Jobs bok 9:2
Sannelig, jeg vet at det er slik; hvordan kan et menneske ha rett mot Gud?
Sannelig, jeg vet at det er slik; hvordan kan et menneske ha rett mot Gud?
Jeg vet at det er slik, det er sant; men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Ja, jeg vet at det er slik. Hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Sannelig, jeg vet at det er slik. Men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Sannelig, jeg vet at dette er sant; hvordan kan et menneske rettferdiggjøre seg for Gud?
Jeg vet at det er slik: men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Jeg vet at dette er sant: men hvordan kan et menneske bli rettferdig med Gud?
Sannelig, jeg vet at det er sånn, men hvordan kan et menneske ha rett overfor Gud?
Sannelig, jeg vet at det er slik. Men hvordan kan et menneske ha rett for Gud?
Jeg vet at det er slik: men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Jeg vet at det er sant, men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Jeg vet at det er slik: men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Sannelig, jeg vet at det er slik, men hvordan kan et menneske bli rettferdig overfor Gud?
Truly, I know this is so, but how can a mortal be righteous before God?
Ja visst, jeg vet at det er slik. Hvordan kan et menneske være rettferdig overfor Gud?
Sandeligen, jeg veed, at det er saaledes, og hvorledes skulde et Menneske være retfærdigt for Gud?
I know it is so of a truth: but how should man be just with God?
Jeg vet det er sant, men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
I know this is true: but how can a man be righteous before God?
I know it is so of a truth: but how should man be just with God?
"Jeg vet at det er slik, men hvordan kan en mann være rettferdig for Gud?
Sannelig har jeg forstått at det er slik. Hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Sant nok, jeg vet at det er slik: Men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
Sannelig, jeg ser at det er slik: Hvordan kan et menneske få rett mot Gud?
As for yt I knowe it is so of a treuth, yt a man compared vnto God, can not be iustified.
I knowe verily that it is so: for howe should man compared vnto God, be iustified?
I knowe it is so of a trueth: For how may a man compared vnto God be iustified?
I know [it is] so of a truth: but how should man be just with God?
"Truly I know that it is so, But how can man be just with God?
Truly I have known that `it is' so, And what -- is man righteous with God?
Of a truth I know that it is so: But how can man be just with God?
Of a truth I know that it is so: But how can man be just with God?
Truly, I see that it is so: and how is it possible for a man to get his right before God?
"Truly I know that it is so, but how can man be just with God?
“Truly, I know that this is so. But how can a human be just before God?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Job svarte og sa:
3Om noen vil føre sak mot ham, kan han ikke svare ham ett av tusen.
32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan gå sammen for retten.
17Kan et menneske ha rett overfor Gud? Kan en mann være ren for sin skaper?
5For Job har sagt: «Jeg har rett, men Gud har tatt min rett fra meg.»
6Når det gjelder min rett, blir jeg holdt for en løgner; mitt sår er uhelbredelig, enda jeg ikke har overtrådt.
1Da tok Job til orde og sa:
4Hvordan kan et menneske ha rett mot Gud? Hvordan kan en som er født av en kvinne være ren?
12Se, i dette har du ikke rett; jeg svarer deg: Gud er større enn et menneske.
13Hvorfor går du i rette med ham, siden han ikke svarer for alle sine ord?
19Gjelder det styrke, se, han er den mektige; gjelder det retten, hvem kan stevne meg?
20Er jeg i min rett, vil min munn dømme meg skyldig; er jeg hel, viser han meg vrang.
28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
29Blir jeg dømt skyldig, hvorfor skal jeg da streve forgjeves?
1Da svarte Job Herren:
1Da svarte Job og sa:
2Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
3Men jeg vil tale med Den Allmektige; jeg ønsker å føre min sak for Gud.
4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:
18Se, jeg har lagt min sak fram; jeg vet at jeg har rett.
14Hvordan skulle jeg da kunne svare ham, velge ut mine ord mot ham?
15Selv om jeg var i min rett, kunne jeg ikke svare; til min dommer måtte jeg be om nåde.
14Hva er et menneske, at det skulle være rent, og en som er født av kvinne, at han skulle være rettferdig?
1Da tok Job til orde og sa:
2Vil den som vil føre sak mot Den veldige, belære ham? Den som går i rette med Gud, må svare.
3Da svarte Job Herren og sa:
8Vil du virkelig gjøre min rett til intet, dømme meg skyldig for at du skal få rett?
1Da tok Job til orde og sa:
6siden du leter etter min skyld og gransker min synd?
7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan redde fra din hånd.
1Da svarte Job og sa:
2Job tok til orde og sa:
2Mener du at dette er rett: Du sier: «Min rettferdighet er større enn Guds»?
3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.
7Se, jeg roper: «Vold!», men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett.
1Da tok Job til orde og sa:
2Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg.
21Måtte han føre en manns sak for Gud, slik en menneskesønn fører sak for sin venn.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.
7Der kunne den rettskafne føre sin sak for ham, og jeg ville for alltid bli frikjent av min dommer.
2Gå ikke i rette med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for ditt ansikt.
6Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.
13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
14hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han gransker, hva skal jeg svare ham?
3Skulle Gud forvrenge retten? Skulle Den veldige bøye rettferd?
9Hvem kan si: "Jeg har gjort hjertet mitt rent, jeg er ren for min synd"?
6må han veie meg på rettferds vektskål, så Gud får kjenne min hederlighet.
9Til venstre, der han virker, får jeg ikke øye på ham; til høyre skjuler han seg, og jeg ser ham ikke.
23For han behøver ikke å granske et menneske nærmere for å føre det fram for Gud til dom.
4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?