Jobs bok 31:4
Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?
Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?
Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt?
Ser han ikke mine veier og teller alle mine steg?
Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt?
Ser ikke han mine veier og mine skritt også?
Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?
Ser ikke han mine veier, og teller alle mine skritt?
Ser Han ikke mine veier, og teller Han ikke alle mine skritt?
Ser han ikke mine veier og teller alle mine steg?
Ser han ikke mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Ser han ikke mine veier, og legger han ikke merke til hvert skritt jeg tar?
Ser han ikke mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Ser Han ikke mine veier og teller alle mine skritt?
Does He not see my ways and count all my steps?
Ser ikke han mine veier, og teller ikke han alle mine skritt?
Monne han, han ikke see mine Veie, og tælle alle mine Gange?
Doth not he see my ways, and count all my steps?
Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt?
Does He not see my ways, and count all my steps?
Doth not he see my ways, and count all my steps?
Ser han ikke mine veier, Og teller alle mine skritt?
Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Ser han ikke mine veier, og er ikke mine skritt talt opp?
Doth not he se my wayes, & tell all my goinges?
Doeth not he beholde my wayes and tell all my steps?
Doth not he see my wayes, and tell all my goynges?
Doth not he see my ways, and count all my steps?
Doesn't he see my ways, And number all my steps?
Doth not He see my ways, And all my steps number?
Doth not he see my ways, And number all my steps?
Doth not he see my ways, And number all my steps?
Does he not see my ways, and are not my steps all numbered?
Doesn't he see my ways, and number all my steps?
Does he not see my ways and count all my steps?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da ville du telle mine skritt, du ville ikke vokte på min synd.
21For hans øyne hviler på menneskets veier, han ser alle dets skritt.
5Om jeg har vandret med falskhet, og min fot har hastet til svik,
6må han veie meg på rettferds vektskål, så Gud får kjenne min hederlighet.
7Om mitt steg har veket av fra veien, om hjertet har fulgt øynene mine, og det har klebet en flekk ved mine hender,
10Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.
11Han setter føttene mine i blokken, han vokter alle mine veier.
37Jeg ville gjøre rede for tallet på mine skritt; jeg ville nærme meg ham som en fyrste.
38Om min jord roper mot meg, og dens furer sammen gråter,
5Gjør mine skritt faste på dine stier, så mine føtter ikke vakler.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.
27Du setter føttene mine i blokken, du vokter alle mine veier; du setter merker under føttene mine.
3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.
10For han kjenner veien jeg følger; prøver han meg, kommer jeg fram som gull.
11Min fot har holdt fast ved hans spor; hans vei har jeg fulgt og ikke bøyd av.
3Du gransker min ferd og mitt leie, alle mine veier kjenner du.
4Før ordet er på tungen min, Herre, vet du det helt og fullt.
21For en manns veier ligger åpne for Herrens øyne, han vurderer alle hans stier.
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
8Går jeg østover, er han ikke der; går jeg vestover, merker jeg ham ikke.
6siden du leter etter min skyld og gransker min synd?
15Vil du følge den eldgamle vei som menn med ondskap gikk?
8Han har stengt min vei, så jeg ikke kommer forbi; over mine stier legger han mørke.
4Har du øyne av kjøtt? Ser du slik som et menneske ser?
4Er det for din gudsfrykt han refser deg, og går han til dom med deg?
26Gjør stien for din fot jevn, så skal alle dine veier være faste.
32Det jeg ikke ser, lær meg; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.
23Gud kjenner veien til den, han vet hvor den har sin plass.
24For han skuer til jordens ender, han ser alt under himmelen.
3Er ikke ødeleggelse for den urettferdige og ulykke for dem som gjør ondt?
37Du gjør stegene mine vide under meg, og anklene mine vakler ikke.
11For han kjenner tomme folk; når han ser ondskap, skulle han ikke da legge merke til det?
4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:
23Fra Herren blir en manns skritt gjort faste, han har behag i hans vei.
24Det er Herren som styrer mannens steg; hvordan kan et menneske forstå sin vei?
31Hvem påtaler hans ferd til hans ansikt? Det han har gjort, hvem gjengjelder ham?
6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.
36Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, din mildhet gjorde meg stor.
3Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt.
17For mine øyne er over alle deres veier; de er ikke skjult for meg, og deres skyld er ikke gjemt for mine øyne.
2Men jeg – nesten hadde føttene mine glidd ut; det var som om skrittene mine var i ferd med å skli.
1Hvorfor blir tider ikke holdt tilbake hos Den Allmektige, og hvorfor får de som kjenner ham ikke se hans dom?
133Gjør mine skritt faste ved ditt ord, og la ingen urett få makt over meg.
14For han fullfører det som er fastsatt for meg; hos ham finnes det mange slike.
6Er ikke din gudsfrykt din trygghet, ditt håp – rettskaffenheten i dine veier?
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min rett blir oversett av min Gud»?
9Menneskets hjerte planlegger sin vei, men Herren styrer hans steg.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine tanker!
4Hjertet mitt ble hett i meg; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen.
14Om jeg syndet, holdt du vakt over meg, og fra min skyld frikjenner du meg ikke.