Salmenes bok 39:6
Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.
Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
Sannelig, som en skygge vandrer mennesket, sannelig, forgjeves støyer de. Han samler seg rikdom og vet ikke hvem som skal få den.
Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
Sannelig, hver mann vandrer omkring som i tomhet; de blir virkelig urolige uten grunn: han samler rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, du har gjort dagene mine kortere enn en håndsbredd, og min levetid er som intet for deg. Ja, hvert menneske er kun forgjengelighet, uansett hvor fast han står. Sela.
Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og mitt liv er som ingenting for deg. Ja, hver mann er bare en skygge, selah.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.
Behold, You have made my days a few handbreadths, and my lifetime is as nothing before You. Surely, every man is but a breath. Selah.
Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
See, du haver sat mine Dage som en Haandbred, og min Livstid er som Intet for dig; visseligen, hvert Menneske er idel Forfængelighed, (hvor fast han end) staaer. Sela.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
Sannelig, hver mann vandrer i tomhet; sannelig, de uroes forgjeves. Han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ta dem.
Surely every man walks in a vain show: surely they are troubled in vain: he heaps up riches, and does not know who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
"Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. Sannelig, de strever forgjeves. Han samler opp, og vet ikke hvem som skal få samlet.
Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. De forstyrrer seg forgjeves; han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ha den.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge; de strever forgjeves: han samler rikdom og vet ikke hvem som får den.
[Surely every man] [walketh] [in a vain show;] [Surely they are disquieted] [in vain:] [He heapeth up] [riches], and knoweth not who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted{H8799)} in vain: he heapeth up{H8799)} riches, and knoweth{H8799)} not who shall gather{H8802)} them.
Beholde, thou hast made my dayes a spanne longe, and my life is as it were nothinge before the. O how vayne are all men lyuynge?
Doubtlesse man walketh in a shadowe, and disquieteth himselfe in vaine: he heapeth vp riches, and cannot tell who shall gather them.
Truely man walketh in a vayne shadowe, truely he and all his do disquiet them selues in vayne: he heapeth vp riches, & can not tel who shal vse them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Only, in an image doth each walk habitually, Only, `in' vain, they are disquieted, He heapeth up and knoweth not who gathereth them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up `riches', and knoweth not who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
Truly, every man goes on his way like an image; he is troubled for no purpose: he makes a great store of wealth, and has no knowledge of who will get it.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Surely people go through life as mere ghosts. Surely they accumulate worthless wealth without knowing who will eventually haul it away.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
5La meg få vite, Herren, min ende og hvor lange mine dager er, så jeg skjønner hvor forgjengelig jeg er.
4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
9Stol på ham til alle tider, folk! Tøm ut hjertet for ham. Gud er vår tilflukt. Sela.
10Bare et pust er menneskene, en løgn er stormenn; på vektskålen stiger de opp, til sammen er de lettere enn et pust.
7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
11Lettvunnen rikdom minker, men den som samler litt etter litt, øker den.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
6Hvorfor skulle jeg frykte på onde dager, når ondskapen til dem som følger meg i hælene, omringer meg?
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
8Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
14Som han kom ut av sin mors liv, naken, skal han gå bort igjen som han kom; han tar ikke med seg noe av sitt strev som han kan bære i hånden.
15Også dette er en vond og smertefull ulykke: Slik som han kom, slik går han. Hva gagn har han da av at han har strevd for vinden?
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
7Noen gjør seg rike og har ingenting, andre gjør seg fattige og har stor rikdom.
7Bare som et skyggebilde går mennesket omkring; forjeves er de i uro. Han samler opp, men vet ikke hvem som skal få det.
10Når godene øker, øker også dem som spiser dem; hvilken fordel har eierne da annet enn å se dem med egne øyne?
11Søt er søvnen for den som arbeider, enten han spiser lite eller mye, men overfloden hos den rike lar ham ikke sove.
29Se, alle sammen er de tomhet; deres gjerninger er ingenting. Vind og øde er deres støpte bilder.
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
19Rik legger han seg, men blir ikke samlet; han åpner øynene, og så er han borte.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
4For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.
11Ta din plage bort fra meg; under din hånds slag går jeg til grunne.
7Også Gud skal styrte deg for alltid; han skal gripe deg, rive deg ut av teltet og rykke opp roten din fra de levendes land. Sela.
4Strev ikke for å bli rik; slutt å stole på din egen innsikt.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?
11Som en rapphøne som ruger på det den ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom uten rett; midt i sine dager skal det forlate ham, og til slutt står han der som en dåre.
47Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
19Kan din rikdom berge deg i nød, eller alle dine kraftanstrengelser?
6Skal ikke alle disse stemme i en spottvise over ham, en hånlig gåte for ham? De sier: Ve den som øker det som ikke er hans – hvor lenge? – og som laster seg med pant!
9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
31La ham ikke stole på tomhet; han er blitt villedet. For tomhet skal være hans lønn.
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.