Jobs bok 33:11

Norsk lingvistic Aug 2025

Han setter føttene mine i blokken, han vokter alle mine veier.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 13:27 : 27 Du setter føttene mine i blokken, du vokter alle mine veier; du setter merker under føttene mine.
  • Job 31:4 : 4 Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?
  • Sal 105:18 : 18 De plaget hans føtter med lenker, han ble lagt i jern.
  • Jer 20:2 : 2 slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i stokken ved den øvre Benjaminporten i Herrens hus.
  • Apg 16:24 : 24 Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i blokken.
  • Job 14:16 : 16 Da ville du telle mine skritt, du ville ikke vokte på min synd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    26For du skriver bitre anklager mot meg og lar meg arve min ungdoms skyld.

    27Du setter føttene mine i blokken, du vokter alle mine veier; du setter merker under føttene mine.

  • 10Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.

  • 80%

    9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.

    10Som en bjørn ligger han på lur for meg, som en løve i skjul.

    11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

    12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.

  • 4Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?

  • 79%

    32For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?

    33Gud er den som omgjorder meg med kraft og gjør min vei hel.

  • 8Han har stengt min vei, så jeg ikke kommer forbi; over mine stier legger han mørke.

  • 77%

    33Gud er min sterke tilflukt; han gjør min vei ulastelig.

    34Han gjør mine føtter like hindens og lar meg stå på mine høyder.

  • 77%

    10For han kjenner veien jeg følger; prøver han meg, kommer jeg fram som gull.

    11Min fot har holdt fast ved hans spor; hans vei har jeg fulgt og ikke bøyd av.

  • 76%

    2Han førte meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys.

    3Gang på gang vender han sin hånd mot meg hele dagen.

    4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.

    5Han bygde en voll mot meg og omringet meg med galle og møye.

    6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.

    7Han har murt meg inne så jeg ikke kommer ut; han gjorde mine lenker tunge.

  • 5Gjør mine skritt faste på dine stier, så mine føtter ikke vakler.

  • 75%

    7Hans kraftige skritt blir hemmet, og hans egen plan kaster ham over ende.

    8For med føttene føres han inn i et nett, og han vandrer omkring i et garn.

  • 16Da ville du telle mine skritt, du ville ikke vokte på min synd.

  • 75%

    11Gud overgir meg til en urettferdig, han kaster meg i hendene på de onde.

    12Jeg var i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken og slo meg i stykker; han satte meg opp som mål for seg.

    13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.

  • 13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

  • 74%

    11For han har løst min streng og plaget meg; de har kastet tøylene fra seg foran meg.

    12På min høyre side reiser pøbelen seg; de skyver føttene mine bort, de bygger voller mot meg, til min ulykke.

    13De river opp min sti; de fremmer min undergang, uten at noen hjelper dem.

  • 3Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt.

  • 11Hans vrede er tent mot meg, han regner meg som en av sine fiender.

  • 6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.

  • 21For hans øyne hviler på menneskets veier, han ser alle dets skritt.

  • 6så vit da at Gud har gjort meg urett og omringet meg med sitt nett.

  • 2Men jeg – nesten hadde føttene mine glidd ut; det var som om skrittene mine var i ferd med å skli.

  • 37Du gjør stegene mine vide under meg, og anklene mine vakler ikke.

  • 14For han fullfører det som er fastsatt for meg; hos ham finnes det mange slike.

  • 36Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, din mildhet gjorde meg stor.

  • 3Du gransker min ferd og mitt leie, alle mine veier kjenner du.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 15Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

  • 72%

    10En snor er skjult i jorden for ham, og en snare ligger på stien.

    11Fra alle kanter skremmer redsler ham; de jager ham i hælene.

  • 37Jeg ville gjøre rede for tallet på mine skritt; jeg ville nærme meg ham som en fyrste.

  • 8Men om de bindes med lenker og fanges i nødens bånd,

  • 6Vis deg høy over himmelen, Gud! Din herlighet over hele jorden!

  • 16Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv.