Jeremia 11:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 23:11-12 : 11 Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned. 12 Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
  • 2 Kong 6:9-9 : 9 Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold. 10 Da sendte Israels konge folk til stedet som Guds mann hadde nevnt. Han advarte ham, og kongen var på vakt der – ikke bare én gang, men flere ganger.
  • 2 Kong 6:14-20 : 14 Da sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen. 15 Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre? 16 Han svarte: Vær ikke redd! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem. 17 Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se! Da åpnet Herren tjenerens øyne, og han så: Fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt Elisa. 18 Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord. 19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria. 20 Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
  • Jer 11:19 : 19 Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
  • Esek 8:6-9 : 6 Han sa til meg: Har du sett, menneske, hva de gjør – de store avskyelige tingene som Israels hus gjør her for å drive meg bort fra min helligdom? Men du skal få se enda større avskyeligheter. 7 Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren. 8 Han sa til meg: Menneske, grav nå gjennom muren! Jeg gravde gjennom muren, og se: det var en åpning. 9 Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de gjør her. 10 Jeg gikk inn og så, og se: overalt på veggene var det innrisset alle slags bilder av krypdyr og avskyelige dyr og alle avgudene til Israels hus, rundt omkring. 11 Sytti menn av Israels hus’ eldste, og Jaasanja, Sjafans sønn, sto midt iblant dem. Hver av dem hadde sitt røkelseskar i hånden, og en tung sky av røkelse steg opp. 12 Han sa til meg: Har du sett, menneske, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet. 13 Han sa til meg: Du skal igjen få se enda større avskyeligheter som de gjør. 14 Han førte meg til inngangen til Herrens hus, den som vender mot nord. Og se, der satt kvinner og gråt over Tammuz. 15 Han sa til meg: Har du sett, menneske? Du skal igjen få se enda større avskyeligheter enn disse. 16 Så førte han meg til den indre forgården i Herrens hus. Der ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omkring tjuefem menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktet vendt mot øst; de bøyde seg ned for solen mot øst. 17 Han sa til meg: Har du sett, menneske? Er det for lite for Judas hus å gjøre de avskyelige tingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og igjen krenker de meg. Se, de løfter en kvist til nesen. 18 Også jeg skal handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg skal ikke ha medlidenhet. Om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
  • Matt 21:3 : 3 Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem, så vil han straks sende dem.
  • Rom 3:7 : 7 Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.

    20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.

  • 27Jeg kjenner din sittende, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.

  • 28Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvordan du raser mot meg.

  • 17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av ondskapen til Israels hus og Judas hus, det de har gjort for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.

  • 75%

    5Derfor kunngjorde jeg det for deg fra gammel tid; før det kom, lot jeg deg høre det, så du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt det.

    6Du har hørt det; se alt dette! Vil dere ikke fortelle det videre? Fra nå av lar jeg deg høre nye ting, skjulte, som du ikke har kjent.

  • 3Men du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og har prøvd mitt hjerte hos deg. Dra dem bort som småfe til slakt, innvi dem til slaktens dag.

  • 11Herrens ord kom til meg:

  • 10De skal kjenne at jeg er Herren: Jeg har ikke talt forgjeves når jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.

  • 15Du vet det, Herre. Kom meg i hu og ta deg av meg! Ta hevn for meg på dem som forfølger meg. Riv meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg bærer spott for din skyld.

  • 1Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du kjenner meg.

  • 3Fra gammel tid kunngjorde jeg de første ting; de gikk ut av min munn, jeg lot dem bli hørt. Plutselig handlet jeg, og de skjedde.

  • 8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.

  • 10Mitt treskede folk, du sønn av min treskeplass: Det jeg har hørt fra Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.

  • 73%

    19Slik at din tillit skal være til Herren, har jeg i dag gjort det kjent for deg, ja, for deg.

    20Har jeg ikke skrevet for deg tretti ord, med råd og kunnskap?

  • 16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.

  • 23Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.

  • 9Da sa Herren til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.

  • 5Herrens ånd kom over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus, og det som stiger opp fra deres ånd, det kjenner jeg.

  • 24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.

  • 20Så skal de se og kjenne, legge det på hjertet og forstå sammen at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.

  • 16Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.

  • 8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.

  • 27så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.

  • 18Derfor, hør, dere folkeslag! Du forsamling, kjenn hva som er hos dem!

  • 11For så sa Herren til meg, med sterk hånd, og advarte meg mot å gå på dette folkets vei:

  • 27Se, jeg kjenner tankene deres og de listige planene dere smir mot meg.

  • 18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.

  • 27Jeg har satt deg som prøver og som en festning blant mitt folk, så du skal kjenne og prøve deres vei.

  • 44Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.

  • 2Til meg roper de: "Min Gud, vi kjenner deg – vi, Israel."

  • 12Herren, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.

  • 3Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt.

  • 25Jeg fortalte de bortførte alle Herrens ord som han hadde vist meg.

  • 8Herrens ord kom til meg:

  • 11Herrens ord kom til meg:

  • 4De satte konger uten meg; de utpekte fyrster uten min viten. Av sitt sølv og gull laget de seg avguder, for at det skal bli utryddet.

  • 16Han hjalp den fattige og den nødstedte til hans rett, da gikk det godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.

  • 21Derfor, se, denne gangen vil jeg la dem få vite det: Jeg vil la dem kjenne min hånd og min kraft, og de skal forstå at mitt navn er Herren.

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.

  • 13Men dette gjemte du i ditt hjerte; jeg vet at dette hadde du i tankene.

  • 3Jeg kjenner Efraim, Israel er ikke skjult for meg; for nå har du drevet hor, Efraim, Israel er blitt uren.

  • 23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort med henne, sier Herren Gud.

  • 12Da skal dere kjenne at jeg er Herren. Etter mine forskrifter har dere ikke vandret, og mine lover har dere ikke holdt; dere har gjort etter skikkene hos folkene rundt dere.

  • 11Og over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.

  • 14Da kom Herrens ord til meg og sa:

  • 10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»