Jobs bok 22:13
Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
Og du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom det mørke skylaget?
Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom tett mørke?
Og du sier: Hva vet Gud? Kan han domme gjennom det mørke skylag?
Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom mørket?
Og du sier: Hvordan kan Gud vite det? Kan han dømme gjennom det tette skylaget?
Og du spør: Hvordan kan Gud vite dette? Kan han dømme gjennom mørket?
Du sier: Hva vet Gud? Kan Han dømme gjennom mørket?
Men du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom skyenes mørke?
Og du spør, Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den tette skyen?
Og du sier: 'Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den mørke skyen?'
Og du spør, Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den tette skyen?
Men du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom mørket?
But you say, 'What does God know? Can He judge through such thick darkness?'
Og du sier: 'Hva vet Gud? Kan Han dømme gjennom dunkelhet?'
Derfor siger du: Hvad veed Gud? skulde han kunne dømme i Mørket?
And thou sayest, How doth God know? can he judge through the dark cloud?
Men du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den mørke skyen?
And you say, 'How does God know? Can He judge through the dense cloud?
And thou sayest, How doth God know? can he judge through the dark cloud?
Du sier, 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
Og du har sagt: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom den tette skyen?
Og du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
Og du sier: Hva kunnskap har Gud? Kan han gi avgjørelser gjennom dyp mørke?
wilt thou therfore saye: Tush, how shulde God knowe? Doth his dominion reach beyonde the cloudes?
But thou sayest, How should God know? can he iudge through the darke cloude?
Wilt thou therfore say, Tushe, howe should God know? can he iudge through the darke cloude?
And thou sayest, How doth God know? can he judge through the dark cloud?
You say, 'What does God know? Can he judge through the thick darkness?
And thou hast said, `What -- hath God known? Through thickness doth He judge?
And thou sayest, What doth God know? Can he judge through the thick darkness?
And thou sayest, What doth God know? Can he judge through the thick darkness?
And you say, What knowledge has God? is he able to give decisions through the deep dark?
You say, 'What does God know? Can he judge through the thick darkness?
But you have said,‘What does God know? Does he judge through such deep darkness?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingen.
11Eller du ser ikke for mørke, og vannmasser dekker deg.
12Er ikke Gud i himmelhøyden? Se, toppen av stjernene, hvor høye de er!
15Vet du hvordan Gud legger det over dem og lar lyset fra sin sky bryte fram?
16Vet du noe om skyenes balanse, de underfulle verk av ham som er fullkommen i kunnskap?
11Og de sier: Hvordan skulle Gud vite? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste?
18Har du skuet jordens vidder? Fortell, om du vet alt dette.
19Hvor går veien dit lyset bor, og mørket – hvor er dets sted,
20så du kan føre det til dets grense og forstå veiene til dets bolig?
32I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.
33Kjenner du himmelens lover? Kan du sette dens herredømme på jorden?
34Kan du løfte din røst til skyen så en flom av vann dekker deg?
7Kan du granske Guds dyp? Kan du nå til den Allmektiges grenser?
8Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket – hva vet du?
12Han gjorde mørket til skjul omkring seg, et telt av mørke vann, tunge skyer.
29Kan noen forstå skyenes utbredelse, drønnene fra hans bolig?
5Løft blikket mot himmelen og se, betrakt skyene: de er høyere enn deg.
6Om du har syndet, hva gjør du ham? Og er dine overtredelser mange, hva gjør du mot ham?
3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.
2Hvem er dette som formørker mitt råd med ord uten kunnskap?
22Skal noen lære Gud kunnskap, han som dømmer selv de høyeste?
21Og nå ser de ikke lyset; det skinner klart i skyene. En vind har blåst forbi og renset dem.
22Fra nord kommer gullglans; hos Gud er en fryktinngytende majestet.
23Den Allmektige – vi finner ham ikke; han er stor i kraft; rett og rik på rettferd krenker han ikke.
11Han red på en kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
14Selv om du sier at du ikke ser ham, ligger saken framfor hans ansikt; vent på ham.
18Kan du, sammen med ham, spenne ut himmelen, fast som et støpt speil?
19Lær oss hva vi skal si til ham; vi klarer ikke å legge saken fram på grunn av mørket.
22Han åpenbarer dype og skjulte ting, han vet hva som er i mørket, og lyset bor hos ham.
9Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
12så er ikke mørket mørkt for deg; natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
2Skyer og mørke omgir ham, rett og rettferd er hans trones grunnvoll.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min rett blir oversett av min Gud»?
37Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannkrukker – hvem heller dem ut,
4Er det for din gudsfrykt han refser deg, og går han til dom med deg?
44Du dekket deg med en sky, så bønn ikke gikk igjennom.
22Han avdekker dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.
11Også metter han skyen med fuktighet; han sprer skyen som bærer hans lys.
3Skulle Gud forvrenge retten? Skulle Den veldige bøye rettferd?
3"Hvem er det som formørker din plan med uforstand?" Slik har jeg talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underfullt for meg, og som jeg ikke skjønte.
22Det finnes ikke mørke og ikke dødsskygge hvor ugjerningsmenn kan skjule seg.
13Hvorfor går du i rette med ham, siden han ikke svarer for alle sine ord?
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.
14Se, dette er bare ytterkantene av hans veier; bare en hvisken hører vi om ham. Men hans makts torden – hvem kan forstå den?
17For jeg er ikke blitt utslettet av mørket, enda mulmet har dekket ansiktet mitt.
2Sannelig, jeg vet at det er slik; hvordan kan et menneske ha rett mot Gud?
23Gud kjenner veien til den, han vet hvor den har sin plass.
24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?
6Om hans opphøyelse stiger opp til himmelen og hans hode når skyene,
5La mørke og dødsskygge ta den. La en sky slå seg ned over den; måtte dagens formørkelser skremme den.