Jona 2:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Du kastet meg i dypet, midt ute i havet, strømmen omringet meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 31:22 : 22 Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.
  • Sal 5:7 : 7 Du utrydder dem som taler løgn; Herren avskyr en blodtørstig og svikefull mann.
  • 2 Krøn 6:38 : 38 og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i landet dit de er ført som fanger, og de ber vendt mot landet sitt som du ga fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
  • Jes 38:17 : 17 Se, til fred ble det meg bitterhet på bitterhet; men du har elsket min sjel og berget den fra fordervelsens grav. Du har kastet alle mine synder bak din rygg.
  • Jer 7:15 : 15 Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
  • Dan 6:10 : 10 Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.
  • Jer 15:1 : 1 Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
  • Esek 37:11 : 11 Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.
  • Jes 49:14 : 14 Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
  • Sal 77:1-7 : 1 Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme. 2 Min røst roper til Gud, jeg roper; min røst til Gud, og han lyttet til meg. 3 På nødens dag søkte jeg Herren; min hånd var utrakt om natten uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste. 4 Jeg minnes Gud og stønner; jeg grunner, og min ånd blir overveldet. Sela. 5 Du har holdt mine øyelokk våkne; jeg er urolig og taler ikke. 6 Jeg tenkte på dager fra før, på år fra eldgamle tider. 7 Jeg minnes min sang om natten; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker.
  • Jes 38:10-14 : 10 Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år. 11 Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue et menneske blant dem som bor i landet der alt tar slutt. 12 Min bolig er tatt ned og flyttet bort fra meg som en hyrdes telt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg løs fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg. 13 Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg. 14 Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!
  • 1 Kong 8:38-39 : 38 hver bønn og hver bønnfallelse som et menneske eller hele ditt folk Israel ber, når hver og en kjenner den plag som rammer hans eget hjerte og brer hendene ut mot dette huset, 39 så hør i himmelen, der du bor, og tilgi, og grip inn og gi hver og en etter alle hans veier, slik du kjenner hans hjerte – for du alene kjenner alle menneskenes hjerter –
  • 1 Kong 8:42 : 42 fordi de hører om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm – når han kommer og ber vendt mot dette huset,
  • 1 Kong 8:48 : 48 og de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land der de er bortført, og de ber til deg vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
  • 1 Kong 9:7 : 7 da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2Da ba Jonas til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.

    3Han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.

  • 81%

    5Jeg sa: Nå er jeg drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen skue mot ditt hellige tempel.

    6Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.

    7Jeg sank ned til fjellenes røtter; jordens bommer slo seg igjen bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herre, min Gud.

  • 22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.

  • 77%

    53De satte en stopper for mitt liv i brønnen, og de kastet stein på meg.

    54Vannet gikk over hodet på meg; jeg sa: Jeg er avskåret.

  • 75%

    5Dette minnes jeg og utøser min sjel: Jeg gikk i festtog, i prosesjon til Guds hus, med jubelrop og takk, en skare som holdt høytid.

    6Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans åsyn.

    7Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land og fra Hermons høyder, fra Misar-fjellet.

  • 4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • 75%

    15Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

    16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er enslig og hjelpeløs.

  • 2For du er min tilflukt, Gud. Hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg under fiendens undertrykkelse?

  • 2Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.

  • 14Men jeg roper til deg, HERRE; om morgenen kommer min bønn deg i møte.

  • 8Mitt hjerte sier til deg: "Søk mitt ansikt!" Herre, ditt ansikt søker jeg.

  • 74%

    6Jeg er fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd.

    7Du har satt meg i den dype gropen, i mørket, i dypene.

    8Din vrede hviler tungt over meg; du har plaget meg med alle dine bølger. Sela.

  • 11Skjul ditt ansikt for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger.

  • 10For jeg spiser aske som brød og blander min drikk med gråt.

  • 1En sang ved festreisene. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.

  • 73%

    10Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

    11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue et menneske blant dem som bor i landet der alt tar slutt.

  • 8Den som ser meg, skal ikke se meg mer; fester du dine øyne på meg, er jeg borte.

  • 73%

    17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

    18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 73%

    5For dødens brenninger omringet meg, lovløshetens flommer skremte meg.

    6Dødsrikets bånd omga meg, dødens snarer kom imot meg.

  • 4Når min ånd blir kraftløs i meg, kjenner du min sti. På den stien jeg går, har de skjult en felle for meg.

  • 20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

  • 4Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine levedager, å skue Herrens skjønnhet og grunne i hans tempel.

  • 14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, legger de planer sammen om å ta livet mitt.

  • 8Herre, i din velvilje gjorde du fjellet mitt fast og sterkt; men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.

  • 19Hvor lenge vil du ikke vende deg bort fra meg, ikke la meg være i fred før jeg får svelget mitt spytt?

  • 12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?

  • 3Og nå, Herre, ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.

  • 9Om dagen sender Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

  • 6Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.

  • 1For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David.

  • 17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av store vannmasser.

  • 9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på åpent sted.

  • 14De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.

  • 13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.

  • 13Hør min bønn, Herren, og vend øret til mitt rop! Vær ikke taus ved mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.

  • 4For min sjel er mettet med ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.

  • 2Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn!