se på likene av de menneskene som gjorde opprør mot meg. For marken som gnager på dem, skal ikke dø, og ilden deres skal ikke slokne. De skal være til avsky for alle mennesker.
11Ingen menneskefot skal gå gjennom det, og ingen dyrefot skal gå gjennom det. Det skal ikke være bebodd på førti år.
2En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et stort og mektig folk; dets like har ikke vært fra gammel tid, og etter det skal det ikke komme, fra slekt til slekt.
3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.
33For Tofet er gjort i stand fra gammelt av; ja, den er gjort klar for kongen. Bålet er dypt og bredt, det er rikelig med ild og ved. Herrens pust er som en bekk av svovel som setter den i brann.
23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden?
48der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
31Den sterke blir som knusk og gjerningen hans som en gnist; de to skal brenne sammen, og ingen slokker.
10Og Djevelen, han som forførte dem, ble kastet i sjøen av ild og svovel, der også dyret og den falske profeten er, og de skal pines dag og natt i all evighet.
11Dere unnfanget halm og føder halmstrå; deres pust er en ild som skal fortære dere.
12Folkene blir som kalkbrenning, som avkappede torner som tennes og brenner i ild.
8Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller bevet; de ristet fordi han var harm.
40Hele dalen med lik og aske og alle markene helt til Kidrons bekk, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer rykkes opp eller rives ned.
9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
32Omstyrtelse, omstyrtelse, omstyrtelse vil jeg gjøre det! Også dette skal ikke skje før han kommer som retten tilhører; jeg vil gi det til ham.
5Ja, den ugudeliges lys slokner, og flammen fra ilden hans skinner ikke.
26Fullt mørke er lagt opp for hans skjulte skatter; en ild som ingen har pustet opp, skal fortære ham; det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
30Han skal ikke vike fra mørket; en flamme tørker hans skudd, og han feies bort av pusten fra hans munn.
17Israels lys blir til en ild, hans Hellige til en flamme; den brenner og fortærer hans torner og tistler på én dag.
14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.
22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
20Pilen får ham ikke til å flykte; for ham blir slyngesteiner som halm.
11Sett den tomme gryten på glørne, så den blir varmet opp og kobberet blir glødende; smelt bort i den hennes urenhet, og rusten hennes skal forbrennes.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
17han som førte ut vogner og hester, hær og mektige. De falt sammen og reiste seg ikke; de sloknet, ble slukket som en veke.
27Men hvis dere ikke hører på meg og holder sabbatsdagen hellig og lar være å bære en byrde og komme inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da tenner jeg ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slukkes.
33Hasor skal bli til en sjakalbolig, en ødemark for alltid. Ingen skal bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der.
32Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da en ikke lenger skal si Tofet og Hinnom-dalen, men Drapsdalen. I Tofet skal de begrave fordi det ikke er plass.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri i evighet skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
19Alle som kjenner deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt til skrekk; du er ikke mer, til evig tid.
3Og de sa for andre gang: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
10La ondskapen fra deres lepper dekke hodet på dem som omringer meg.
16da skal du slå innbyggerne i den byen med sverd; du skal legge den i bann, med alt som er i den, også buskapen, og hugge det ned med sverd.
4Du skal måtte gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For en ild har dere tent i min vrede; den skal brenne til evig tid.