1 Korinterbrev 13:12
Nå ser vi i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg erkjenne fullt ut, slik som jeg fullt ut er kjent.
Nå ser vi i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg erkjenne fullt ut, slik som jeg fullt ut er kjent.
For nå ser vi i et speil, dunkelt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
Nå ser vi som i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik jeg selv er fullt ut kjent.
For nå ser vi gjennom et speil, i et gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne helt, liksom jeg også er kjent.
For nå ser vi som i et gåtefullt speil; men da skal vi se ansikt til ansikt; nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg også er kjent.
For nå ser vi som gjennom et speil, uklart; men da ansikt til ansikt: nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne, slik som jeg også blir kjent.
Nå ser vi som i en gåte, uklart, men da skal vi se ansikt til ansikt; nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik som jeg selv er fullt forstått.
For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg skjønne fullt ut, likesom jeg selv fullt ut er kjent.
For nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
For nå ser vi som i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er forstått.
For nå ser vi gjennom et mørkt speil, men en dag skal vi se ansikt til ansikt; nå vet jeg bare en del, men da skal jeg vite fullt ut, slik som jeg selv blir kjent.
For nå ser vi gjennom et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg bare delvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud også fullt ut kjenner meg.
For nå ser vi gjennom et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg bare delvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud også fullt ut kjenner meg.
For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg selv fullt ut er forstått.
For now we see only a reflection as in a mirror; then we shall see face to face. Now I know in part; then I shall know fully, even as I am fully known.
Nå ser vi i en speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik også jeg fullt ut erkjent.
Thi nu see vi ved et Speil, i en mørk Tale, men da (skulle vi see) Ansigt til Ansigt; nu kjender jeg stykkeviis, men da skal jeg erkjende, ligesom jeg og er erkjendt.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.
For nå ser vi som i et speil, uklart; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, som jeg også fullt ut er kjent.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then I shall know just as I also am known.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.
For nå ser vi som i et speil, dunkelt, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg selv er fullt ut kjent.
Nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
For nå ser vi i et speil, gåtefullt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, slik som jeg også fullt ut er forstått.
For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt; nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Now we se in a glasse even in a darke speakynge: but then shall we se face to face. Now I knowe vnparfectly: but then shall I knowe even as I am knowen.
Now we se thorow a glasse in a darke speakynge, but the shal we se face to face. Now I knowe vnperfectly: but the shal I knowe eue as I am knowne.
For nowe we see through a glasse darkely: but then shall wee see face to face. Nowe I know in part: but then shall I know euen as I am knowen.
Nowe we see in a glasse, euen in a darke speakyng: but then shall we see face to face. Nowe I knowe vnperfectly: but then shall I knowe euen as I am knowen.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.
For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I will know fully, even as I was also fully known.
for we see now through a mirror obscurely, and then face to face; now I know in part, and then I shall fully know, as also I was known;
For now we see in a mirror, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know fully even as also I was fully known.
For now we see in a mirror, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know fully even as also I was fully known.
For now we see things in a glass, darkly; but then face to face: now my knowledge is in part; then it will be complete, even as God's knowledge of me.
For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I will know fully, even as I was also fully known.
For now we see in a mirror indirectly, but then we will see face to face. Now I know in part, but then I will know fully, just as I have been fully known.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kjærligheten tar aldri slutt. Men profetiene skal bli borte, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt.
9For vi erkjenner stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
1Se, hvilken kjærlighet Far har gitt oss: at vi skal kalles Guds barn. Derfor kjenner verden oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli ham like, for vi skal se ham slik han er.
18Og vi alle, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herren, Ånden.
13Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
13inntil vi alle når fram til enheten i troen og i erkjennelsen av Guds Sønn, til en moden mann, til det mål av vekst som er Kristi fylde,
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
1Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærligheten bygger opp.
2Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
1Å rose seg gagner meg egentlig ikke; nå vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden – om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en slik en ble rykket bort til den tredje himmel.
3Og jeg vet at denne mannen – om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det –
9Men, som det står skrevet: Det øyet ikke har sett og øret ikke har hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte – det har Gud gjort i stand for dem som elsker ham.
10For oss har Gud åpenbart dette ved sin Ånd; for Ånden gransker alt, ja, også Guds dyp.
11For hvem blant menneskene vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som er i Gud, uten Guds Ånd.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som også vil føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes råd. Da skal hver og en få sin ros fra Gud.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er for en tid, men det usynlige er evig.
25Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
14for jeg vet at tiden for å bryte opp fra mitt telt snart er inne, slik også vår Herre Jesus Kristus gjorde det klart for meg.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær som småbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden skal dere være voksne.
6For Gud som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han lot det stråle i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og om dere mener noe annerledes, skal også dette bli åpenbart for dere av Gud.
17I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss, for at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for slik som han er, slik er også vi i denne verden.
9som ukjente og likevel godt kjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser og også forstår; og jeg håper at dere også helt til slutt skal forstå fullt ut,
14slik dere også delvis har forstått, at vi er deres ros, likesom dere er vår, på Herren Jesu dag.
20Den dagen skal dere forstå at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
12Ingen har noen gang sett Gud. Elsker vi hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
12Siden vi altså har et slikt håp, opptrer vi med stor frimodighet
13og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
2Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et nu, i et øyeblikks blink, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
25Dette har jeg talt til dere i bilder. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i bilder, men åpent skal jeg forkynne for dere om Faderen.
12Natten er snart forbi, dagen er nær. La oss derfor legge av mørkets gjerninger og kle oss i lysets våpen.
19Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og vi skal overbevise våre hjerter foran ham.
49Og som vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
16For hvem har kjent Herrens tanke, så han kan belære ham? Men vi har Kristi tanke.
7Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det siden.»
9Vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere blir fullt ut gjenopprettet.
17at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere en ånd av visdom og åpenbaring i erkjennelsen av ham,
4og når dere leser dette, kan dere forstå min innsikt i Kristi mysterium.
16Men når de vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
16En liten stund, og dere ser meg ikke; og igjen en liten stund, så skal dere se meg, for jeg går til Faderen.