Klagesangene 3:11
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han har ført meg bort fra veien og revet meg i stykker, han har gjort meg øde.
Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier bort og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han ledet meg bort fra stiene og slo meg i stykker, la meg øde.
Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han lod mine Veie bortvende og huggede mig smaa, lagde mig øde.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desote.
Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
He hath marred my wayes, and broke me in peces, he hath layed me waist altogether.
He hath stopped my wayes, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He hath marred my wayes, and broken me in peeces, he hath layde me waste altogether.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
My ways He is turning aside, and He pulleth me in pieces, He hath made me a desolation.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
By him my ways have been turned on one side and I have been pulled in bits; he has made me waste.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
He has obstructed my paths and torn me to pieces; he has made me desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han førte meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys.
3Gang på gang vender han sin hånd mot meg hele dagen.
4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.
5Han bygde en voll mot meg og omringet meg med galle og møye.
6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.
7Han har murt meg inne så jeg ikke kommer ut; han gjorde mine lenker tunge.
8Selv når jeg roper og skriker om hjelp, stenger han for min bønn.
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
10Som en bjørn ligger han på lur for meg, som en løve i skjul.
12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.
13Han lot piler fra koggeret sitt trenge inn i mitt indre.
9I sin vrede river han meg i stykker og hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende hvesser øynene mot meg.
10De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.
11Gud overgir meg til en urettferdig, han kaster meg i hendene på de onde.
12Jeg var i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken og slo meg i stykker; han satte meg opp som mål for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.
14Han bryter meg ned, brudd på brudd; som en kriger stormer han mot meg.
13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.
14Åket av mine overtredelser ble bundet ved hans hånd; de er flettet sammen, de steg opp på min nakke. Han lot min kraft svikte; Herren ga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg imot.
8Han har stengt min vei, så jeg ikke kommer forbi; over mine stier legger han mørke.
9Han har revet av meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.
10Han river meg ned på alle kanter, så jeg må gå; han rykker opp mitt håp som et tre.
11Hans vrede er tent mot meg, han regner meg som en av sine fiender.
15Han mettet meg med bitterhet, lot meg drikke malurt til overmål.
16Han knuste tennene mine med grus, han dekket meg med aske.
17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele min krets.
3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.
4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.
11For han har løst min streng og plaget meg; de har kastet tøylene fra seg foran meg.
12På min høyre side reiser pøbelen seg; de skyver føttene mine bort, de bygger voller mot meg, til min ulykke.
13De river opp min sti; de fremmer min undergang, uten at noen hjelper dem.
14Som gjennom et vidt brudd stormer de inn; under ødeleggelsens bulder ruller de fram.
10Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.
11Han setter føttene mine i blokken, han vokter alle mine veier.
13Mine brødre har han drevet langt bort fra meg; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
53De satte en stopper for mitt liv i brønnen, og de kastet stein på meg.
2Herren, min Gud, hos deg tar jeg min tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg!
3Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt.
13Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg.
6så vit da at Gud har gjort meg urett og omringet meg med sitt nett.
11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg og grip ham, for det finnes ingen som berger.»
13Mange okser omringer meg, Basans sterke omkranser meg.
14De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.
15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
6Han har gjort meg til et ordtak blant folkene; jeg er blitt en som de spytter i ansiktet.
17Han knuser meg med storm og mangedobler mine sår uten grunn.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.