Salmenes bok 22:14

Norsk lingvistic Aug 2025

De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 5:6 : 6 Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
  • Jos 7:5 : 5 Mennene i Ai felte omkring trettiseks av dem. De forfulgte dem fra byporten helt til Sjebarim og slo dem ned på skråningen. Da smeltet folkets hjerte og ble som vann.
  • Job 23:16 : 16 Gud har gjort hjertet mitt svakt; Den Allmektige har forferdet meg.
  • Sal 22:17 : 17 For hunder omringer meg, en flokk av ugjerningsmenn kringsetter meg; som en løve er de over mine hender og føtter.
  • Sal 31:10 : 10 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.
  • Sal 68:2 : 2 Må Gud reise seg! Hans fiender blir spredt, de som hater ham, flykter for hans ansikt.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er for dette jeg er kommet til denne timen.
  • Job 30:16 : 16 Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager griper meg.
  • Nah 2:10 : 10 Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
  • Matt 26:38 : 38 Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
  • Mark 14:33-34 : 33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru. 34 Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
  • Luk 22:44 : 44 I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

    16Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv.

    17For hunder omringer meg, en flokk av ugjerningsmenn kringsetter meg; som en løve er de over mine hender og føtter.

  • 80%

    3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg, svar meg!

    4For dagene mine svinner som røyk, knoklene mine brenner som ild.

    5Mitt hjerte er svidd og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • 80%

    16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager griper meg.

    17Om natten blir knoklene mine gjennomboret, og senene mine får ikke hvile.

    18Med stor kraft fordreies min drakt; som åpningen på min kjortel binder den meg fast.

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 79%

    6Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.

    7Jeg er krumbøyd og helt nedbøyd; hele dagen går jeg omkring i sorg.

    8For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.

  • 20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

  • 4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.

  • 78%

    13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

    14Åket av mine overtredelser ble bundet ved hans hånd; de er flettet sammen, de steg opp på min nakke. Han lot min kraft svikte; Herren ga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg imot.

  • 13Mange okser omringer meg, Basans sterke omkranser meg.

  • 78%

    9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på åpent sted.

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

  • 78%

    12Jeg var i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken og slo meg i stykker; han satte meg opp som mål for seg.

    13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.

    14Han bryter meg ned, brudd på brudd; som en kriger stormer han mot meg.

  • 22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.

  • 4For fiendens røst og for de ugudeliges undertrykkelse—de velter ondskap over meg, i vrede hater de meg.

  • 12For alle mine fiender er jeg til spott, for naboene enda mer, en redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter unna.

  • 10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 21Da mitt hjerte ble bittert, og det stakk i mitt indre,

  • 1For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 2Herre, refs meg ikke i din vrede, straff meg ikke i din harme.

  • 24For mine sukk kommer før maten, og mine brøl strømmer som vann.

  • 24Knærne mine vakler av faste, og min kropp er avmagret og uten fett.

  • 13Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 74%

    19Alle i min fortrolige krets avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

    20Knoklene mine klistrer seg til hud og kjøtt; bare med huden rundt tennene slapp jeg unna.

  • 74%

    2Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.

    3Jeg har sunket ned i dypt søle, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dype vann, strømmen skyller over meg.

  • 19Mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Veggene i hjertet mitt skjelver, hjertet hamrer i meg; jeg kan ikke tie. For lyden av horn har min sjel hørt, krigsalarmen.

  • 3For da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring dagen lang.

  • 21Hans kropp tæres bort, så den ikke synes, og knoklene hans, som ikke var synlige, stikker fram.

  • 4For min sjel er mettet med ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.

  • 27Mitt indre koker og finner ingen ro; nødens dager kommer imot meg.

  • 9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.

  • 22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem slik du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mange er mine sukk, og mitt hjerte er sykt.

  • 30Huden min har svartnet på meg, og knoklene mine brenner av feber.

  • 3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.

  • 3For dine piler er trengt inn i meg, og din hånd ligger tungt på meg.