Salmenes bok 39:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Bare som et skyggebilde går mennesket omkring; forjeves er de i uro. Han samler opp, men vet ikke hvem som skal få det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 38:15 : 15 Jeg er blitt som en mann som ikke hører, og som ikke har svar i sin munn.
  • Sal 119:81 : 81 Min sjel tæres av lengsel etter din frelse; på ditt ord håper jeg.
  • Sal 130:5-6 : 5 Jeg venter på Herren, min sjel venter; jeg setter min lit til hans ord. 6 Min sjel lengter etter Herren, mer enn vektere etter morgenen, mer enn vektere etter morgenen.
  • Rom 15:13 : 13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den hellige ånds kraft.
  • Luk 2:25 : 25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettferdig og gudfryktig og ventet Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham.
  • Sal 119:166 : 166 Jeg håper på din frelse, Herre, og jeg har gjort dine bud.
  • 1 Mos 49:18 : 18 På din frelse venter jeg, Herre.
  • Job 13:15 : 15 Se, han vil drepe meg; jeg har ikke håp. Bare min ferd vil jeg legge fram for hans ansikt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15Jeg er blitt som en mann som ikke hører, og som ikke har svar i sin munn.

  • 83%

    5Jeg venter på Herren, min sjel venter; jeg setter min lit til hans ord.

    6Min sjel lengter etter Herren, mer enn vektere etter morgenen, mer enn vektere etter morgenen.

  • 15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?

  • 78%

    24Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.

    25Herren er god mot dem som håper på ham, mot den som søker ham.

    26Det er godt å vente i stillhet på Herrens frelse.

  • 5Bare for å styrte ham fra hans høye stilling legger de planer; de har sin glede i løgn. Med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela.

  • 5For du er mitt håp, Herre Gud, min trygghet fra min ungdom av.

  • 18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

  • 8Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp står til deg.

  • 11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er min ende, at jeg skulle holde ut?

  • 14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, legger de planer sammen om å ta livet mitt.

  • 1Til korlederen. Av David. En salme.

  • 7Velsignet er den mann som stoler på Herren, og Herren er hans tillit.

  • 21Uskyld og rettskaffenhet skal verne meg, for jeg venter på deg.

  • 9Men du, Herre, ler av dem; du spotter alle folkeslag.

  • 1Til korlederen. Etter Jedutun. En salme av David.

  • 22La din miskunn, Herre, være over oss, slik vi håper på deg.

  • 8For til deg, Herre Gud, er mine øyne vendt; hos deg søker jeg tilflukt. La ikke mitt liv gå til grunne.

  • 81Min sjel tæres av lengsel etter din frelse; på ditt ord håper jeg.

  • 11Knoklene mine blir knust når mine motstandere håner meg; hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»

  • 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

  • 21Dette legger jeg på hjertet, derfor har jeg håp.

  • 5Dette minnes jeg og utøser min sjel: Jeg gikk i festtog, i prosesjon til Guds hus, med jubelrop og takk, en skare som holdt høytid.

  • 114Du er mitt skjul og mitt skjold; på ditt ord håper jeg.

  • 17Vær ikke til skrekk for meg; du er min tilflukt på ulykkens dag.

  • 7Vær stille for Herren og vent tålmodig på ham! Bli ikke harm på den som lykkes med sin vei, på den som setter onde planer i verk.

  • 3Israel, vent på Herren fra nå av og til evig tid.

  • 9Jeg er kraftløs og knust til det ytterste; jeg jamrer meg på grunn av mitt hjertes stønnen.

  • 1Til korlederen. En salme av David.

  • 14Vent på Herren! Vær sterk, la hjertet ditt bli modig! Ja, vent på Herren!

  • 1Miktam. Av David. Vern meg, Gud, for jeg tar tilflukt hos deg.

  • 17La alle som søker deg, juble og være glade i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: «Herren er stor!».

  • 9De sitter fast, den ene ved den andre; de griper hverandre og lar seg ikke skille.

  • 6Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.

  • 5Hvorfor er du nedbøyd, min sjel? Hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, min frelser og min Gud.

  • 1En klagesang av David, som han sang for Herren om ordene fra Kusj, benjaminitten.

  • 1Hos deg, HERRE, har jeg søkt tilflukt; la meg aldri bli til skamme.

  • 17Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus; jeg vil håpe på ham.

  • 3Jeg har sunket ned i dypt søle, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dype vann, strømmen skyller over meg.

  • 14Men jeg vil alltid håpe, og jeg vil stadig øke din pris.

  • 49Husk ordet til din tjener, det du lot meg håpe på.

  • 13For ulykker har omringet meg, så mange at de ikke kan telles. Mine synder har nådd meg igjen, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode, og motet har sviktet meg.

  • 6Er ikke din gudsfrykt din trygghet, ditt håp – rettskaffenheten i dine veier?

  • 7Men jeg vil speide etter HERREN, jeg vil vente på Gud, min frelser; min Gud vil høre meg.

  • 166Jeg håper på din frelse, Herre, og jeg har gjort dine bud.

  • 24Elsk Herren, alle hans trofaste! Herren bevarer dem som er tro, men den som handler i hovmod, gjengjelder han til fulle.

  • 49Hvem er den mannen som kan leve og ikke se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.

  • 43Ta ikke sannhets ord helt fra min munn, for jeg venter på dine rettsavgjørelser.