Jobs bok 14:16
Da ville du telle mine skritt, du ville ikke vokte på min synd.
Da ville du telle mine skritt, du ville ikke vokte på min synd.
For nå teller du mine skritt; holder du ikke også øye med min synd?
For da ville du telle mine skritt, men ikke holde øye med min synd.
For nå teller du mine skritt; du vokter over min synd.
For nå vurderer du mine skritt, mens du ser på mine synder.
For nå teller du mine skritt; vokter du ikke over min synd?
For nå teller du mine skritt; ser du ikke til synden min?
Nå teller du mine skritt, men du vokter meg ikke for min synds skyld.
For nå teller du mine skritt, men du vil ikke holde vakt over min synd.
For nå teller du mine trinn: overvåker du ikke min synd?
For nå teller du mine skritt; ser du ikke også over min synd?
For nå teller du mine trinn: overvåker du ikke min synd?
Nå teller du mine skritt, og du holder ikke øye med min synd.
Surely then you will count my steps but not keep track of my sin.
For nå teller du mine skritt, men du ser ikke på min synd.
Men nu tæller du mine Gange, du bevarer (mig) ikke, for min Synds Skyld.
For now thou numberest my steps: dost thou not watch over my sin?
For nå teller du mine skritt; overvåker du ikke min synd?
For now You number my steps; do You not watch over my sin?
For now thou numberest my steps: dost thou not watch over my sin?
Men nå teller du mine skritt. Vokter du ikke over min synd?
Men nå teller du mine skritt, Du vokter ikke over min synd.
Men nå teller du mine skritt: Ser du ikke på min synd?
For nå er mine skritt talt av deg, og min synd er ikke oversett.
But now thou numberest my steps: Dost thou not watch over my sin?
For now thou numberest my steps: dost thou not watch over my sin?
For thou hast nombred all my goynges, yet be not thou to extreme vpon my synnes.
But nowe thou nombrest my steppes, and doest not delay my sinnes.
For now thou numbrest all my goinges, and geuest no delay vnto my sinne.
¶ For now thou numberest my steps: dost thou not watch over my sin?
But now you number my steps. Don't you watch over my sin?
But now, my steps Thou numberest, Thou dost not watch over my sin.
But now thou numberest my steps: Dost thou not watch over my sin?
But now thou numberest my steps: Dost thou not watch over my sin?
For now my steps are numbered by you, and my sin is not overlooked.
But now you number my steps. Don't you watch over my sin?
The Present Condition“Surely now you count my steps; then you would not mark my sin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?
17Min overtredelse ville være forseglet i en pung, og min skyld ville du dekke over.
6siden du leter etter min skyld og gransker min synd?
13Men dette gjemte du i ditt hjerte; jeg vet at dette hadde du i tankene.
14Om jeg syndet, holdt du vakt over meg, og fra min skyld frikjenner du meg ikke.
26For du skriver bitre anklager mot meg og lar meg arve min ungdoms skyld.
27Du setter føttene mine i blokken, du vokter alle mine veier; du setter merker under føttene mine.
22Kall, så skal jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.
23Hvor mange er mine misgjerninger og synder? Vis meg min overtredelse og min synd.
24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?
1Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du kjenner meg.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; langt borte fra kjenner du min tanke.
3Du gransker min ferd og mitt leie, alle mine veier kjenner du.
4Før ordet er på tungen min, Herre, vet du det helt og fullt.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du holder din hånd over meg.
20Jeg har syndet. Hva kan jeg gjøre for deg, menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til målskive for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?
21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.
3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.
8Skal de slippe unna for sin ondskap? I vrede, Gud, styrt folkene ned!
5Gjør mine skritt faste på dine stier, så mine føtter ikke vakler.
11Han setter føttene mine i blokken, han vokter alle mine veier.
15Du skal kalle, og jeg vil svare deg; du vil lengte etter dine henders verk.
36Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, din mildhet gjorde meg stor.
3Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt.
37Du gjør stegene mine vide under meg, og anklene mine vakler ikke.
5Flere enn hårene på hodet mitt er de som hater meg uten grunn. Tallrike og sterke er mine fiender, de som vil utslette meg med løgn. Det jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake.
6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.
3Vær meg nådig, Gud, i din godhet, utslett mine overtredelser i din store barmhjertighet.
4Vask meg grundig for min skyld, rens meg for min synd.
6Om du har syndet, hva gjør du ham? Og er dine overtredelser mange, hva gjør du mot ham?
7Om mitt steg har veket av fra veien, om hjertet har fulgt øynene mine, og det har klebet en flekk ved mine hender,
133Gjør mine skritt faste ved ditt ord, og la ingen urett få makt over meg.
3Om du, Herre, vil gjemme på misgjerninger – Herre, hvem kan da bli stående?
21For hans øyne hviler på menneskets veier, han ser alle dets skritt.
1Miktam. Av David. Vern meg, Gud, for jeg tar tilflukt hos deg.
3Du har prøvd mitt hjerte, du har gransket meg om natten, du har lutret meg og finner ingenting; jeg har satt meg fore at min munn ikke skal synde.
13For du vender din ånd mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.
12Også din tjener blir advart av dem; å holde dem gir stor lønn.
13Hvem merker vel alle sine feil? Rens meg for det som er skjult.
32Det jeg ikke ser, lær meg; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.
12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?
37Jeg ville gjøre rede for tallet på mine skritt; jeg ville nærme meg ham som en fyrste.
13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!
17For mine øyne er over alle deres veier; de er ikke skjult for meg, og deres skyld er ikke gjemt for mine øyne.
18Se min nød og min møye, og tilgi alle mine synder.
16For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil svare meg, Herre, min Gud.
18For jeg er nær ved å falle, og min smerte står stadig for meg.
16Reiser jeg likevel hodet, jager du meg som en løve, og igjen viser du deg mektig mot meg.
28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager var skrevet opp i din bok; de fikk form før én av dem var kommet.