Klagesangene 4:11

Norsk lingvistic Aug 2025

Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 7:20 : 20 Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
  • Esek 22:31 : 31 Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
  • Klag 2:17 : 17 Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.
  • Jer 17:27 : 27 Men hvis dere ikke hører på meg og holder sabbatsdagen hellig og lar være å bære en byrde og komme inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da tenner jeg ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slukkes.
  • Jer 19:3-9 : 3 Du skal si: Hør Herrens ord, dere konger i Juda og dere som bor i Jerusalem! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet, så alle som hører om det, skal få ørene til å ringe. 4 Det er fordi de har forlatt meg, gjort dette stedet fremmed og brent røkelse her for andre guder som verken de, fedrene deres eller Judas konger har kjent; og de har fylt dette stedet med uskyldiges blod. 5 De har bygd offerhauger for Baal for å brenne sine sønner i ilden som brennoffer for Baal—noe jeg verken har befalt eller talt om; det har aldri vært i mine tanker. 6 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da dette stedet ikke lenger skal kalles Tofet og Ben-Hinnom-dalen, men Slaktdalen. 7 Jeg gjør Judas og Jerusalems råd til intet på dette stedet. Jeg lar dem falle for sverdet for øynene på sine fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres vil jeg gi som føde for himmelens fugler og jordens dyr. 8 Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den. 9 Jeg lar dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre; hver skal spise sin venns kjøtt under beleiringen og i trengselen som deres fiender og de som står dem etter livet, fører dem inn i. 10 Så skal du knuse flasken for øynene på mennene som følger deg. 11 Du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen som en pottemakers kar knuses og ikke kan repareres igjen. I Tofet skal de begrave, for det finnes ikke plass til å begrave ellers.
  • Jer 21:14 : 14 Jeg vil straffe dere etter frukten av gjerningene deres, sier Herren. Jeg tenner en ild i skogen hennes, og den skal fortære alt rundt henne.
  • Jer 23:19-20 : 19 Se, Herrens storm, hans vrede, bryter fram, en virvlende storm; den virvler ned over de ugudeliges hode. 20 Herrens vrede vender ikke tilbake før han har gjort og fullført planene i sitt hjerte. I de siste dager skal dere forstå det.
  • Jer 24:8-9 : 8 Men likesom de dårlige fikenene som ikke kan spises, så dårlige de er, slik vil jeg gjøre med Sidkia, kongen i Juda, med hans stormenn og med resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og med dem som bor i Egypt. 9 Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til vanære og til et ordtak, til spott og til forbannelse på alle steder dit jeg driver dem bort. 10 Jeg sender mot dem sverdet, hungersnøden og pesten til de blir utryddet fra det landet som jeg gav dem og fedrene deres.
  • Klag 2:8 : 8 Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
  • Jer 9:9-9 : 9 Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte. 10 Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer. 11 Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?
  • Jer 13:14 : 14 Jeg skal knuse dem, mann mot bror, fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet; jeg vil ikke holde meg tilbake fra å ødelegge dem.
  • Jer 14:15-16 : 15 Derfor, så sier HERREN om de profetene som profeterer i mitt navn, enda jeg ikke har sendt dem, og som sier: «Sverd og hungersnød skal ikke komme i dette landet»: Med sverd og hungersnød skal disse profetene gå til grunne. 16 Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.
  • Jer 15:1-4 : 1 Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå. 2 Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet. 3 Jeg pålegger dem fire slags straffedommer, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å dra av sted, himmelens fugler og jordens dyr til å ete og til å ødelegge. 4 Jeg gjør dem til en skrekk for alle jordens riker, på grunn av Manasse, sønn av Hiskia, kongen i Juda, for det han gjorde i Jerusalem.
  • Klag 4:22 : 22 Din skyld er fullført, datter Sion; han vil ikke lenger føre deg i eksil. Din skyld, datter Edom, vil han straffe; han skal avdekke dine synder.
  • 5 Mos 32:21-25 : 21 De gjorde meg nidkjær med det som ikke er Gud, provoserte meg med sine tomme avguder; jeg vil gjøre dem nidkjære ved det som ikke er folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dem til vrede. 22 For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann. 23 Jeg vil hope ulykker over dem, mine piler vil jeg bruke opp på dem. 24 Utsultet av hunger og fortært av feberens luer og den bitre pest – dyrenes tenner vil jeg sende mot dem, sammen med gift fra kryp som kryper i støvet. 25 Utenfor skal sverdet gjøre barnløst, og inne skal redsel råde – både ung mann og jomfru, spedbarn og olding.
  • Jer 6:11-12 : 11 Jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den inne. Hell den ut over barna i gaten og over de unge menns lag! For både mann og kone blir tatt, både den gamle og den som er mett av dager. 12 Husene deres blir gitt til andre, åkrer og koner sammen, for jeg rekker ut hånden mot dem som bor i landet, sier Herren.
  • Dan 9:12 : 12 Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
  • Sak 1:6 : 6 Men mine ord og mine bud, som jeg påla mine tjenere profetene – har de ikke innhentet fedrene deres? Da vendte de om og sa: Som Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
  • Luk 21:22 : 22 For dette er hevnens dager, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.

