1 Korinterbrev 13:1
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en drønnende gong eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en drønnende gong eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med både menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en lydende malm eller en klingende cymbal.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en klingende messingskål eller en rungende cymbal.
Hvis jeg taler med menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som et rungende metall eller som en høylytt bjelle.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tungemål, men ikke har kjærlighet, har jeg blitt som klang av messing eller en klingende cymbal.
Om jeg taler både menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en rungende gong eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt drønnende malm eller en klingende bjelle.
Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som lydende kobber eller en klingende bjelle.
Om jeg taler i menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en rungende messingklokke eller en klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en lydende malm eller klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en lydende malm eller klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tungemål, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som drønnende malm eller en klingende bjelle.
If I speak in the tongues of people and of angels, but do not have love, I am like a noisy gong or a clanging cymbal.
Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som lyd av malm eller en klingende bjelle.
Dersom jeg taler med Menneskenes og Englenes Tungemaal, men haver ikke Kjærlighed, da er jeg en lydende Malm eller en klingende Bjelde.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som lydende malm eller en klingende bjelle.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not love, I am become as sounding brass or a clanging cymbal.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som en drønnende messing eller en klingende bjelle.
Though I spake with the tonges of me and angels and yet had no love I were eve as soundinge brasse: or as a tynklynge Cymball.
Though I spake with the tunges of men and angels, and yet had not loue, I were euen as sowndinge brasse, or as a tynklinge Cymball.
Though I speake with the tongues of men and Angels, and haue not loue, I am as sounding brasse, or a tinkling cymbal.
Though I speake with the tongues of men and of Angels, and haue not loue, I am as soundyng brasse, or as a tincklyng Cimball:
¶ Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become [as] sounding brass, or a tinkling cymbal.
If I speak with the languages of men and of angels, but don't have love, I have become sounding brass, or a clanging cymbal.
If with the tongues of men and of messengers I speak, and have not love, I have become brass sounding, or a cymbal tinkling;
If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass, or a clanging cymbal.
If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass, or a clanging cymbal.
If I make use of the tongues of men and of angels, and have not love, I am like sounding brass, or a loud-tongued bell.
If I speak with the languages of men and of angels, but don't have love, I have become sounding brass, or a clanging cymbal.
The Way of Love If I speak in the tongues of men and of angels, but I do not have love, I am a noisy gong or a clanging cymbal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
3Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige og om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.
4Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig. Den misunner ikke, den skryter ikke, den er ikke hovmodig.
5Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende, fører ikke regnskap over det onde.
7Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8Kjærligheten tar aldri slutt. Men profetiene skal bli borte, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt.
1Jag etter kjærligheten, og søk med iver de åndelige gaver, men fremfor alt det å tale profetisk.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i sin ånd taler han hemmeligheter.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men heller at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder, så menigheten blir bygd opp.
6Nå, søsken: Om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke også taler til dere enten ved åpenbaring eller ved kunnskap eller ved profeti eller ved undervisning?
7Det samme gjelder livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe: Hvis de ikke skiller tonene fra hverandre, hvordan skal en da vite hva som spilles på fløyten eller på harpen?
8Og om basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9Slik også med dere: Hvis dere ikke med tungen gir tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, kunne forstås? Dere vil jo tale ut i løse luften.
10Det finnes, om så er, mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
11Hvis jeg derfor ikke kjenner meningen i språket, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler, en fremmed for meg.
12Slik også dere: Siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å være rike på dem til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde det.
14For dersom jeg ber i en tunge, ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
15Hva følger da? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal den som er utenforstående, kunne si amen til din takkebønn når han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for også å undervise andre, enn ti tusen ord i en tunge.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær som småbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden skal dere være voksne.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre tungemål og med fremmede lepper vil jeg tale til dette folket, men heller ikke da vil de høre på meg, sier Herren.
22Derfor er tungetale et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; profetien derimot er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Når derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
13Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
30Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle i tunger? Tyder vel alle?
31Søk da ivrig etter de største nådegavene. Og nå vil jeg vise dere en vei som er den aller beste.
14La alt hos dere skje i kjærlighet.
1Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
1Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærligheten bygger opp.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i tunger, så to, eller i høyden tre, én om gangen, og én skal tyde.
28Men er det ikke noen som tyder, skal han tie i menigheten og tale for seg selv og for Gud.
14Og over alt dette, kle dere i kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
1La søskenkjærligheten vare ved.
13Derfor, dersom mat blir til fall for min bror, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
18Barna mine, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet.
35Ved dette skal alle kjenne at dere er mine disipler: dersom dere har kjærlighet til hverandre.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
7i gudsfrykten, søskenkjærlighet; i søskenkjærligheten, kjærlighet.
10til en annen kraftgjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen evnen til å skjelne mellom ånder, til en annen ulike slags tunger, til en annen tydning av tunger.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
20Om noen sier: «Jeg elsker Gud», men hater sin bror, er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.