1 Korinterbrev 13:11
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var gutt, talte jeg som en gutt, tenkte som en gutt, resonerte som en gutt; men da jeg ble mann, la jeg unna det som hørte barndommen til.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort de barnslige tingene.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnementerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, avla jeg det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg forsto som et barn, jeg tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn og tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, kastet jeg bort det som var barnslig.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn og forstod jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, tok jeg avstand fra det barnslige.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I became an adult, I put the ways of childhood behind me.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et Barn, talede jeg som et Barn, tænkte jeg som et Barn, dømte jeg som et Barn; men da jeg blev Mand, aflagde jeg det Barnagtige.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I spoke as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forsto som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, dømte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forstod som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg det barnlige vekk.
When I was a chylde I spake as a chylde I vnderstode as a childe I ymagened as a chylde. But assone as I was a man I put awaye childesshnes.
Whan I was a childe, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I ymagined as a childe. But as soone as I was a man, I put awaye childishnes.
When I was a childe, I spake as a childe, I vnderstoode as a childe, I thought as a childe: but when I became a man, I put away childish thinges.
When I was a chylde, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I imagined as a chylde: But assoone as I was a man, I put away chyldishnesse.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a babe, as a babe I was speaking, as a babe I was thinking, as a babe I was reasoning, and when I have become a man, I have made useless the things of the babe;
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I made use of a child's language, I had a child's feelings and a child's thoughts: now that I am a man, I have put away the things of a child.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. But when I became an adult, I set aside childish ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For vi erkjenner stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for også å undervise andre, enn ti tusen ord i en tunge.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær som småbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden skal dere være voksne.
12Nå ser vi i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg erkjenne fullt ut, slik som jeg fullt ut er kjent.
13inntil vi alle når fram til enheten i troen og i erkjennelsen av Guds Sønn, til en moden mann, til det mål av vekst som er Kristi fylde,
14for at vi ikke lenger skal være barn, som kastes hit og dit av bølgene og drives omkring av enhver vind av lære, ved menneskers spill og list, i deres sluhet som fører vill,
15men, sannheten tro i kjærlighet, la oss i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus,
1Og jeg, søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
2Jeg ga dere melk, ikke fast føde; for dere var ennå ikke i stand til det. Og det er dere heller ikke nå.
3For dere er fortsatt kjødelige. For når det er sjalusi og strid og splittelser blant dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis?
12For selv om dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen noen som kan lære dere de første grunnleggende ting i Guds ord; dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.
13For hver den som lever av melk, er ukyndig i ordet om rettferd; han er et spædbarn.
14Men fast føde er for de modne, for dem som ved bruk har fått sansene øvd opp til å skjelne mellom godt og ondt.
1Jeg sier: Så lenge arvingen er umyndig, er han ikke noe annerledes enn en slave, selv om han er herre over alt.
2Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden som faren har fastsatt.
3Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi slaver under verdens grunnkrefter.
14Som lydige barn, la dere ikke forme etter de begjærene dere før hadde i deres uvitenhet,
2Nei, jeg har roet og stilnet min sjel; som et avvent barn hos sin mor, som det avvente barnet er min sjel hos meg.
10Få bort uro fra hjertet og legg det onde bort fra kroppen, for ungdom og morgengry er forgjeves.
2Da kalte Jesus et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem.
3Og han sa: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke vender om og blir som barn, skal dere slett ikke komme inn i himmelriket.
4Den som derfor ydmyker seg som dette barnet, han er den største i himmelriket.
1Legg derfor bort all ondskap og alt svik, hykleri og misunnelse og all sladder.
2Som nyfødte barn, lengt etter den rene, åndelige melk, så dere ved den kan vokse.
13Dette forkynner vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, fordi det bedømmes åndelig.
17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.
15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.
11Selv en gutt kjennes igjen på sine gjerninger, om hans ferd er ren og rett.
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og om dere mener noe annerledes, skal også dette bli åpenbart for dere av Gud.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
22at dere skal legge av det gamle mennesket, som blir fordervet ved de forførende begjær,
10og kledd dere i det nye, som blir fornyet til erkjennelse etter sin skapers bilde.
6Lær den unge den veien han skal gå, så viker han ikke fra den når han blir gammel.
15Og fra barndommen av kjenner du de hellige skrifter; de kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
9Hvem vil han lære kunnskap, og hvem får han til å forstå budskapet? Er det de som er avvent fra melk, tatt fra brystet?
28Og nå, barn, bli i ham, så vi kan ha frimodighet når han åpenbares og ikke bli til skamme for ham ved hans komme.
15Jeg taler til dere som forstandige; døm selv om det jeg sier.
1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en drønnende gong eller en klingende bjelle.
7Slik vandret også dere før, da dere levde i dette.
13Søsken, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som ligger foran,
21Mine kjære barn, hold dere borte fra avgudene. Amen.
12Natten er snart forbi, dagen er nær. La oss derfor legge av mørkets gjerninger og kle oss i lysets våpen.
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
33Mine barn, ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og slik jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan dere ikke komme, sier jeg nå også til dere.
1Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli ham like, for vi skal se ham slik han er.
2Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.