Jesaja 40:27
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min rett blir oversett av min Gud»?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min rett blir oversett av min Gud»?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for HERREN, og min rett går min Gud forbi?
Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Veien min er skjult for Herren, og min rett blir oversett av min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?
Hvorfor sier du, O Jakob, og taler du, O Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er gått forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min rett oversett av min Gud»?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min sak går forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og hans dom har forbigått meg?»
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud?
Why do you say, Jacob, and complain, Israel, 'My way is hidden from the Lord; my cause is disregarded by my God'?
Hvorfor sier du, Jakob, hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?
Hvorfor vil du da sige, Jakob! og tale, Israel: Min Vei er skjult for Herren, og min Ret gaaer min Gud forbi.
Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from the LORD, and my judgment is passed over from my God?
Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?
Why do you say, O Jacob, and speak, O Israel, My way is hidden from the LORD, and my judgment is passed over from my God?
Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from the LORD, and my judgment is passed over from my God?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett ganges vekk fra min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett har min Gud oversett?
Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett forbigås av min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, slike ord som disse, Israel, Herrens øyne er ikke rettet mot min vei, og min Gud gir ingen oppmerksomhet til min sak?
How maye then Iacob thinke, or how maye Israel saye: My wayes are hyd from the LORDE, and my God knoweth not of my iudgmentes.
Why sayest thou, O Iaakob, and speakest O Israel, My way is hid from the Lorde, and my iudgement is passed ouer of my God?
Howe may then Iacob thinke, or may Israel say, My wayes are hid from the Lord, and my God knoweth not of my iudgementes?
¶ Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from the LORD, and my judgment is passed over from my God?
Why say you, Jacob, and speak, Israel, My way is hid from Yahweh, and the justice [due] to me is passed away from my God?
Why sayest thou, O Jacob? and speakest thou, O Israel? `My way hath been hid from Jehovah, And from my God my judgment passeth over.'
Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from Jehovah, and the justice `due' to me is passed away from my God?
Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from Jehovah, and the justice [due] to me is passed away from my God?
Why do you say, O Jacob, such words as these, O Israel, The Lord's eyes are not on my way, and my God gives no attention to my cause?
Why do you say, Jacob, and speak, Israel, "My way is hidden from Yahweh, and the justice due me is disregarded by my God?"
Why do you say, Jacob, Why do you say, Israel,“The LORD is not aware of what is happening to me, My God is not concerned with my vindication”?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
4Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til tomhet og vind har jeg brukt min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
2For du er min tilflukt, Gud. Hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg under fiendens undertrykkelse?
1Herre, hvorfor står du langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med trengsel?
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, som frelser.
7De sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud forstår det ikke.
14Men jeg roper til deg, HERRE; om morgenen kommer min bønn deg i møte.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid!
9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
9Om dagen sender Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.
22Men du kalte ikke på meg, Jakob, du ble trett av meg, Israel.
26Løft øynene deres mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som fører deres hær fram, én for én, han kaller dem alle ved navn. På grunn av hans store kraft og veldige styrke mangler ikke én.
24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?
28Vet du det ikke, har du ikke hørt? Herren er en evig Gud, skaper av jordens ender. Han blir ikke trett og ikke utmattet, hans innsikt kan ikke granskes.
24Hvem overga Jakob til å bli plundret og Israel til å bli ranet? Var det ikke Herren, ham vi syndet mot? De ville ikke gå på hans veier, og hans lov ville de ikke høre.
15Ve dem som skjuler sin plan dypt for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: «Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?»
1Rettferdig er du, Herre, når jeg fører sak mot deg; likevel vil jeg tale med deg om rett: Hvorfor lykkes de urettferdiges vei? Hvorfor lever alle de troløse trygt?
25Men dere sier: «Herrens vei er ikke rett.» Hør nå, Israels hus: Er det min vei som ikke er rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.
8Vil du virkelig gjøre min rett til intet, dømme meg skyldig for at du skal få rett?
13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
17Dere har trettet Herren med ordene deres. Dere sier: ‘Hvordan har vi trettet ham?’ Ved at dere sier: ‘Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og dem har han behag i,’ eller: ‘Hvor er rettens Gud?’
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
19Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves!» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
1For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David.
17For mine øyne er over alle deres veier; de er ikke skjult for meg, og deres skyld er ikke gjemt for mine øyne.
11Han sier i sitt hjerte: «Gud har glemt; han har skjult ansiktet sitt, han ser det aldri.»
29Men Israels hus sier: «Herrens vei er ikke rett.» Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
7Se, jeg roper: «Vold!», men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett.
8Han har stengt min vei, så jeg ikke kommer forbi; over mine stier legger han mørke.
3"Hvem er det som formørker din plan med uforstand?" Slik har jeg talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underfullt for meg, og som jeg ikke skjønte.
22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.
14Selv om du sier at du ikke ser ham, ligger saken framfor hans ansikt; vent på ham.
11Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg kom du ikke i hu, du la meg ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde og holdt meg tilbake så lenge at du ikke frykter meg?
2Hvorfor skal folkene si: «Hvor er nå deres Gud?»
3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.
8Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare tar inn for natten?
7Skal det sies, Jakobs hus: Er Herren utålmodig? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt mot den som går rett fram?
3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
5For Job har sagt: «Jeg har rett, men Gud har tatt min rett fra meg.»
13Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
1Til korlederen. En salme av David.
2Hvorfor kom jeg, og det var ingen der? Jeg kalte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å løse ut, eller er det ikke kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
37Han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?
13Du har glemt HERREN, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Du skjelver stadig dagen lang for undertrykkerens vrede når han setter seg fore å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
23Hvorfor gis det lys til en mann hvis vei er skjult, en som Gud har stengt inne på alle kanter?