Jesaja 9:18
Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
For ondskapen brenner som ild. Den fortærer torn og tistel. Den tenner skogtykningen i brann, og røyksoylene stiger opp.
Ved hærskarenes Herres vredesglød er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
For ondskap brenner som ilden; den skal fortære torner og tistler, og skal antenne i skogen og kratt, og de skal stige opp som røyken.
For ugudelighet brenner som en ild, den fortærer tornekratt og tistler og setter hele skogen i brann, så den virvler opp i en sky av røk.
Ved Herrens hærskarenes Guds vrede er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
For ondskapen brenner som ild; den vil fortære tornebusker og torner, og antenne i skogens tette kratt, så de stiger opp som røyk.
For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
Ved Herren, hærskarenes Guds vrede, er landet stengt inne; folket blir som ildens brann. Ingen sparer sin bror.
By the wrath of the LORD Almighty, the land is scorched, and the people are like fuel for the fire; no one spares his brother.
Ved Herrens, hærskarenes Guds, vrede er landet blitt svart og folket blitt til mat for ilden. Ingen skåner sin bror.
Thi Ugudelighed brænder som en Ild, der fortærer Torne og Riis, og sætter Ild paa de forviklede (Qviste) i Skoven, og de fare op med en høi Røg.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up like the lifting up of smoke.
For ondskap brenner som en ild; den skal fortære torner og tistler, og tenne i skogens kratt, så de stiger opp som røykskyer.
For wickedness burns like the fire; it will devour the briers and thorns and will kindle in the thickets of the forest, and they will mount up like the lifting up of smoke.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up like the lifting up of smoke.
For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den flammer opp i skogens kratt, og de rulles opp som røyksøyler.
For ugudelighet brenner som ild; den fortærer tistler og tornebusker, ja, den antenner skogens kratt, og de ruller oppover i en røyksøyle.
Ondskapen brant som ild; bringebærtrærne og tornene ble brent opp; de tette skogene tok fyr, rullet opp i mørke røykskyer.
For the vngodly burne, as a fyre in the bryers and thornes: And as it were out of a fyre in a wod or a redebush, so ascendeth the smoke of their pryde.
For wickednesse burneth as a fire: it deuoureth the briers and the thornes and will kindle in the thicke places of the forest: and they shall mount vp like the lifting vp of smoke.
For vngodlynesse burneth as a fire, and shall deuour bryers and thornes, and it shall burne as in the thicket of a wood, and the wicked aduaunce them selues, as the smoke is caryed vp.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up [like] the lifting up of smoke.
For wickedness burns as the fire; it devours the briers and thorns; yes, it kindles in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For burned as a fire hath wickedness, Brier and thorn it devoureth, And it kindleth in thickets of the forest, And they lift themselves up, an exaltation of smoke!
For wickedness burneth as the fire; it devoureth the briers and thorns; yea, it kindleth in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For wickedness burneth as the fire; it devoureth the briers and thorns; yea, it kindleth in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For evil was burning like a fire; the blackberries and thorns were burned up; the thick woods took fire, rolling up in dark clouds of smoke.
For wickedness burns like a fire. It devours the briers and thorns; yes, it kindles in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For evil burned like a fire, it consumed thorns and briers; it burned up the thickets of the forest, and they went up in smoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.
19Den ene skar til høyre og var sulten, han åt til venstre og ble ikke mett; hver og en åt sin egen arms kjøtt.
11Dere unnfanget halm og føder halmstrå; deres pust er en ild som skal fortære dere.
12Folkene blir som kalkbrenning, som avkappede torner som tennes og brenner i ild.
10For de er som en sammenfiltret tornhekk og som drukne av sitt drikkegilde; de blir fortært som knusktørr halm.
8Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller bevet; de ristet fordi han var harm.
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, tæring blant hans fete, og under hans prakt skal det brenne som en ilds brann.
17Israels lys blir til en ild, hans Hellige til en flamme; den brenner og fortærer hans torner og tistler på én dag.
18Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.
9La dem bli som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.
9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
18Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.
19Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
9Din hånd finner alle dine fiender, din høyre hånd finner dem som hater deg.
12Det er en ild som fortærer helt til avgrunn, og den ville utrydde all min avling.
24Derfor, slik ildens tunge fortærer halm og tørrgress synker sammen i flammen, skal roten deres bli som råte, og blomsten deres stige opp som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
14Jeg vil straffe dere etter frukten av gjerningene deres, sier Herren. Jeg tenner en ild i skogen hennes, og den skal fortære alt rundt henne.
5Ja, den ugudeliges lys slokner, og flammen fra ilden hans skinner ikke.
17For ondskapen brant som ild; den fortærte torn og tistel og satte skogens kratt i brann, og de reiste seg som en søyle av røyk.
6Han lar glør regne over de lovløse, ild og svovel; en brennende vind blir den del de får i begeret.
14Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
6Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
20Sannelig, vår motstander er utslettet, og det som var igjen av dem, har ilden fortært.
3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.
8Men bærer den torner og tistler, er den verdiløs og nær ved forbannelse; enden for den er å bli brent.
9Bekkene der blir til bek, og jorden til svovel; landet blir til brennende bek.
10Den slukner ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp fra den for alltid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde, ingen går gjennom den til evig tid.
31Den sterke blir som knusk og gjerningen hans som en gnist; de to skal brenne sammen, og ingen slokker.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig, bland krydderblandingen, og la knoklene brenne opp.
11Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.
11Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.
10La ondskapen fra deres lepper dekke hodet på dem som omringer meg.
2Må Gud reise seg! Hans fiender blir spredt, de som hater ham, flykter for hans ansikt.
28Men knusende undergang for opprørere og syndere; de som forlater Herren, går til grunne.
7Den uforstandige mann vet det ikke, og dåren forstår dette ikke.
3Ild går foran ham og brenner opp hans motstandere på alle kanter.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
11Se, alle dere som tenner ild og utruster dere med gnister: Gå i lyset av ilden deres og av gnistene dere har tent! Fra min hånd kommer dette over dere: I pine skal dere legge dere.
9Se, Herrens dag kommer, nådeløs, med vrede og brennende harme, for å gjøre landet til øde og utrydde synderne derfra.
18Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus som stubb. De skal sette dem i brann og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus, for Herren har talt.
18De blir som halm for vinden, som agner stormen fører bort.
34For de gudløses forsamling er ufruktbar, og ild fortærer teltene til dem som tar imot bestikkelser.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
16Vern om stammen som din høyre hånd har plantet, om sønnen du har gjort sterk for deg.
33For Tofet er gjort i stand fra gammelt av; ja, den er gjort klar for kongen. Bålet er dypt og bredt, det er rikelig med ild og ved. Herrens pust er som en bekk av svovel som setter den i brann.