Klagesangene 4:11
Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.
Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.
Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
HERREN har uttømt sin vrede, utøst sin brennende harme. Han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
Herren har tømt sin vrede, han har øst ut sin brennende harme og satt Sion i brann, så grunnvollene hennes ble fortært.
Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme, og har tent en ild i Sion, og den har fortært fundamentene.
Herren har fullført sin vrede; han har utøst sin harme, han har tent en ild i Zion, og den har fortært grunnvollene.
Herren har fullbyrdet sin vrede, tømt sin brennende harme og satt en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
Herren har fullført sin vrede, utøst sitt brennende sinne, han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
Herren har fullført sin harme; han har utøst sin voldsomme vrede og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
Herren har fullbyrdet sin vrede; han har utøst sin strenge harme og antent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
Herren har fullført sin harme; han har utøst sin voldsomme vrede og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
HERREN har utøst sin vrede, han har øst ut sin brennende sinne; han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
The LORD has exhausted His wrath and poured out His fierce anger; He kindled a fire in Zion, consuming its foundations.
Herren har fullbyrdet sin vrede, Han har utøst sin brennende harme. Han har satt ild på Sion, som fortærer dens grunnvoller.
Herren haver fuldkommet sin Grumhed, udøst sin grumme Vrede og antændt en Ild i Zion, og den fortærede dens Grundvolde.
The LORD hath accomplished his fury; he hath poured out his fierce anger, and hath kindled a fire in Zion, and it hath devoured the foundations thereof.
Herren har fullført sin vrede; han har utøst sin brennende harme og tent en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
The LORD has accomplished his fury; he has poured out his fierce anger, and has kindled a fire in Zion, and it has devoured her foundations.
The LORD hath accomplished his fury; he hath poured out his fierce anger, and hath kindled a fire in Zion, and it hath devoured the foundations thereof.
Herren har fullført sitt sinne, han har øst ut sin brennende vrede; Han har tent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
Herren har fulgt opp sin vrede, han har øst ut sin rasende harme, han har satt en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
Herren har fullført sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; Og han har tent en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
Herren har utøst sin harme fullt ut, han har gitt slipp på sin brennende vrede; han har satt ild på Sion og ødelagt dens grunnvoller.
Jehovah hath accomplished his wrath, he hath poured out his fierce anger; And he hath kindled a fire in Zion, which hath devoured the foundations thereof.
The LORD hath accomplished his fury; he hath poured out his fierce anger, and hath kindled a fire in Zion, and it hath devoured the foundations thereof.
The LORDE hath perfourmed his heuy wrath: he hath poured out the furiousnes of his displeasure. He hath kindled a fyre in Sion, which hath consumed the foundacions therof.
The Lord hath accomplished his indignation: he hath powred out his fierce wrath, he hath kindled a fire in Zion, which hath deuoured the foundations thereof.
The Lorde hath perfourmed his heauie wrath, he hath powred out the furiousnesse of his displeasure: he hath kindeled a fire in Sion, which hath consumed the foundations therof.
The LORD hath accomplished his fury; he hath poured out his fierce anger, and hath kindled a fire in Zion, and it hath devoured the foundations thereof.
Yahweh has accomplished his wrath, he has poured out his fierce anger; He has kindled a fire in Zion, which has devoured the foundations of it.
Completed hath Jehovah His fury, He hath poured out the fierceness of His anger, And he kindleth a fire in Zion, And it devoureth her foundations.
Jehovah hath accomplished his wrath, he hath poured out his fierce anger; And he hath kindled a fire in Zion, which hath devoured the foundations thereof.
Jehovah hath accomplished his wrath, he hath poured out his fierce anger; And he hath kindled a fire in Zion, which hath devoured the foundations thereof.
The Lord has given full effect to his passion, he has let loose his burning wrath; he has made a fire in Zion, causing the destruction of its bases.
Yahweh has accomplished his wrath, he has poured out his fierce anger; He has kindled a fire in Zion, which has devoured its foundations.
כ(Kaf) The LORD fully vented his wrath; he poured out his fierce anger. He started a fire in Zion; it consumed her foundations.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.
1Hvordan kunne Herren i sin vrede dekke datter Sion med en sky? Han kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden; på sin vredes dag husket han ikke sin fotskammel.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.
3I brennende vrede har han hogd ned hvert horn i Israel; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. I Jakob brant han som en flammende ild som fortærer rundt om.
4Han bøyde sin bue som en fiende, han sto med høyre hånd som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst i datter Sions telt; han utøste sin harme som ild.
5Herren er blitt som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser, han har ødelagt festningsverkene hans. I datter Juda har han gjort klage og jamring stor.
6Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
10De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.
4Når Herren har vasket bort skitten fra Sions døtre og skylt bort blodskylden i Jerusalem fra hennes midte ved dommens ånd og ved en ånd som brenner.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.
8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
2For Herren er vred på alle folkeslag og harm på hele hæren deres. Han har viet dem til bann og overgitt dem til slakt.
9Din hånd finner alle dine fiender, din høyre hånd finner dem som hater deg.
25Øs din harme ut over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham helt og holdent, og de har lagt hans bolig øde.
17Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
19Den ene skar til høyre og var sulten, han åt til venstre og ble ikke mett; hver og en åt sin egen arms kjøtt.
11Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.
25Derfor øste han ut over ham sin brennende vrede og krigens makt. Den flammende ild brant rundt ham, men han skjønte det ikke; den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
9Hans klippe går til grunne av redsel, og hans stormenn blir skremt av banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
25Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
13Da skal min vrede få sin ende; jeg lar min harme legge seg over dem og blir tilfredsstilt. Og de skal kjenne at jeg er Herren; jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme over dem.
5Jeg sender ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems palasser.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært. For han gjør ende, ja, en brå og fullstendig tilintetgjørelse av alle som bor på jorden.
9Se, Herrens dag kommer, nådeløs, med vrede og brennende harme, for å gjøre landet til øde og utrydde synderne derfra.
24La øynene deres mørkne så de ikke ser, og gjør hoftene deres ustø alltid.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes der inne. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.
11Jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den inne. Hell den ut over barna i gaten og over de unge menns lag! For både mann og kone blir tatt, både den gamle og den som er mett av dager.
11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
6Hvem kan stå seg for hans harme, hvem kan holde stand i hans brennende vrede? Hans vrede er utøst som ild, og klippene brytes ned av ham.
14Jeg setter ild på muren i Rabba; den skal fortære palassene der, under krigsrop på kampens dag, i storm på uværets dag.
15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.
24Da skal de si: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt.
11Jeg omstyrtet dere som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra; dere ble som en vedkubbe som er dratt ut av ilden. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
11Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
8For Herren har en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak.
12Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.