Jobs bok 26:9
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han dekker til sin trones forside og brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han spenner nordhimmelen ut over tomheten, han henger jorden på intet.
8Han binder vannet i sine skyer, og skyen blir ikke revet opp under dem.
32I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.
12Han gjorde mørket til skjul omkring seg, et telt av mørke vann, tunge skyer.
13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
14Skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingen.
11Han red på en kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, et telt omkring seg: mørke vann, tette skyer.
10Han tegnet en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.
11Himmelens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.
12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.
13Ved hans ånde ble himlene klare; hans hånd gjennomboret den flyktende slangen.
14Se, dette er bare ytterkantene av hans veier; bare en hvisken hører vi om ham. Men hans makts torden – hvem kan forstå den?
11Også metter han skyen med fuktighet; han sprer skyen som bærer hans lys.
12De vender seg rundt og rundt etter hans styring, for å gjøre alt han byr dem, over den bebodde jord.
27For han trekker vannets dråper opp; av hans tåke siler regnet ned.
28Skyene lar det strømme, de lar det dryppe over mange mennesker.
29Kan noen forstå skyenes utbredelse, drønnene fra hans bolig?
30Se, han brer sitt lys over den og dekker havets dyp.
2Skyer og mørke omgir ham, rett og rettferd er hans trones grunnvoll.
9da jeg kledde det i skyer og svøpte det i tett mørke som i svøpeklær,
2Du legger lyset som en kappe, du spenner ut himmelen som et telt.
3Du bygger dine høye saler over vannene, du gjør skyene til din vogn og farer fram på vindens vinger.
34Kan du løfte din røst til skyen så en flom av vann dekker deg?
9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull tok fyr fra ham.
7Han sier til solen at den ikke skal skinne, og han forsegler stjernene.
8Han alene spenner ut himmelen og tramper på havets bølger.
10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under føttene hans.
11Han demmer opp rennende elver, og det skjulte fører han fram i lyset.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han gjør lyn til regnet og fører vind ut fra sine forrådshus.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når ut over jordens kanter.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst. Han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner med sin røst og gjør under; han gjør store ting som vi ikke forstår.
6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Styrtregn!»—regnskyll fra hans kraft.
11Eller du ser ikke for mørke, og vannmasser dekker deg.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han gjør lyn til regnet, han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
6Han som bygger sine høye saler i himmelen og har grunnlagt sin hvelving over jorden, som kaller på havets vann og heller dem ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
28da han gjorde skyene sterke der oppe, da han ga dypets kilder kraft.
25Han ga vinden vekt og målte vannene med mål.
26Han fastsatte en lov for regnet og en vei for lyn og torden.
15Se, holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han dem løs, river de landet opp.
18Kan du, sammen med ham, spenne ut himmelen, fast som et støpt speil?
44Du dekket deg med en sky, så bønn ikke gikk igjennom.
21Og nå ser de ikke lyset; det skinner klart i skyene. En vind har blåst forbi og renset dem.
22Fra nord kommer gullglans; hos Gud er en fryktinngytende majestet.
15Vet du hvordan Gud legger det over dem og lar lyset fra sin sky bryte fram?
16Vet du noe om skyenes balanse, de underfulle verk av ham som er fullkommen i kunnskap?
6Om hans opphøyelse stiger opp til himmelen og hans hode når skyene,
8Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gress spire på fjellene.