Jeremia 12:3
Men du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og har prøvd mitt hjerte hos deg. Dra dem bort som småfe til slakt, innvi dem til slaktens dag.
Men du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og har prøvd mitt hjerte hos deg. Dra dem bort som småfe til slakt, innvi dem til slaktens dag.
Men du, HERRE, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herren, du kjenner meg, du ser meg, og du har prøvd mitt hjerte for deg. Dra dem bort som småfe til slakting; sett dem til side for dagen for slakt.
Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Riv dem bort som får til slakt, og gjør dem rede til slaktens dag!
Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og prøver mitt hjerte. La dem bli som offerdyr, og hellig dem til slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg; du har sett meg, og prøvd mitt hjerte, om det er likt ditt. Riv dem bort som sauer til slakting, og sett dem til side for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: dra dem ut som sauer til slakt, og forbered dem for slaktens dag.
Men du, Herre! Du kjente meg, du så meg og prøvde hjertet mitt i forhold til deg; dra dem bort som sauer til slakting, og gjør dem klare til dødens dag.
Men du, Herre, kjenner meg; du ser meg og prøver mitt hjerte. Ta dem bort som sauer til slakting og forbered dem til dødens dag.
Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: Riv dem opp som sauer til slaktebenken, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg og prøvd mitt hjerte for din skyld. Dra dem ut som sauer til slakt, og gjør dem rede til slaktens dag.
Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: Riv dem opp som sauer til slaktebenken, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og har prøvet mitt hjerte overfor deg. Dra dem bort som får til slakt, og sett dem til side til dagen for å bli drept.
But you, LORD, know me; you see me and test my heart toward you. Drag them off like sheep for slaughter and set them apart for the day of killing.
Men Du, Herre, kjenner meg; Du ser meg og prøver mitt hjerte, hvordan det er hos Deg. Sett dem som sauer til slakt og hellig dem for dagen de skal slaktes.
Men du, Herre! du kjendte mig, du saae mig og prøvede mit Hjerte imod dig; bortryk dem som Faar til at slagtes, og bered dem til Mordets Dag.
But thou, O LORD, knowest me: thou hast seen me, and tried mine heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg, og prøvd mitt hjerte overfor deg: riv dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
But You, O LORD, know me; You have seen me and tested my heart toward You. Pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou, O LORD, knowest me: thou hast seen me, and tried mine heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
Men du, Yahweh, kjenner meg; du ser meg, og prøver mitt hjerte for deg: dra dem ut som sauer til slakt, og forbered dem for slaktedagen.
Og du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og prøver mitt hjerte med deg. Før dem bort som sauer til slakting, utskill dem for en slaktedag.
Men du, Jehova, kjenner meg; du ser meg og prøver mitt hjerte overfor deg: dra dem ut som sauer for slakting, og forbered dem til slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg; du ser meg, og prøver hjertet mitt i forhold til deg: la dem bli ført bort som får til slakt, forbered dem til dødsdagen.
But thou, O Jehovah, knowest me; thou seest me, and triest my heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou LORDE (to whom I am well knowne) thou that hast sene, & proued my herte, take them awaye, like as a flock is caried to the slaughter house, and apoynte them for the daye off slaughtinge.
But thou, Lord, knowest me: thou hast seene me, and tried mine heart towarde thee: pull them out like sheepe for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou Lorde to whom I am well knowen, thou that hast sene and proued my heart, take them away, like as a flocke is caryed to the slaughter house, & appoynt them for the day of slaughter.
But thou, O LORD, knowest me: thou hast seen me, and tried mine heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, Yahweh, know me; you see me, and try my heart toward you: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
And Thou, O Jehovah, Thou hast known me, Thou seest me, and hast tried my heart with Thee, Draw them away as sheep to slaughter, And separate them for a day of slaughter.
But thou, O Jehovah, knowest me; thou seest me, and triest my heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou, O Jehovah, knowest me; thou seest me, and triest my heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, O Lord, have knowledge of me; you see me, searching and testing how my heart is with you: let them be pulled out like sheep to be put to death, make them ready for the day of death.
But you, Yahweh, know me; you see me, and try my heart toward you: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, LORD, know all about me. You watch me and test my devotion to you. Drag these wicked men away like sheep to be slaughtered! Appoint a time when they will be killed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herren, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine tanker!
1Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du kjenner meg.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; langt borte fra kjenner du min tanke.
3Du gransker min ferd og mitt leie, alle mine veier kjenner du.
4Før ordet er på tungen min, Herre, vet du det helt og fullt.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du holder din hånd over meg.
1Rettferdig er du, Herre, når jeg fører sak mot deg; likevel vil jeg tale med deg om rett: Hvorfor lykkes de urettferdiges vei? Hvorfor lever alle de troløse trygt?
2Du har plantet dem, også de har slått rot; de går fram og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres hjerte.
18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
3Du har prøvd mitt hjerte, du har gransket meg om natten, du har lutret meg og finner ingenting; jeg har satt meg fore at min munn ikke skal synde.
22La skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
23Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.
2Prøv meg, Herre, og undersøk meg, prøv mine nyrer og mitt hjerte.
3Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt.
15Du vet det, Herre. Kom meg i hu og ta deg av meg! Ta hevn for meg på dem som forfølger meg. Riv meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg bærer spott for din skyld.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.
16Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.
20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem slik du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mange er mine sukk, og mitt hjerte er sykt.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.
3Redd meg fra dem som gjør urett, frels meg fra blodtørstige menn.
28Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvordan du raser mot meg.
59Du har sett min urett, Herre; døm min sak!
60Du har sett all deres hevn, alle deres planer mot meg.
4Så sier Herren, min Gud: Vær hyrde for flokken som er bestemt for slakt.
7Jeg hater dem som holder seg til tomme guder, men jeg stoler på Herren.
5Flere enn hårene på hodet mitt er de som hater meg uten grunn. Tallrike og sterke er mine fiender, de som vil utslette meg med løgn. Det jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake.
10Jeg, Herren, ransaker hjertet og prøver nyrer, for å gi hver og en etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.
22Du har sett det, Herre, vær ikke taus! Herre, vær ikke langt borte fra meg.
16Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv.
27Jeg kjenner din sittende, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.
6Vis deg høy over himmelen, Gud! Din herlighet over hele jorden!
21Om vi har glemt vår Guds navn og strakt ut hendene mot en fremmed gud,
22vil ikke Gud da oppdage det? For han kjenner hjertets skjulte ting.
12De omringet meg som bier; de sluknet som ild i torner. I Herrens navn hogg jeg dem ned.
13Du støtte meg hardt for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
9Herren dømmer folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og min uskyld, som gjelder meg.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlapp; de har gjort det lodd jeg har kjær, til en øde ørken.
4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld fører og leder du meg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.
21Da mitt hjerte ble bittert, og det stakk i mitt indre,
27Jeg har satt deg som prøver og som en festning blant mitt folk, så du skal kjenne og prøve deres vei.
6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.
13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.
41Du lot mine fiender snu ryggen til; dem som hater meg, utryddet jeg.