  • 79%

    1Hvordan kunne Herren i sin vrede dekke datter Sion med en sky? Han kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden; på sin vredes dag husket han ikke sin fotskammel.

    2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.

    3I brennende vrede har han hogd ned hvert horn i Israel; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. I Jakob brant han som en flammende ild som fortærer rundt om.

    4Han bøyde sin bue som en fiende, han sto med høyre hånd som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst i datter Sions telt; han utøste sin harme som ild.

    5Herren er blitt som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser, han har ødelagt festningsverkene hans. I datter Juda har han gjort klage og jamring stor.

    6Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.

    7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.

    8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.

  • 31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.

  • 22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.

  • 10De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.

  • 4Når Herren har vasket bort skitten fra Sions døtre og skylt bort blodskylden i Jerusalem fra hennes midte ved dommens ånd og ved en ånd som brenner.

  • 31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.

  • 20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.

  • Jer 4:7-8
    2 vers
    76%

    7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.

    8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

  • 2For Herren er vred på alle folkeslag og harm på hele hæren deres. Han har viet dem til bann og overgitt dem til slakt.

  • 9Din hånd finner alle dine fiender, din høyre hånd finner dem som hater deg.

  • 25Øs din harme ut over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham helt og holdent, og de har lagt hans bolig øde.

  • 17Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.

  • 37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 75%

    18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.

    19Den ene skar til høyre og var sulten, han åt til venstre og ble ikke mett; hver og en åt sin egen arms kjøtt.

  • 11Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?

  • 26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.

  • 25Derfor øste han ut over ham sin brennende vrede og krigens makt. Den flammende ild brant rundt ham, men han skjønte det ikke; den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.

  • 9Hans klippe går til grunne av redsel, og hans stormenn blir skremt av banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.

  • 25Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.

  • 13Da skal min vrede få sin ende; jeg lar min harme legge seg over dem og blir tilfredsstilt. Og de skal kjenne at jeg er Herren; jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme over dem.

  • 5Jeg sender ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems palasser.

  • 18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært. For han gjør ende, ja, en brå og fullstendig tilintetgjørelse av alle som bor på jorden.

  • 9Se, Herrens dag kommer, nådeløs, med vrede og brennende harme, for å gjøre landet til øde og utrydde synderne derfra.

  • 24La øynene deres mørkne så de ikke ser, og gjør hoftene deres ustø alltid.

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes der inne. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.

  • 11Jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den inne. Hell den ut over barna i gaten og over de unge menns lag! For både mann og kone blir tatt, både den gamle og den som er mett av dager.

  • 11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.

  • 4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.

  • 6Hvem kan stå seg for hans harme, hvem kan holde stand i hans brennende vrede? Hans vrede er utøst som ild, og klippene brytes ned av ham.

  • 14Jeg setter ild på muren i Rabba; den skal fortære palassene der, under krigsrop på kampens dag, i storm på uværets dag.

  • 15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.

  • 24Da skal de si: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt.

  • 11Jeg omstyrtet dere som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra; dere ble som en vedkubbe som er dratt ut av ilden. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.

  • 11Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.

  • 25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.

  • 7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.

  • 8For Herren har en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak.

  • 12Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.

  • 14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.