Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
Der er en som er alene, uten noen annen; han har verken sønn eller bror. Likevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øyne mettes ikke av rikdom. Hvem strever jeg for og nekter min sjel det gode? Også dette er tomhet og ond møye.
Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.
Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
Det er en som lever alene uten noen andre, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom. Han spør seg ikke selv: 'Hvem arbeider jeg for og lar sjelen min gå glipp av det gode?' Også dette er tomhet og en ond strev.
Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
Der er én som er alene og ikke har noen annen, heller ikke sønn eller bror, og det er ingen ende på all hans slit; hans øyne blir ikke mette av rikdom. For hvem arbeider jeg, og berøver min sjel av det gode? Også dette er forgjeves og et vondt arbeid.
There was a man all alone. He had no son or brother. There was no end to his toil, yet his eyes were not content with his wealth. 'For whom am I toiling,' he asked, 'and why am I depriving myself of enjoyment?' This too is meaningless—a miserable business!
Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
Der er En eenlig og ikke selv anden, og haver hverken Søn eller Broder, dog er der ingen Ende paa alt hans Arbeide, og hans Øine mættes ikke af Rigdom, og (han siger ikke): Hvem arbeider jeg til og lader min Sjæl fattes det Gode? dette er ogsaa Forfængelighed, og det er en ond Møie.
There is one alone, and there is not a sond; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
Det er én alene, uten noen sønn eller bror: likevel er det ingen ende på hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og frarøver sjelen min det gode? Dette er også forgjengelighet, ja, en vondt strev.
There is one alone, without a second; yes, he has neither child nor brother, yet there is no end to all his labor, nor is his eye satisfied with riches, nor does he ask, 'For whom do I labor and deprive my soul of good?' This is also vanity, yes, it is a grievous toil.
There is one alone, and there is not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
Der er én som er alene og har verken sønn eller bror. Det er ingen ende på all hans slit, hans øyne blir ikke mett av rikdom. For hvem sliter jeg da, og berøver min sjel nytelse? Også dette er tomhet, ja, det er en elendig gjerning.
Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
Det er en som er alene og ikke har noen sekund, ja, han har verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt av rikdom. For hvem da, sier han, arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er et smertefullt strev.
Det er én alene, uten følgesvenn, uten sønn eller bror; men det er ingen ende på alt hans arbeid, og han blir aldri fornøyd med rikdom. For hvem arbeider jeg da, og frarøver meg selv glede? Dette er også meningsløst og et surt arbeid.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, [saith he], do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
There is one alone, and there is not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
There is one man, no mo but himself alone, hauynge nether childe ner brother: yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches, (yet doth he not remembre himself, & saye:) For whom do I take soch trauayle? For whose pleasure do I thus consume awaye my lyfe? This is also a vayne and miserable thinge.
There is one alone, & there is not a second, which hath neither sonne nor brother, yet is there none end of all his trauaile, neither can his eye be satisfied with riches: neither doeth he thinke, For whome doe I trauaile and defraude my soule of pleasure? this also is vanitie, and this is an euill trauaile.
There is one man, no mo but himselfe alone, hauing neither childe nor brother, yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches: yet saith he not for whom do I take such trauayle? For whose pleasure do I thus consume away my life? This is also a vayne and miserable thyng.
There is one [alone], and [there is] not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet [is there] no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither [saith he], For whom do I labour, and bereave my soul of good? This [is] also vanity, yea, it [is] a sore travail.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment? This also is vanity, yes, it is a miserable business.
There is one, and there is not a second; even son or brother he hath not, and there is no end to all his labour! His eye also is not satisfied with riches, and `he saith not', `For whom am I labouring and bereaving my soul of good?' This also is vanity, it is a sad travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, `saith he', do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, [saith he], do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
It is one who is by himself, without a second, and without son or brother; but there is no end to all his work, and he has never enough of wealth. For whom, then, am I working and keeping myself from pleasure? This again is to no purpose, and a bitter work.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. "For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment?" This also is vanity. Yes, it is a miserable business.
A man who is all alone with no companion, he has no children nor siblings; yet there is no end to all his toil, and he is never satisfied with riches. He laments,“For whom am I toiling and depriving myself of pleasure?” This also is futile and a burdensome task!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Bedre en håndfull ro enn to fulle never med strev og jag etter vind.
7Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg over alt mitt strev. Det var min del av alt mitt strev.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
17Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet også alt mitt strev som jeg har strevd under solen, fordi jeg må la det være igjen til et menneske som kommer etter meg.
19Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
23For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
9To er bedre enn én, for de får god lønn for sitt strev.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
14Som han kom ut av sin mors liv, naken, skal han gå bort igjen som han kom; han tar ikke med seg noe av sitt strev som han kan bære i hånden.
15Også dette er en vond og smertefull ulykke: Slik som han kom, slik går han. Hva gagn har han da av at han har strevd for vinden?
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
8Hva fortrinn har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal gå fram i livet?
9Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
16Da jeg ga mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se den virksomhet som blir gjort på jorden – for verken dag eller natt får man søvn på øynene –
17da så jeg hele Guds verk: Mennesket kan ikke finne ut av den gjerning som blir gjort under solen. Om så mennesket strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han ikke finne det.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, så mange som dagene i hans år blir, men han ikke får mettet seg med det gode og heller ikke får gravferd, da sier jeg: Det dødfødte er bedre enn ham.
8Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: Det finnes rettferdige som det går slik med som etter de ugudeliges gjerninger, og det finnes ugudelige som det går slik med som etter de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er tomhet.
10Når godene øker, øker også dem som spiser dem; hvilken fordel har eierne da annet enn å se dem med egne øyne?
11Søt er søvnen for den som arbeider, enten han spiser lite eller mye, men overfloden hos den rike lar ham ikke sove.
9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
5Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.
8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.