Salmenes bok 69:20
Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.
Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.
Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.
Vanære har knust mitt hjerte, og jeg er syk av sorg; jeg ventet på medlidenhet, men det var ingen, og på trostere, men fant ingen.
Du vet om min skam, min ydmykelse og min fornedrelse; all min motstand er foran deg.
Spotten har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg håpet på medfølelse, men fant ingen; trøstere, men fant ingen.
Hån har knust mitt hjerte, og jeg er tung til sinns; jeg lette etter noen som kunne vise meg medfølelse, men det var ingen, og ingen kunne trøste.
Du kjenner min vanære, skam og skamfert; alle mine motstandere er for deg.
Du kjenner min vanære, min skam og ydmykelse. Alle mine motstandere er for dine øyne.
Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
Vanæren har knust mitt hjerte, og jeg er fylt med sorg; jeg søkte etter noen som ville vise meg medfølelse, men fant ingen, og etter trøstere, men jeg fant ingen.
Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
Du kjenner min vanære, min skam og mine ydmykelser; alle mine motstandere står foran deg.
You know my reproach, my shame, and my disgrace; all my adversaries are before you.
Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine fiender er foran deg.
Du, du veed min Forhaanelse og min Skam og min Skjændsel; alle mine Modstandere ere for dig.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.
Hån har brutt mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen som ville vise medfølelse, men det var ingen, og etter trøsteren, men jeg fant ingen.
Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness; and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.
Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen.
Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er tynget av sorg; jeg søkte noen å synes synd på meg, men det var ingen; og etter trøstere, men jeg fant ingen.
Mitt hjerte er knust av fornærmelser, jeg er full av sorg; jeg søkte noen til å ha medlidenhet med meg, men fant ingen; jeg hadde ingen til å trøste meg.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: And I looked for some to take pity, but there was none; And for comforters, but I found none.
Reproach hath broken{H8804)} my heart; and I am full of heaviness{H8799)}: and I looked{H8762)} for some to take pity{H8800)}, but there was none; and for comforters{H8764)}, but I found{H8804)} none.
Thou knowest my reprofe, my shame & my dishonor: my aduersaries are all in thy sight.
Rebuke hath broken mine heart, and I am full of heauinesse, and I looked for some to haue pitie on me, but there was none: and for comforters, but I found none.
Reproofe hath broke my heart a peeces, I am full of heauinesse: I loked for some to haue pitie on me, but there was none, and for some that shoulde comfort me, but I coulde fynde none.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked [for some] to take pity, but [there was] none; and for comforters, but I found none.
Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness. I looked for some to take pity, but there was none; For comforters, but I found none.
Reproach hath broken my heart, and I am sick, And I look for a bemoaner, and there is none, And for comforters, and I have found none.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: And I looked for some to take pity, but there was none; And for comforters, but I found none.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: And I looked for some to take pity, but there was none; And for comforters, but I found none.
My heart is broken by bitter words, I am full of grief; I made a search for some to have pity on me, but there was no one; I had no comforter.
Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness. I looked for some to take pity, but there was none; for comforters, but I found none.
Their insults are painful and make me lose heart; I look for sympathy, but receive none, for comforters, but find none.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hån har knust mitt hjerte, og jeg er syk. Jeg ventet på medynk, men det kom ikke, på trøstere, men jeg fant dem ikke.
19Kom nær til mitt liv og løskjøp det; fri meg for mine fienders skyld.
9Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner.
10For iver for ditt hus har fortært meg, og spott fra dem som spotter deg, har falt på meg.
11Jeg gråt og fastet; det ble til spott for meg.
20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem slik du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mange er mine sukk, og mitt hjerte er sykt.
4Når min ånd blir kraftløs i meg, kjenner du min sti. På den stien jeg går, har de skjult en felle for meg.
7La ikke dem som håper på deg, bli til skamme for min skyld, Herre, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!
18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.
3Jeg har sunket ned i dypt søle, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dype vann, strømmen skyller over meg.
8For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.
4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.
19Alle i min fortrolige krets avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
20Mine venner spotter meg; mitt øye feller tårer til Gud.
22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
19Ve meg for mitt brudd! Uhelbredelig er mitt sår. Men jeg sa: Ja, dette er min plage, og jeg må bære den.
9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på åpent sted.
10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.
11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
15Men da jeg snublet, jublet de og samlet seg; de samlet seg mot meg, slandrere som jeg ikke kjente. De rev og tidde ikke.
6Til deg ropte de og ble berget; de stolte på deg og ble ikke til skamme.
7Men jeg er en mark og ikke en mann, spott for mennesker, foraktet av folket.
21Da mitt hjerte ble bittert, og det stakk i mitt indre,
25Jeg er blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.
9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
14De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.
15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
3Allerede ti ganger har dere gjort meg til skamme; uten skam går dere hardt fram mot meg.
6Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.
1For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David.
50Hvor er dine første miskunner, Herre? Du har jo svoret til David i din trofasthet.
17For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når min fot vakler, opphøyer de seg mot meg.
25Gråt jeg ikke over den som hadde en hard dag? Var ikke min sjel bedrøvet over den fattige?
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er enslig og hjelpeløs.
11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg og grip ham, for det finnes ingen som berger.»
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
14Mine nærmeste har sviktet, og mine fortrolige har glemt meg.
10De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.
3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.
14Jeg ble til latter for hele mitt folk, deres spottesang hele dagen.
26La leiren deres bli øde, ingen må bo i teltene deres.
12Ødeleggelser er i dens midte, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.
9Han har revet av meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.