Jobs bok 16:12
Jeg var i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken og slo meg i stykker; han satte meg opp som mål for seg.
Jeg var i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken og slo meg i stykker; han satte meg opp som mål for seg.
Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.
Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.
Jeg levde i fred, men han slo meg i stykker. Han grep meg ved nakken og knuste meg og satte meg opp som sin skyteskive.
Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.
Jeg hadde fred, men han har knust meg; han har også tatt meg i nakken og ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål.
Jeg var i fred, men han har knust meg; han har grepet meg om nakken og ristet meg, og gjort meg til sitt mål.
Jeg var i fred, men han rev meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg, og satte meg opp som et mål.
Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
Jeg hadde det godt, men han har knust meg; han har grepet meg i nakken og ristet meg i biter, og satt meg opp som sitt mål.
Jeg hadde det godt, men han har revet meg i stykker; han tok meg i nakken, ristet meg i stykker og satte meg ut som sitt mål.
Jeg hadde det godt, men han har knust meg; han har grepet meg i nakken og ristet meg i biter, og satt meg opp som sitt mål.
Jeg var i fred, men han har brutt meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg; han satte meg opp som et mål for seg selv.
I was at ease, but he shattered me; he seized me by the neck and crushed me. He has made me his target.
Jeg var i fred, men han har rystet meg; han grep meg i nakken og knuste meg. Han har satt meg opp som sitt mål.
Jeg var rolig, men han sønderrev mig, og tog fat paa min Nakke og sønderslog mig, og opreiste mig sig til et Maal.
I was at ease, but he hath broken me asunder: he hath also taken me by my neck, and shaken me to pieces, and set me up for his mark.
Jeg hadde det godt, men han har slått meg i stykker: han har også grepet meg i nakken og ristet meg i stykker, og satt meg opp som sitt mål.
I was at ease, but he has broken me apart; he has also seized me by my neck and shaken me to pieces and set me up as his target.
I was at ease, but he hath broken me asunder: he hath also taken me by my neck, and shaken me to pieces, and set me up for his mark.
Jeg hadde det godt, og han knuste meg. Ja, han har grepet meg i halsen og slått meg i stykker. Han har også satt meg opp som mål for seg.
Jeg hadde ro, men han knuste meg, grep meg i nakken og sønderknuste meg, og han satte meg opp som et mål.
Jeg hadde det godt, og han knuste meg; Ja, han har tatt meg i nakken og slått meg i stykker: Han har også satt meg opp som sitt mål.
Jeg var i trygghet, men jeg er blitt brutt opp av hans hender; han har tatt meg i nakken, ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål for sine piler.
I was somtyme in wealth, but sodenly hath he brought me to naught. He hath taken me by the neck, he hath rente me, and set me, as it were a marck for him to shute at.
I was in welth, but he hath brought me to nought: he hath taken me by the necke, and beaten me, and set me as a marke for himselfe.
I was in wealth, but he hath brought me to nought: he hath taken me by the necke, he hath all to shaken me, and set me as a marke for him selfe.
I was at ease, but he hath broken me asunder: he hath also taken [me] by my neck, and shaken me to pieces, and set me up for his mark.
I was at ease, and he broke me apart. Yes, he has taken me by the neck, and dashed me to pieces. He has also set me up for his target.
At ease I have been, and he breaketh me, And he hath laid hold on my neck, And he breaketh me in pieces, And he raiseth me to him for a mark.
I was at ease, and he brake me asunder; Yea, he hath taken me by the neck, and dashed me to pieces: He hath also set me up for his mark.
I was at ease, and he brake me asunder; Yea, he hath taken me by the neck, and dashed me to pieces: He hath also set me up for his mark.
I was in comfort, but I have been broken up by his hands; he has taken me by the neck, shaking me to bits; he has put me up as a mark for his arrows.
I was at ease, and he broke me apart. Yes, he has taken me by the neck, and dashed me to pieces. He has also set me up for his target.
I was in peace, and he has shattered me. He has seized me by the neck and crushed me. He has made me his target;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.
14Han bryter meg ned, brudd på brudd; som en kriger stormer han mot meg.
15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
10Som en bjørn ligger han på lur for meg, som en løve i skjul.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.
13Han lot piler fra koggeret sitt trenge inn i mitt indre.
14Jeg ble til latter for hele mitt folk, deres spottesang hele dagen.
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele min krets.
8Du har krympet meg, og det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg og vitner meg rett i ansiktet.
9I sin vrede river han meg i stykker og hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende hvesser øynene mot meg.
10De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.
11Gud overgir meg til en urettferdig, han kaster meg i hendene på de onde.
3Gang på gang vender han sin hånd mot meg hele dagen.
4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.
5Han bygde en voll mot meg og omringet meg med galle og møye.
6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.
7Han har murt meg inne så jeg ikke kommer ut; han gjorde mine lenker tunge.
13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.
14Åket av mine overtredelser ble bundet ved hans hånd; de er flettet sammen, de steg opp på min nakke. Han lot min kraft svikte; Herren ga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg imot.
16Han knuste tennene mine med grus, han dekket meg med aske.
17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.
9Han har revet av meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.
10Han river meg ned på alle kanter, så jeg må gå; han rykker opp mitt håp som et tre.
11Hans vrede er tent mot meg, han regner meg som en av sine fiender.
14De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.
15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
16Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv.
11For han har løst min streng og plaget meg; de har kastet tøylene fra seg foran meg.
12På min høyre side reiser pøbelen seg; de skyver føttene mine bort, de bygger voller mot meg, til min ulykke.
13Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
6så vit da at Gud har gjort meg urett og omringet meg med sitt nett.
17Han knuser meg med storm og mangedobler mine sår uten grunn.
15Men da jeg snublet, jublet de og samlet seg; de samlet seg mot meg, slandrere som jeg ikke kjente. De rev og tidde ikke.
14Som gjennom et vidt brudd stormer de inn; under ødeleggelsens bulder ruller de fram.
22må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel.
23For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde.
6Han har gjort meg til et ordtak blant folkene; jeg er blitt en som de spytter i ansiktet.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.
12For alle mine fiender er jeg til spott, for naboene enda mer, en redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter unna.
11Han setter føttene mine i blokken, han vokter alle mine veier.
9At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!
16Gud har gjort hjertet mitt svakt; Den Allmektige har forferdet meg.
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager griper meg.
4For Den veldiges piler sitter i meg; min ånd drikker deres gift. Guds redsler stiller seg opp mot meg.
8For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.
10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»
10Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.