Forkynneren 6:7
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt et menneskes strev er for hans munn, og likevel mettes ikke hans sjel.
Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
All menneskets arbeid er for deres munn, men deres appetitt blir ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
Hvert menneskes arbeid er for hans munns skyld, men sjelen kan ikke mettes.
All menneskets strev går til munnen, likevel blir ikke sjelen mettet.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.
All human toil is for their mouth, yet their appetite is never satisfied.
Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
Hvert Menneskes Arbeide er for hans Munds Skyld, men Sjælen kan dog ikke fyldes.
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir hans begjær ikke tilfredsstilt.
All the labor of man is for his mouth, and yet his appetite is not satisfied.
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All menneskets arbeid er for munnen, og likevel er appetitten ikke fylt.
Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
All menneskets strev er for munnen, og likevel blir appetitten ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for munnen, og likevel er det alltid en sult etter mer.
All the laboure that a man taketh, is for himself, and yet his desyre is neuer fylled after his mynde.
All the labour of man is for his mouth: yet the soule is not filled.
All the labour that a man taketh, is for him selfe, and yet his desire is neuer fylled after his mynde.
¶ All the labour of man [is] for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labour of man `is' for his mouth, and yet the soul is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the work of man is for his mouth, and still he has a desire for food.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All of man’s labor is for nothing more than to fill his stomach– yet his appetite is never satisfied!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Arbeiderens appetitt arbeider for ham, for hans munn driver ham.
8Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
6Om han så levde tusen år to ganger, men ikke fikk se det gode – går ikke alle til samme sted?
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, så mange som dagene i hans år blir, men han ikke får mettet seg med det gode og heller ikke får gravferd, da sier jeg: Det dødfødte er bedre enn ham.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
8Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som en strever med under solen i de dagene av sitt liv som Gud har gitt ham; for dette er hans del.
18Og enhver som Gud har gitt rikdom og eiendeler og gitt ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
19For han vil ikke tenke mye på dagene i sitt liv, for Gud holder ham opptatt med hjertets glede.
6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg over alt mitt strev. Det var min del av alt mitt strev.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
6Bedre en håndfull ro enn to fulle never med strev og jag etter vind.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
13Ja, hvert menneske som spiser og drikker og får oppleve det gode i all sin møye – det er Guds gave.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
23Alt strev gir vinning, men tomt snakk fører bare til fattigdom.
20Dødsriket og dødsrikets dyp blir aldri mette, heller ikke menneskets øyne.
10Når godene øker, øker også dem som spiser dem; hvilken fordel har eierne da annet enn å se dem med egne øyne?
11Søt er søvnen for den som arbeider, enten han spiser lite eller mye, men overfloden hos den rike lar ham ikke sove.
12Jeg har sett en vond og smertefull ulykke under solen: rikdom som holdes tilbake til skade for sin eier.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
15Og jeg priste gleden; for mennesket har ikke noe godt under solen uten å spise og drikke og være glad. Dette følger ham i hans strev alle hans levedager, som Gud har gitt ham under solen.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
6Dere sår mye, men høster lite. Dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slukker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som tjener lønn, legger den i en pung med hull.
1Er ikke mennesket til hard tjeneste på jorden, og er ikke hans dager som en dagarbeiders?
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
7Den mette vraker honningkake, men for den sultne smaker selv det bitre søtt.