Ve over Ariel, Ariel, byen der David slo leir! Legg år til år, la høytidene gå sin rundgang.

Ve, Ariel, Ariel, byen der David slo leir! Legg år til år, la høytidene gå sin rundgang.

Men jeg vil gjøre Ariel trangt; det blir sorg og klage, og den skal for meg være som en alterild.

Men jeg vil gjøre Ariel trang; det blir sorg og klage, og byen skal for meg være som et alterbluss.

Jeg slår leir rundt deg som en ring, jeg beleirer deg med beleiringsstillinger, jeg reiser voller mot deg.

Jeg slår leir rundt deg som en ring; jeg beleirer deg med voll og reiser skanseverk mot deg.

Du skal bli lagt lav; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal være som røsten fra et gjenferd fra jorden, og fra støvet skal dine ord hviske.

Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.

Hopen av dine fiender blir som fint støv, hopen av voldsmenn som agner som blåser bort. Og det skjer plutselig, i et øyeblikk.

Horden av dine fiender skal bli som fint støv, hopen av de brutale som agner som blåser bort. Det skjer i et øyeblikk, plutselig.

Fra Herren, Allhærs Gud, blir du hjemsøkt med torden og jordskjelv og veldig drønn, med storm og uvær og flammen av en fortærende ild.

Fra Herren over hærskarene skal du få ditt oppgjør, med torden og jordskjelv og veldig drønn, med storm og uvær og flammen av en fortærende ild.

Det skal være som i en drøm, et syn om natten, med hele hopen av alle folkeslag som rykker mot Ariel, alle hennes beleirere med sine voller og de som gjør henne trengsel.

Som en drøm, et syn om natten, skal det gå med mengden av alle folkeslag som strider mot Ariel, med alle som angriper henne, hennes skanseverk og dem som gjør henne trengsel.

Som når den sultne drømmer at han spiser, og se, han våkner og er tom i sjelen; og som når den tørste drømmer at han drikker, og se, han våkner, og se, han er matt og sjelen hans tørster – slik skal hele hopen av alle folkeslag være, de som går til strid mot Sions berg.

Som når en sulten drømmer at han spiser, men våkner og magen er tom, og som når en tørst drømmer at han drikker, men våkner matt og tørsten brenner i ham – slik skal det gå med mengden av alle folkeslag som drar mot Sions berg.

Stirr og bli forundret, gjør dere blinde og bli blinde! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.

Stirr og bli forferdet, blend dere og bli blinde! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.

For Herren har øst ut over dere en ånd av dyp søvn. Han har lukket øynene deres – profetene – og tildekket hodene deres – seerne.

For Herren har utøst over dere en ånd av dyp søvn; han har lukket øynene deres – profetene – og dekket til hodene deres, seerne.

Hele synet er blitt for dere som ordene i en forseglet bokrull. Man gir den til en som kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!» Men han svarer: «Jeg kan ikke, den er forseglet.»

All denne åpenbaringen er for dere som ordene i en forseglet bok. Gir man den til en som kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!», svarer han: «Jeg kan ikke, for den er forseglet.»

Så gir man bokrullen til en som ikke kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!» Men han svarer: «Jeg kan ikke lese.»

Og gir man boken til en som ikke kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!», svarer han: «Jeg kan ikke lese.»

Herren sier: Dette folket kommer meg nær med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg; deres frykt for meg er bare menneskebud de har lært.

Herren sier: Fordi dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg, og deres gudsfrykt for meg er menneskebud de har lært,

Derfor, se, jeg vil igjen gjøre under med dette folket, under over under. De vises visdom skal gå til grunne, og de klokes forstand skal skjule seg.

derfor, se, vil jeg fortsatt gjøre underfulle gjerninger mot dette folket – under over under. De vises visdom går til grunne, og de forstandiges innsikt blir skjult.

Ve dem som skjuler sin plan dypt for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: «Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?»

Ve dem som i det skjulte vil gjemme sin plan for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: «Hvem ser oss, og hvem vet om oss?»

Så bakvendt dere er! Skal pottemakeren regnes som leiren, så verket kan si til sin maker: «Han har ikke laget meg», og et formet kar si om sin pottemaker: «Han skjønner ingenting»?

Hvor bakvendt dere er! Skal pottemakeren regnes som leire, så verket kan si om sin maker: «Han laget meg ikke», og det formede karet si om sin former: «Han forstår ingenting»?

Er det ikke bare en liten stund til, så blir Libanon til en frukthage, og frukthagen blir regnet som skog?

Er det ikke bare en liten tid, så skal Libanon bli til en frukthage, og frukthagen skal regnes som skog?

Den dagen skal de døve høre ordene i bokrullen, og fra mulm og mørke skal de blindes øyne se.

Den dagen skal de døve høre ordene i boken, og fra mørke og mulm skal de blindes øyne se.

De ydmyke skal få mer glede i Herren, og de fattige blant mennesker skal juble over Israels Hellige.

De ydmyke skal få enda mer glede i Herren, og de fattige blant mennesker skal juble over Israels Hellige.

For tyrannen er borte, spotteren tar slutt, og alle som våker etter urett, blir utryddet,

For tyrannen er borte, spotteren har fått sin ende, og alle som ligger på lur etter urett, blir utryddet,

de som gjør et menneske skyldig for et ord, som legger snarer for den som vil føre sak i porten, og som med tomt snakk fordreier retten for den rettferdige.

de som gjør et menneske skyldig for et ord, som legger snare for den som refser i byporten, og som bøyer retten for den rettferdige med tomme påstander.

Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som løste Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, hans ansikt skal ikke blekne.

Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som fridde Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger bli til skamme, og ansiktet hans skal ikke blekne mer.

For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn; de skal holde Jakobs Hellige hellig og stå i ærefrykt for Israels Gud.

For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn. De skal hellige Jakobs Hellige og ha ærefrykt for Israels Gud.

De som fór vill i ånden, skal få forstand, og de som murret, skal ta imot lærdom.

De som har faret vill i ånden, skal få forstand, og de som har klaget, skal ta imot lærdom.