Jobs bok 13:2
Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
Hva dere vet, vet også jeg; jeg er ikke annerledes enn dere.
Det dere vet, vet også jeg. Jeg er ikke dårligere enn dere.
Det dere vet, vet også jeg: Jeg er ikke mindreverdig i forhold til dere.
Akkurat som dere vet, vet jeg også; jeg mangler ikke noe kunnskap sammenlignet med dere.
Kunnskap som dere har, har også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
Det dere vet, det vet jeg også; jeg er ikke underlegen dere.
Det dere vet, vet jeg også: Jeg er ikke underlegen dere.
Det dere vet, det vet jeg også; jeg er ikke underlegen dere.
Det du vet, vet jeg også; jeg står ikke tilbake for dere.
What you know, I also know; I am not inferior to you.
Det dere vet, det vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
Ligesom I vide, veed jeg, (ja) jeg ogsaa; jeg feiler ikke mere end I.
What ye know, the same do I know also: I am not inferior unto you.
Det dere vet, vet jeg også: jeg er ikke mindre enn dere.
What you know, I also know; I am not inferior to you.
What ye know, the same do I know also: I am not inferior unto you.
Det dere vet, vet jeg også. Jeg er ikke underlegen dere.
Jeg vet like mye som dere gjør. Jeg er ikke mindre enn dere.
Det dere vet, vet også jeg; jeg er ikke underlegen dere.
De samme tingene er i mitt sinn som i ditt; jeg er lik deg.
What ye know, [the same] do I know also: I am not inferior unto you.
What ye know, the same do I know also: I am not inferior unto you.
Loke what ye knowe, that same do I knowe also, nether am I inferior vnto you.
I knowe also as much as you knowe: I am not inferiour vnto you.
What ye knowe, that same do I know also, neither am I inferior vnto you.
What ye know, [the same] do I know also: I [am] not inferior unto you.
What you know, I know also. I am not inferior to you.
According to your knowledge I have known -- also I. I am not fallen more than you.
What ye know, `the same' do I know also: I am not inferior unto you.
What ye know, [the same] do I know also: I am not inferior unto you.
The same things are in my mind as in yours; I am equal to you.
What you know, I know also. I am not inferior to you.
What you know, I know also; I am not inferior to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da tok Job til orde og sa:
2Sannelig, dere er folk, og med dere dør visdommen.
3Også jeg har forstand som dere; jeg står ikke tilbake for dere. Hvem kjenner ikke slike ting?
1Se, alt dette har øyet mitt sett, øret mitt har hørt og forstått det.
3Men jeg vil tale med Den Allmektige; jeg ønsker å føre min sak for Gud.
8Var du til stede i Guds råd og hørte? Har du gjort visdommen til din egen?
9Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som ikke også er hos oss?
4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:
2Sannelig, jeg vet at det er slik; hvordan kan et menneske ha rett mot Gud?
32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan gå sammen for retten.
1Da svarte Job Herren:
2Jeg vet at du kan alt; ingen av dine planer kan hindres.
3"Hvem er det som formørker din plan med uforstand?" Slik har jeg talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underfullt for meg, og som jeg ikke skjønte.
4"Hør nå, så vil jeg tale; jeg vil spørre deg, og du skal lære meg."
5Før hadde jeg bare hørt rykter om deg; nå har jeg sett deg med egne øyne.
18Se, jeg har lagt min sak fram; jeg vet at jeg har rett.
17Jeg vil vise deg; lytt til meg! Det jeg har sett, vil jeg fortelle.
3Jeg har ikke lært visdom, og kunnskap om Den Hellige kjenner jeg ikke.
27Jeg kjenner din sittende, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.
11Jeg vil lære dere om Guds hånd; det som er hos Den Allmektige, vil jeg ikke skjule.
12Se, dere har alle sett det; hvorfor snakker dere da tomt?
2Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
2Hør mine ord, dere vise; gi akt på meg, dere som har kunnskap.
27Se, jeg kjenner tankene deres og de listige planene dere smir mot meg.
7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan redde fra din hånd.
6og kunngjøre deg visdommens hemmeligheter – for visdommen har mange sider – da ville du forstå at Gud straffer deg mindre enn din skyld.
18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
28Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvordan du raser mot meg.
55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Om jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham, og jeg holder hans ord.
8Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket – hva vet du?
14Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
13Men dette gjemte du i ditt hjerte; jeg vet at dette hadde du i tankene.
2Vent litt på meg, så vil jeg vise deg; for jeg har ennå ord å si på Guds vegne.
3Jeg henter min innsikt fra det fjerne og vil gi min skaper rett.
20Har jeg ikke skrevet for deg tretti ord, med råd og kunnskap?
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
6Det er for underfullt for meg; det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
12Se, i dette har du ikke rett; jeg svarer deg: Gud er større enn et menneske.
3Tal ikke så hovmodig, tal ikke så overmodig! La ikke frekke ord gå ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet, og han veier gjerningene.
2Jeg har hørt mange slike ting; elendige trøstere er dere alle.
5Jeg ville få vite hvilke ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.
8Ja, du har sagt det i mine ører; jeg hørte lyden av dine ord.
34Forstandige menn sier til meg, og den vise som lytter til meg, sier:
2Mener du at dette er rett: Du sier: «Min rettferdighet er større enn Guds»?
10Derfor sa jeg: Hør på meg! Jeg vil også legge fram det jeg vet.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
11Og de sier: Hvordan skulle Gud vite? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste?
13Så dere ikke skal si: Vi har funnet visdom; det er Gud som må felle ham, ikke et menneske.
32Det jeg ikke ser, lær meg; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.
3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.