Klagesangene 3:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 17:15 : 15 Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?
  • Esek 37:11 : 11 Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.
  • Sal 31:22 : 22 Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.
  • Sal 116:11 : 11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner!
  • 1 Sam 27:1 : 1 Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
  • Job 6:11 : 11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er min ende, at jeg skulle holde ut?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?

  • 79%

    9Han har revet av meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.

    10Han river meg ned på alle kanter, så jeg må gå; han rykker opp mitt håp som et tre.

  • 10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 19Tenk på min nød og mitt omflakkende liv, på malurten og gallen.

  • 77%

    9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på åpent sted.

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

  • 11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er min ende, at jeg skulle holde ut?

  • 4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • 7Bare som et skyggebilde går mennesket omkring; forjeves er de i uro. Han samler opp, men vet ikke hvem som skal få det.

  • 13Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?

  • 21Dette legger jeg på hjertet, derfor har jeg håp.

  • 18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 24Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.

  • 15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 6Mine dager er raskere enn veverskyttelen og tar slutt uten håp.

  • 15Jeg er blitt som en mann som ikke hører, og som ikke har svar i sin munn.

  • 74%

    81Min sjel tæres av lengsel etter din frelse; på ditt ord håper jeg.

    82Mine øyne blir trette etter ditt ord og sier: Når vil du trøste meg?

  • 2For du er min tilflukt, Gud. Hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg under fiendens undertrykkelse?

  • 11Mine dager er forbi; mine planer, hjertets ønsker, er revet bort.

  • 22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.

  • 74%

    13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

    14Åket av mine overtredelser ble bundet ved hans hånd; de er flettet sammen, de steg opp på min nakke. Han lot min kraft svikte; Herren ga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg imot.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager griper meg.

  • 5For du er mitt håp, Herre Gud, min trygghet fra min ungdom av.

  • 23når folkene samles, både folkeslag og riker, for å tjene Herren.

  • 4Du kastet meg i dypet, midt ute i havet, strømmen omringet meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

  • 12Min bolig er tatt ned og flyttet bort fra meg som en hyrdes telt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg løs fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 19De deler mine klær mellom seg, og om min kappe kaster de lodd.

  • 1Min ånd er brutt, mine dager er sloknet; graver venter på meg.

  • 11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, legger de planer sammen om å ta livet mitt.

  • 10Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

  • 54Vannet gikk over hodet på meg; jeg sa: Jeg er avskåret.

  • 5Jeg venter på Herren, min sjel venter; jeg setter min lit til hans ord.

  • 1For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

  • 72%

    19Ve meg for mitt brudd! Uhelbredelig er mitt sår. Men jeg sa: Ja, dette er min plage, og jeg må bære den.

    20Mitt telt er plyndret, alle snorene er revet over. Barna mine har gått bort, de er ikke mer. Ingen reiser mitt telt lenger, ingen setter opp mine teltduker.

  • 4For dagene mine svinner som røyk, knoklene mine brenner som ild.

  • 17For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når min fot vakler, opphøyer de seg mot meg.

  • 17Vær ikke til skrekk for meg; du er min tilflukt på ulykkens dag.

  • 9Om dagen sender Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.

  • 7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele min krets.