Jeremia 11:18
Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
Herren lot meg få vite det, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
HERREN lot meg vite det, og jeg fikk vite det. Da viste du meg deres gjerninger.
Herren lot meg vite det, og jeg visste det. Da viste du meg deres onde gjerninger.
Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det; da viste du meg deres gjerninger.
Og Herren har gitt meg innsikt om dette, og jeg vet det; da viste du meg deres gjerninger.
Herren lot meg få vite det, og jeg skjønte det; du lot meg se deres gjerninger.
Herren viste meg det så jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.
Og HERREN har gitt meg innsikt i dette, og jeg kjenner det; da viste du meg deres handlinger.
Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.
Herren lot meg vite det, og jeg fikk kunnskap om det; da viste han meg deres gjerninger.
The LORD revealed their plans to me, and I knew what they were plotting, for he showed me their deeds.
Herren lot meg vite, og jeg visste det. Da viste du meg deres gjerninger.
Og Herren lod mig vide det, at jeg veed det; da lod du mig see deres Idrætter.
And the LORD hath given me knowledge of it, and I know it: then thou shewedst me their doings.
Og Herren har gitt meg kjennskap til dette, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.
And the LORD has given me knowledge of it, and I know it: then you showed me their doings.
And the LORD hath given me knowledge of it, and I know it: then thou shewedst me their doings.
Herren ga meg kunnskap om det, og jeg visste det: da viste du meg deres gjerninger.
Og, Herre, gi meg kunnskap, og jeg skjønner, for du har vist meg deres gjerninger.
Og Herren ga meg kunnskap om det, og jeg visste det: da viste du meg deres gjerninger.
Og Herren ga meg kunnskap om det og jeg så det: så gjorde du meg klar over deres gjerninger.
This (o LORDE) haue I lerned of the, and vnderstonde it, for thou hast shewed me their ymaginacions.
And the Lorde hath taught me, and I knowe it, euen then thou shewedst mee their practises.
This (O Lorde) haue I learned of thee, and vnderstande it: for thou hast shewed me their imaginations.
¶ And the LORD hath given me knowledge [of it], and I know [it]: then thou shewedst me their doings.
Yahweh gave me knowledge of it, and I knew it: then you shown me their doings.
And, O Jehovah, cause me to know, and I know, Then Thou hast showed me their doings.
And Jehovah gave me knowledge of it, and I knew it: then thou showedst me their doings.
And Jehovah gave me knowledge of it, and I knew it: then thou showedst me their doings.
And the Lord gave me knowledge of it and I saw it: then you made clear to me their doings.
Yahweh gave me knowledge of it, and I knew it: then you showed me their doings.
A Plot Against Jeremiah is Revealed and He Complains of Injustice The LORD gave me knowledge, that I might have understanding. Then he showed me what the people were doing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
27Jeg kjenner din sittende, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.
28Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvordan du raser mot meg.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av ondskapen til Israels hus og Judas hus, det de har gjort for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
5Derfor kunngjorde jeg det for deg fra gammel tid; før det kom, lot jeg deg høre det, så du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt det.
6Du har hørt det; se alt dette! Vil dere ikke fortelle det videre? Fra nå av lar jeg deg høre nye ting, skjulte, som du ikke har kjent.
3Men du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og har prøvd mitt hjerte hos deg. Dra dem bort som småfe til slakt, innvi dem til slaktens dag.
11Herrens ord kom til meg:
10De skal kjenne at jeg er Herren: Jeg har ikke talt forgjeves når jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.
15Du vet det, Herre. Kom meg i hu og ta deg av meg! Ta hevn for meg på dem som forfølger meg. Riv meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg bærer spott for din skyld.
1Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du kjenner meg.
3Fra gammel tid kunngjorde jeg de første ting; de gikk ut av min munn, jeg lot dem bli hørt. Plutselig handlet jeg, og de skjedde.
8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.
10Mitt treskede folk, du sønn av min treskeplass: Det jeg har hørt fra Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
19Slik at din tillit skal være til Herren, har jeg i dag gjort det kjent for deg, ja, for deg.
20Har jeg ikke skrevet for deg tretti ord, med råd og kunnskap?
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
23Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.
9Da sa Herren til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.
5Herrens ånd kom over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus, og det som stiger opp fra deres ånd, det kjenner jeg.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
20Så skal de se og kjenne, legge det på hjertet og forstå sammen at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.
16Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
27så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
18Derfor, hør, dere folkeslag! Du forsamling, kjenn hva som er hos dem!
11For så sa Herren til meg, med sterk hånd, og advarte meg mot å gå på dette folkets vei:
27Se, jeg kjenner tankene deres og de listige planene dere smir mot meg.
18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.
27Jeg har satt deg som prøver og som en festning blant mitt folk, så du skal kjenne og prøve deres vei.
44Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
2Til meg roper de: "Min Gud, vi kjenner deg – vi, Israel."
12Herren, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
3Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt.
25Jeg fortalte de bortførte alle Herrens ord som han hadde vist meg.
8Herrens ord kom til meg:
11Herrens ord kom til meg:
4De satte konger uten meg; de utpekte fyrster uten min viten. Av sitt sølv og gull laget de seg avguder, for at det skal bli utryddet.
16Han hjalp den fattige og den nødstedte til hans rett, da gikk det godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
21Derfor, se, denne gangen vil jeg la dem få vite det: Jeg vil la dem kjenne min hånd og min kraft, og de skal forstå at mitt navn er Herren.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
13Men dette gjemte du i ditt hjerte; jeg vet at dette hadde du i tankene.
3Jeg kjenner Efraim, Israel er ikke skjult for meg; for nå har du drevet hor, Efraim, Israel er blitt uren.
23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort med henne, sier Herren Gud.
12Da skal dere kjenne at jeg er Herren. Etter mine forskrifter har dere ikke vandret, og mine lover har dere ikke holdt; dere har gjort etter skikkene hos folkene rundt dere.
11Og over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.
14Da kom Herrens ord til meg og sa:
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»