Salmenes bok 71:11

Norsk lingvistic Aug 2025

De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg og grip ham, for det finnes ingen som berger.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 7:2 : 2 Herren, min Gud, hos deg tar jeg min tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg!
  • Sal 3:2 : 2 Herre, hvor mange er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.
  • 2 Krøn 32:13-14 : 13 Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å berge sitt land fra min hånd? 14 Hvem blant alle disse folkeslagenes guder som fedrene mine har viet til utslettelse, var i stand til å berge sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne berge dere fra min hånd?
  • Sal 37:25 : 25 Ung var jeg, nå er jeg blitt gammel, men jeg har ikke sett en rettferdig forlatt eller hans barn tigge etter brød.
  • Sal 37:28 : 28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine trofaste. De blir bevart for alltid, men de ondes ætt blir utryddet.
  • Sal 41:7-8 : 7 Kommer noen for å se meg, taler han tomme ord; hans hjerte samler ondskap for seg, og når han går ut, snakker han om det ute. 8 Alle som hater meg, hvisker sammen mot meg; de tenker ut det som er ondt mot meg.
  • Sal 42:10 : 10 Jeg sier til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sørgeklær, under fiendens undertrykkelse?
  • Sal 50:22 : 22 Legg merke til dette, dere som glemmer Gud, ellers river jeg dere i stykker, og ingen redder.
  • Dan 3:15 : 15 Nå, hvis dere er rede, så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle slags instrumenter, fall ned og tilbe bildet som jeg har gjort. Men hvis dere ikke tilber, blir dere i samme stund kastet i den brennende ildovnen. Hvem er da den gud som kan fridde dere ut av min hånd?
  • Matt 27:42-43 : 42 'Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. Han er Israels konge; la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham.' 43 'Han har satt sin lit til Gud; la ham nå fri ham, om han vil ha ham. For han har sagt: Jeg er Guds Sønn.'
  • Matt 27:46 : 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lema sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
  • Matt 27:49 : 49 Men de andre sa: 'La oss se om Elia kommer og frelser ham.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    9Kast meg ikke bort i alderdommens tid; når min kraft svikter, forlat meg ikke.

    10For mine fiender sier om meg; de som står meg etter livet, rådslår sammen.

  • 78%

    12Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!

    13La dem som står meg etter livet, bli til skamme og gå til grunne; la dem som søker min ulykke, bli dekket av spott og skam.

  • 1For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David.

  • 11Gud overgir meg til en urettferdig, han kaster meg i hendene på de onde.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 2Herre, hvor mange er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.

  • 21De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg søker det gode.

  • 75%

    1Gi meg rett, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk! Fri meg fra en svikefull og urettferdig mann.

    2For du er min tilflukt, Gud. Hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg under fiendens undertrykkelse?

  • 11Til deg ble jeg overlatt fra mors liv; fra min mors liv har du vært min Gud.

  • 4Når min ånd blir kraftløs i meg, kjenner du min sti. På den stien jeg går, har de skjult en felle for meg.

  • 1Til korlederen. Av David. Til påminnelse.

  • 11Han sier i sitt hjerte: «Gud har glemt; han har skjult ansiktet sitt, han ser det aldri.»

  • 46Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lema sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'

  • Sal 7:1-2
    2 vers
    74%

    1En klagesang av David, som han sang for Herren om ordene fra Kusj, benjaminitten.

    2Herren, min Gud, hos deg tar jeg min tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg!

  • 73%

    3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.

    4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • 73%

    9Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; kast meg ikke, forlat meg ikke, du, min frelses Gud.

    10For om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.

  • 21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.

  • 73%

    9Om dagen sender Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

    10Jeg sier til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sørgeklær, under fiendens undertrykkelse?

  • 5om jeg har gjort ondt mot en som var i fred med meg, eller plyndret min fiende uten grunn,

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.

  • 3Gud, frels meg ved ditt navn, gi meg rett ved din kraft.

  • 34Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eloï, Eloï, lama sabaktani? – det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

  • 10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»

  • 22Han kaster seg over ham uten å spare; fra hans hånd flykter han i vill flukt.

  • 11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem vil lede meg til Edom?

  • 72%

    7Men jeg er en mark og ikke en mann, spott for mennesker, foraktet av folket.

    8Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppen, de rister på hodet.

  • 22Hvorfor forfølger dere meg som Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?

  • 3Redd meg fra dem som gjør urett, frels meg fra blodtørstige menn.

  • 15Men jeg stoler på deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.

  • 4Min Gud, berg meg fra den ugudeliges hånd, fra grepet til en urettferdig og en undertrykker.

  • 19De deler mine klær mellom seg, og om min kappe kaster de lodd.

  • 13Mine brødre har han drevet langt bort fra meg; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.

  • 16Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv.

  • 13De river opp min sti; de fremmer min undergang, uten at noen hjelper dem.

  • 42De ropte om hjelp, men det var ingen frelser; til Herren – men han svarte dem ikke.

  • 6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.

  • 26La leiren deres bli øde, ingen må bo i teltene deres.

  • 3Gi akt på meg og svar meg! Jeg flakker rastløst i min klage og må jamre.

  • 11Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud.

  • 13Jeg er glemt fra hjertet som en død; jeg er blitt som et knust kar.

  • 6Jeg roper til deg, Herre, jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

  • 13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.