1 Korinterbrev 8:2
Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.
Men om noen mener at han vet noe, har han ennå ikke lært å kjenne det slik en bør.
Om noen mener at han kjenner noe, har han ennå ikke lært det slik han burde.
Og dersom noen tror at han vet noe, vet han ennå ikke slik som han burde.
Men dersom noen mener at han vet noe, så har han ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen tror at han kjenner noe, vet han ikke noe som han burde vite.
Hvis noen tror at de vet noe, har de ennå ikke forstått det slik de burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han intet ennå som han burde vite.
Hvis noen mener at han vet noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han ingenting ennå, slik han burde vite.
Om noen tror at han vet noe, vet han ikke det han egentlig burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen tror at han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han burde.
If anyone thinks they know something, they do not yet know as they ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.
men dersom Nogen tykkes sig at vide Noget, han haver endnu aldrig vidst Noget saaledes, som det bør sig at vide;
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, så vet han ennå ikke slik som han burde vite.
And if anyone thinks that he knows anything, he knows nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen mener at han vet noe, vet han fortsatt ikke som han burde vite.
Om noen mener han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han bør kjenne det.
Om noen mener at han vet noe, så vet han ennå ikke slik han burde vite.
Hvis noen tenker at han har kunnskap, har han ennå ikke den rette kunnskapen om noe.
If eny man thinke that he knoweth eny thinge he knoweth nothynge yet as he ought to knowe.
Neuertheles yf eny ma thinke yt he knoweth eny thinge, he knoweth not yet how he oughte to knowe.
Nowe, if any man thinke that hee knoweth any thing, hee knoweth nothing yet as hee ought to knowe.
If any man thynke that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
and if any one doth think to know anything, he hath not yet known anything according as it behoveth `him' to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If anyone seems to himself to have knowledge, so far he has not the right sort of knowledge about anything;
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
If someone thinks he knows something, he does not yet know to the degree that he needs to know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærligheten bygger opp.
3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
4Når det så gjelder å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke finnes noen Gud uten én.
3For den som mener seg å være noe, enda han ingenting er, bedrar seg selv.
37Om noen mener seg å være profet eller åndelig, skal han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men hvis noen ikke vil vite av dette, får han være uviten.
10For oss har Gud åpenbart dette ved sin Ånd; for Ånden gransker alt, ja, også Guds dyp.
11For hvem blant menneskene vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som er i Gud, uten Guds Ånd.
7Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen, som fortsatt har samvittigheten bundet til avguden, spiser det som avgudsoffer, og samvittigheten deres, som er svak, blir besmittet.
8Mat bringer oss ikke nærmere Gud; vi står verken bedre stilt om vi spiser, eller dårligere stilt om vi lar være.
9Men pass på at denne friheten deres ikke på noen måte blir til en snublestein for de svake.
10For dersom noen ser deg, som har kunnskap, ligge til bords i et avgudstempel, blir da ikke hans samvittighet, siden han er svak, dristet til å spise av det som er ofret til avguder?
11Og den svake går da til grunne på grunn av din kunnskap – den broren som Kristus døde for?
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, fordi det bedømmes åndelig.
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
16For hvem har kjent Herrens tanke, så han kan belære ham? Men vi har Kristi tanke.
18Ingen må bedra seg selv. Om noen blant dere mener seg å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, for at han kan bli vis.
19For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. Det står jo skrevet: «Han fanger de vise i deres list.»
20Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.»
21Derfor: Ingen må rose seg av mennesker. For alt er deres.
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
4da er han oppblåst og forstår ingenting, men er sykelig opptatt av stridsspørsmål og ordkriger; av dette oppstår misunnelse, strid, spott og sverting, onde mistanker,
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
8Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9For vi erkjenner stykkevis og taler profetisk stykkevis.
3På dette vet vi at vi kjenner ham: dersom vi holder hans bud.
4Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
9Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som ikke også er hos oss?
2Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
8For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, gjør de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
9Men den som ikke har dette, er blind; han er nærsynt og har glemt renselsen fra sine tidligere synder.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvordan det blir, hvem kan fortelle ham?
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og om dere mener noe annerledes, skal også dette bli åpenbart for dere av Gud.
12Nå ser vi i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg erkjenne fullt ut, slik som jeg fullt ut er kjent.
12Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.
17Den som vet hva som er godt å gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
9De er alle rette for den forstandige, og de er rette for dem som finner kunnskap.
7de vil være lovlærere, men forstår verken det de sier eller det de med stor sikkerhet slår fast.
7Ser dere bare på det ytre? Om noen er overbevist i seg selv at han tilhører Kristus, så la ham tenke dette på nytt om seg selv: Slik han tilhører Kristus, slik gjør også vi.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
1Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
9For vi er jo fra i går og vet ingenting; som en skygge er våre dager på jorden.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
7de lærer alltid, men er aldri i stand til å komme til erkjennelse av sannheten.
7Tenk over det jeg sier; for Herren vil gi deg innsikt i alt.
18du kjenner hans vilje og prøver det som er bedre, opplært som du er av loven,
19du er overbevist om at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørket:
11Herren kjenner menneskenes tanker: de er bare tomhet.